Notater : Fikk namn etter sin 8 år tidligare avdøde morfar, Biskopen. På Bergens Skole brukte han namnet "Ludovicus Christophori" - 19 år gammal blei han immatrikulert som Student ved Københavns Universitet den 24. Juli 1676, på ein og same dag som sin 2 år yngre bror Otto. Etter å ha studert ved akademiet ei tid, vendte han så tilbake til si heimbygd. Eit halvt år etter at faren døyde, våren 1680 oppfordra soknepresten til Vik i Ytre Sogn, magister Iver Erikssøn Leganger, om at han måtte søke om å bli tilsatt som sokneprest etter sin død. Han sendte så inn sin søknad om å bli anset som kapellan til same Viks prestegjeld med Kongeleg løfte om succession etter Hr. Leganger. - Søknaden er datert Bergen 17. Mai 1680, og Supplikanten - "fattige Studiosus Ludovig Christopherssøn" - ber, att hans Kongelege. Majestet vil ham "til Wigs Capellanies Betienelse och Succession efter Sogne Præstens dødelige affgang med Sit Høy Kongl. benaadings breff mildesten begafve", ettersom han "till saadant underdanigsten at anholde om, er tillskyndet aff Sogne Præsten Hr. Iffuer Ericgssen, senest ved hans Missive af dato d. 6 Maj 1680". - Biskopen, Nils Envoldssøn Randulf, vitnar i sin Erklæring, at "Supplicantens Andragende bestaar udi Sandfærdighed" og tilfører om søkaren, at der "om ham er foerhaabning, baade formedelst Hans Gaffuers oc anden Skickeligheds skyld, at Han skal vorde baade Meenigheden saa oc Sognepræsten udj Hans tiltrædende Alderdom oc Swaghed tienlig oc bequem". Då søknaden - etter å ha vært innstilt også av Statholdaren (U. F. Gyldenløve) og av kanselliet - blei den anbefalt ved Knogeleg opent Brev av 17. Juni 1680, knytet til Expectance-Bevillingen dei vanlege krava, at ny søknad skulle framsettas, når kallet i si tid blei ledig, og søkaren, - som, efter som vi har sett, ennå i 1680 berre var "Studiosus", - måtte avlegge Examen, før han kunne tiltre sin stilling som prest. I de første fire år, han var kapellan til Vik, levde "Hr. Ludovig" ugift og hadde utan Tvil, - som alminnelig skikk og bruk var, - "Kost og Kammer" i prestegarden. Omtrent på same tid som sit ekteskap (1684) går ein også ut frå at hadde flytta til garden "Hove" i Vik, som var ein svær eigedom (Skyld: 8 1/2 L¢b, 18 mark smør og 8 1/2 hud). I året 1686 må ein gå ut frå at "Hr. Ludovig" hadde berre ein mindre part, og som han seinare litt etter litt tilkjøpte seg denne i helleik. I ei lang rekke av år budde Ludvig Munthe på Hove gard som kapellan og "Vice-Pastor". Først da hans 73-årige svigerfar, magister Iver, i året 1702 gjekk av ved dødsfallet (eller kanskje nokre månader tidligare) tiltredde Munthe - i samsvar med brev av 17. juni 1680 og 10. februar 1700 blei det meddelte ved kongeleg tilsetting - Viks kald som "verkelig" sokneprest og dei flytta då til prestegarden. Mot slutten av det same året mista han sin hustru Karen Leganger. Hun døyde på Viks prestegard den 10. desember 1702, ennå ikkje 36 år gammal, og hun etterlét seg Munthe som enkemann med mange born, som då ennå ikkje var vaksne, men de fleste i spedbarnsalderen. Fem kvartal seinare fikk desse borna ei stemor i Dorothea Blix. Etter at hennes pleiefar, Hr. Jens døyde i 1688, - er hun truleg kommen i huset hos sin einaste bror, fogd i Ytre Sogn Hans Blix, som første gang hadde vært gift med Ludvig Munthes søster Elisabeth. At Hr. Ludvig blei kjent med sin andre hustru i svogeren Foged Blix's hus, synes å være rimelig å tru. Ein må også tru at hans bryllaup har stått hos Blix på "fogdgarden Flesje" i Leikangers Prestegjeld. Sikkert er det i kvert fall, at Hr. Ludvig Munthe og Dorothea Blix blei vigd i den nærliggande Tjugum Kyrkje den 9. april 1704. Dette siste ekteskap var barnlaust.
|