SPØRSMÅL om Marxisme, sosialisme og kommunisme.
OG SVAR om Marxisme, sosialisme og kommunisme.

Spørsmålet!

Som førstegangsvelger til våren, er jeg interessert i å få utdypet noen punkter i NKPs politikk. Jeg håper det er mulig å få svar på (noen av) disse spørsmålene:

a) medfører det riktighet å kalle kommunismen for et økonomisk system FRAMFOR et politisk?

Mange vanlige folk er jo skremt av den politikken tidligere såkalte sosialiststater har ført, ikke først og fremst! av det økonomiske systemet - kanskje kan fokus på det økonomiske gjøre folks "redsel" for kommunisme mindre?!)

b) hvordan stiller NKP seg i forhold til monarkiet i Norge?

(Jeg fant ikke noe om dette i prinsipprogrammet - men dette er et viktig punkt for meg. Er NKP for opprettelsen av en norsk republikk? Hvis ja, skal vi ha en president etter amerikansk/russisk mønster eller en president uten reell makt (som f.eks. i Latvia)? - Jeg gjør det bare helt klart at min stemme ikke går til NKP hvis man er for å gi én person så mye makt som i USA/Russland. Jeg ser forøvrig ingen vettug grunn til å fjerne kongen.)

c) har NKP gått offentlig ut og fordømt det som skjedde i kommunismens navn i Øst-Europa? Jeg mener, har NKP virkelig tatt avstand fra SSSR og lignende sosialistregimer pga mangel på demokrati og ikke minst overgrep mot sivilbefolkningen?

I prinsipprogrammet står følgende:

(Det sosialistiske verdenssystemet kom til å omfatte over 30 land med omlag 1,5 milliarder mennesker. Under et intenst press fra den kapitalistiske verden, med intervensjonskriger fra starten av, handelsboikott, organisert sabotasje og eterkrig, stivnet regimene til. Bl.a. derfor og på grunn av arven fra det gamle autoritære tsar-samfunnet kom ikke de humane og demokratiske sosialistiske prinsippene til full utfoldelse i SU og landene i Øst-Europa. Dette var en av årsakene til sosialismens sammenbrudd i disse landene. Den toppstyrte formen for sosialisme viste seg å være ute av stand til nødvendig demokratisk fornyelse.)

Tar NKP avstand fra den "toppstyrte formen for sosialisme"? (Jeg regner egentlig dette som en selvfølge, men vil gjerne ha det svart på hvitt. Styreformen er ikke akkurat demokratisk.) - En ting til: Jeg har understreket en setning og mener bestemt at ordet "full" burde vært strøket. Slik det står nå, får jeg et inntrykk av at NKP prøver å bagatellisere mangelen på humanisme og demokrati.

d) dette er et avsnitt i prinsipprogrammet jeg stusset over:

Den sosialistiske omformingen krever at det borgerlige byråkratiske statsapparatet avvikles. Det erstattes med organer som tjener sosialismen. Statsapparatet står under det arbeidende folks kontroll. Er dette et gufs fra fortiden? I hvert fall setter jeg et spørsmålstegn ved setningen jeg har understreket. Jeg er enig i at mye av byråkratiet kan kuttes på mange måter, men å opprette "organer som tjener sosialismen" og "statsapparatet står under det arbeidende folks kontroll" høres for meg litt vel "sovjetisk" ut!

e) til slutt ville jeg sette pris på å få utdypet NKPs holdning til privatskoler.

Hva mener partiet om Steinerskolene? Er NKP for en offentlig skole som skal være obligatorisk for alle? - Både nazister og "kommunister" har jo tidligere uttrykt avsky for en skole som ikke er statskontrollert?

Håper ikke det blir altfor mye bry for dere å gi meg svar i hvert fall på noen av spørsmålene mine.

Med vennlig hilsen Sondre Båtstrand - en potensiell velger

Svaret!

