Skattejakt
- Jeg hadde akkurat måka løs noe torv. Og da jeg ristet av jorda, så jeg pilspissen. Det var bare helt utrolig, sier Torild Andersen, som bor på Bakken ved Fiskevågvatn, like sør for Rognan sentrum.

- Jeg hadde prata med ungene om at det ikke hadde vært gravd i jorda akkurat der på over hundre år, så kanskje vi ville finne en skatt...Og det gjorde vi jo, slår Torild Andersen fast.

Det eneste skåret i gleden er at familien ikke fikk beholde skatten litt lengre - for å la venner og kjente få holde den i hånda. Spydspissen ble sendt til Tromsø museum, hvor også bestefarens steinalderfunn befinner seg.

- Jeg skjønner jo godt at de er redd for å miste den, sier Torild Andersen.

Ikke boplass
Gjennom tidene er det gjort vel ti funn av enkeltgjenstander fra steinalderen i Saltdal, i tillegg til de tre boplassene på Storjord, i Vassbotn og ved Kvitbergvatnet. Men arkeolog Jan-Ivar Trones tviler på at Bakken har vært noen steinalderboplass. Bakken lå nemlig under vann for 5000 år siden.

- Spydspissen kan være fraktet av Saltdalselva som stadig har skiftet leie, eller den kan være kastet på havet i steinalderen, etter at den ble ødelagt. Den kan også ha blitt fraktet hit av folk i nyere tid. Kanskje har den kommet med jord som har blitt fraktet hit, eller den er funnet andre steder og mistet på nytt på Bakken, sier Jan-Ivar Trones, som ikke regner med å få svar på akkurat det.

Sjeldent
Arkeologen regner spydspissen som et sjeldent bidrag til den eldre delen av kulturhistorien som vi vet nokså lite om. Fortsatt var det fangst og samling som preget levemåten, men befolkningen hadde delvis faste boplasser, og tilbragte antakelig deler av året i Saltdal.

Spydspissen er laget av skifer, og er nokså stor i forhold til tilsvarende spydspisser. Jan-Ivar Trones tenker seg derfor at den har vært brukt i jakten på større vilt.

- Er det mer å finne i distriktet?

- Ja, det er det helt sikkert. Det er gjort veldig lite av sånne undersøkelser i Saltdal, sier Jan-Ivar Trones, som tror at områdene ved utløpet av Botnelva og ved Balvatnet er spesielt interessante.

Forfedre
Selv om flertallet av steinalderfunnene i Nordland er gjort langs kysten, tyder alle funnene på den andre siden av grensen på at det også finns mange spor etter våre tidlige forfedre i de indre bygdene.

Jan-Ivar Trones er svært glad for tips fra publikum som tror de har funnet gamle ting.

- Slike funn er viktige for oss. Det hjelper oss å se helheten i tidligere samfunn, sier Jan-Ivar Trones, som oppfordrer folk til å melde fra til lokale kulturvernmyndigheter, fylkeskommunen eller Tromsø Museum.

Har Torild Andersen og resten av familien fått blod på tann?

- Nei, det har ikke vært så mye graving. Noe slikt får man nok bare oppleve en gang. Og neste gang er det vel barnebarnas tur, ler hun.