|
| Info om Bodø. Bodø tilhørte Salten fogderi. Bodø Prestegjeld: Bodø Sogn og Strømmen Sogn. Folden Prestegjeld: Kjerringø Sogn og Nordfolden Sogn. Skjerstad Prestegjeld: Skjerstad Sogn. (De østligste gårdene Mjønes, Vågan og Naurstad, tilhørte Skjerstad sogn). I 1589 hadde Salten prestegjeld 3 kirker og 1 korshus betjent av 3 prester. Den ene presten betjente Bodø (Bodin) hovedkirke, den andre Skjerstad kirke, og den tredje var residerende kapellan til Rørstad kirke og Kjerringøy korshus. De tre kapellaniene i prestegjeldet ble ved reskript 8.6.1770 gjort om til pastorater, slik at Rørstad (Folda), Skjerstad og Saltdal ble egne prestegjeld. Det gjenværende Bodø prestegjeld besto til 1884 av ett sokn. Ved kgl.res. 30.8.1884 ble prestegjeldet delt i to sokn, Bodø landdistrikt og Bodø kjøpstad, med landsoknet som hovedsokn. Kgl.res. 6.6.1885 tillot å oppføre ny kirke på Vindmøllebakken for Bodø kjøpstad, og det skulle anlegges en gravplass for byen på et 139 ar stort jordstykke som var innkjøpt i Breivika. Bodø kirke ble innviet 6.1.1888. Kgl. res. 13.7.1885 tillot å bygge Saltstraumen kapell på gården Knaplund til bruk for beboerne på sørsida av Saltfjorden. Ved kgl.res. 15.11.1890 ble Straumen anneks opprettet fra 1.1.1891 med Saltstraumen kapell som soknekirke. Kgl.res. 31.12.1896 nedla fra 1.1.1897 kallskapellaniet, som var opprettet ved kgl.res. 28.8.1886, og Bodø prestegjeld ble delt i to soknekall. Hovedsoknet, som besto av Bodø landdistrikt, og Straumen sokn skulle heretter utgjøre Bodin prestegjeld, og Bodø by skulle utgjøre Bodø prestegjeld. Det ble opprettet et residerende kapellani i Bodin ved kgl.res. 3.1.1902. Kgl.res. 16.9.1903 tillot å vigsle et kapell ved Rønvik asyl til kirkelig bruk. Kgl.res. 14.11.1908 ga lov til å innvie et forsamlingshus på Sørvær i fiskeværet Helligvær i Bodin sokn til kapell. Helligvær kapell skulle ha 8 gudstjenester årlig. Soknepresten og res. kap. ble ved kgl.res. 18.2.1910 pålagt å møte 1 gang hver årlig på hjelpekirkegården på gården Seivåg og fattiggården Skagen i Straumen sokn for å forrette jordfesting. Ved kgl.res. 23.8.1968 ble Straumen sokn og tilstøtende områder i Bodin sokn utskilt som Straumen prestegjeld. Senere er prestegjeldsnavnet endret til Saltstraumen. Kjerringøy prestegjeld ble nedlagt og lagt til Bodin prestegjeld. Ved kgl.res. 22.6.1984 ble Rønvik prestegjeld opprettet ved at Kjerringøy sokn og et nytt Rønvik sokn ble utskilt fra Bodin. Hvert prestegjeld skulle ha to prester. Bodø by ble eget prestegjeld ved deling av det gamle Bodø prestegjeld ved kgl.res. 31.12.1896. Bodø landsokn (hovedsoknet) og Straumen sokn ble Bodin prestegjeld, og Bodø kjøpstad ble Bodø prestegjeld. Byens kirke var innviet 6.1.1888. Ved kgl.res. 29.8.1952 ble Sør-Hålogaland bispedømme opprettet med Bodø kirke som domkirke. Fra 1.10.1952 skulle de 4 prestegjeldene i Bodø prosti, Bodø, Bodin, Kjerringøy og Folda, ifølge kgl.res. 3.10.1952 utgjøre Bodø domprosti som skulle være knyttet til Bodø sokneprestembete. I 1589 hørte Kjerringøy inn under Salten prestegjeld, og det var et korshus der. Ved kgl.res. 24.9.1883 ble gårdene Vettøya og Brænsund overført fra Rørstad hovedsokn i Folda prestegjeld til Kjerringøy anneks. Kjerringøy prestegjeld ble opprettet ved kgl.res. 31.12.1886 med virkning fra 1.1.1887, da Kjerringøy sokn ble utskilt fra Folda prestegjeld. Ved kgl.res. 23.8.1968 ble Kjerringøy prestegjeld nedlagt og området overført til Bodin prestegjeld som Kjerringøy sokn. |
| Win-Family v.6.0 | Webmaster -------- Homepage | 06 Mai 2005 |