Jeg skal sterkt forsinket prøve å svare på spørsmålene dine.

a. Det er umulig å skille et fremtidig kommunistisk politisk samfunnssystem med dets økonomiske grunnlag. De vil være to sammenhengende sider av samme sak, som snabelen og halen til en elefant. Å si så mye om kommunismen i dager nærmest umulig fordi systemet ligger så langt inne i fremtiden. Det er langt lettere å snakke om sosialismen selv om ikke det heller er helt enkelt etter at førsøkene på å bygge sosialismen i Øst-Europa, særlig Sovjetunionen, brøt sammen.

b. Vi er for å fjerne monarkiet, men har ikke tatt presis stilling til nøyaktig hvilken form det skal erstattes med. Det jeg kan si er at vi i prinsippet er for at folket i frie valg skal velge sine ledere. Monarkiet er en etterlevning etter et føydalt samfunnssystem som historien har lagt bak seg.

c. Du ser jo selv det som står i programmet om ”toppstyrt sosialisme”. Å ta avstand fra det betyr i praksis at vi ikke ser denne formen som hensiktsmessig i oppbygningen av sosialismen. Vi ønsker ikke å forsvare overgrep som er begått mot befolkningen i sosialismens navn. Hva som er et virkelig demokrati er ikke noe enkelt spørsmål og kan i hvert fall ikke reduseres til spørsmålet om retten til fri valg hver fjerde år. For eksempel er spørsmålet om demokrati på arbeidsplassen og den demokratiske kontrollen over de store kapitalene spørsmål som i vårt borgerlig demokratiske system ikke omfattes av demokratiet. Dermed er dette spørsmålet (demokratispørsmålet) i praksis i vårt samfunnstystem redusert til hvem som skal velges hver fjerde år for å forvalte kapitalismen som system. Hvis systemet ble truet ved valg av for eksempel kommunistpartier med stor oppslutning, ville maktapparatet bli brukt for å sette demokratiet ut av spill, slik tilfellet var i Spania på 30-tallet eller i Chile på 70-tallet. Vi har ingen illusjoner om dette systemet (kapitalismen), men tror at det er mulig med en fredelig overgang til sosialismen under gitte betingelser hvis oppslutningen fra folket er stor nok. I kortform vil jeg si det slik: Vi beholde alt som er reelle demokratiske spirer i vårt nåværende system og utvide og utdype disse til alle områder i samfunnslivet. Vi er imot enhver form for mindretallsstyre.

d. Hvorfor du reagerer på den setningen forstår jeg ikke helt. Hvis du er uenig i at vanlige lønnstagere, dvs flertallet av befolkningen, skal ha den avgjørende innflytelsen i samfunnet i kraft av sitt antall (flertall) har du ingen grunn til å slutte deg til oss. Da skilles våre veier ved dette punkt. Men hvis du er enig i at flertallet skal bestemme (”det arbeidende folks kontroll”) også over de store kapitalene, slik tilfellet ikke er i dag, da kan vi fortsatt bli enige. Vi ser det slik at det er spørsmålet om makten som er politikkens grunnspørsmål, altså hvem som har makten. Og maktens kjerne er den økonomiske makten, altså hvem bestemmer over kapitalene?! I vårt samfunn er det Røkkene, Heyerdahlene og alle de andre storkapitalistene, ikke minst den internasjonale (multinasjonale) kapitalen. De har laget sitt eget system som forvalter – tar vare på – makten deres, det borgerlige statsapparatet, administrasjonssystemet osv. Nå bygges dette systemet ut til overnasjonalitet (EU) fordi de nasjonale grensene hindrer de store kapitalenes vekst. Dette systemet er laget for kapitalen og må erstattes med et annet når kapitalen blir gjort til folkets kapital (sosialismen). At du reagerer på setningen fordi den minner deg om Sovjetisk retorikk er en annen sak og egentlig uviktig i denne sammenheng.

e. Vi er for en offentlig skole for alle. Vi er for prinsippet at alle skal ha lik rett og mulighet til den samme utdanningen uansett foreldres posisjon, økonomi, utdannelse og for eksempel religion. Vi vil ha religionen ut av skolen og ha inn fag som fremmer en kritisk, demokratisk og humanistisk grunnholdning hos alle. Vi har ikke tatt stilling til for eksempel Steinerskolen, men uten at jeg vet hva vi vil mene om den vil jeg si at jeg tror at vårt parti vil være skeptisk til privatskoler. På den andre siden vil jeg si for min egen del at hele samfunnsutviklingen peker mot en langt mer fleksibel holdning til skole og utdanning en det vi tenkte oss for bare få år tilbake (for eksempel den nye teknologien med data og lyd og billedoverføring.) Vi er for en obligatorisk skole for alle. Foreldre skal ikke ha muligheten å velge bort utdanning til barna sine. For å sikre at likhetskravet blir overholdt og at ikke lokale økonomiske ulikheter skal skape for stor forskjeller mellom elevene tror jeg at staten fortsatt en tid fremover må regulere samfunnets utdanningssystem.

Knut Lindtner

Leder NKP i Nordland

Hei!

Dette var interessant lesning! Særlig interessant var det å lese det du skrev om demokratiet.

Jeg må ha uttrykt meg litt uklart, for selvsagt er jeg enig i at statsapparatet skal være under det arbeidende folks kontroll, når dette er ensbetydende med at flertallet skal regjere!

Jeg er takknemlig for at du har tatt deg tid til å svare så omfattende på spørsmålene mine!

Sondre

Spørsmålet!

Hei,

tenk deg at NKP hadde fått størst oppslutning etter valget. Hva ville skjedd?

Hvordan ville regjeringen blitt?

Hvordan ville deres system fungert i Norge?

Hva må man gjøre for at dette skal bli mulig?

Prøv å svar på mest mulig :)

Stian

PS Hva var oppslutningen i prosent etter sist valg for NKP?

Svaret!

1.Hvis vi fikk stor nok oppslutning til å nærme oss dem politiske makten ville sterke krefter i Norge og internasjonalt arbeide for å oppheve alle demokratiske prosesser og institusjoner for å stoppe oss for enhver pris.
2.Dette er en helt hypotetisk situasjon som det nesten er umulig å svare på. Selvsagt ville store politiske og samfunnsmessige endringer ha skjedd i forkant. Det er disse som ville ha muliggjort en så stor oppslutning for oss. Hvilke utslag disse ville hå fått på ulike områder i samfunnslivet er det umulig å forestille seg i dagens situasjon.
Men hvis jeg skal gjøre det i dag (helt hypotetisk) vil jeg forestille meg en bred demokratisk sammensatt regjering (av en rekke demokratisk innstilte partier) for å sikre nødvendig oppslutning om store demokratiske reformer, særlig m.h.t. økonomien, eller den økonomiske makten i Norge. 3.Jeg tror et slikt system ville fungert bedre for folk flest enn det vi har nå, men dårligere for rikfolk enn det nåværende system.
4.Vi må organisere oss bedre og øke vår oppslutning vesentlig sml. med dagens situasjon. Det er en rekke forutsetninger som jeg ikke orker å ta opp her som må forligge for at dette skal kunne skje.
5.Oppslutningen om NKP ved siste valg var mellom 0,1 og 0,2 prosent hvis jeg ikke husker feil. Ved skolevalgene tror jeg vi fikk 0,7%. Det betyr at det oppslutningsmessig i Norge for NKP er meget langt frem og for mange utenfor vårt parti blir nok vårt prosjekt oppfattet som et luftslott, eller som helt illusorisk.

Spørsmålet!

Marx og Engels skrev det Kommunistiske manifest på bakgrunn av den industrielle revolusjon. Hvor mange industriarbeidere finnes det i dag? Kan fortelle deg at antallet er sterkt krympende. Vi lever i en annen tid, og det irriterer meg at ideologiene ikke følger med! Revolusjon vil det aldri bli, men man kan heller begynne å prate om en evolusjon. Det er mye mer realistisk!

-Ø.A.U.

Svaret!

Marx og Engels skrev ikke DET KOMMUNISTISKE MANIFEST. på bakgrunn av den industrielle revolusjon, men på bakgrunn av proletariseringen den industrielle revolusjon førte med seg.

Den industrielle revolusjonen(JAMT FØR KAPITALEN. BOK I.; av Karl Marx. ) førte til at hele økonomien i de samfunnene som gjennomgikk den endret karakter. Produksjon i samfunnet skiftet fra å i stor grad være rettet mot selvberging og en viss grad av varebytte til å bli hovedsakelig rettet mot varebyttet.
Samtidig fikk man fremveksten av en stor eiendomsløs arbeiderklasse som hadde som eneste mulige eksistensgrunnlag å selge sin egen arbeidskraft til kapitalistene.
Du påpeker som riktig er at andelen industriarbeidere har sunket dramatisk de senere årene i Norge. Men arbeiderklassen har på sett og vis blitt større. Det er svært få mennesker i Norge (eller verden for den saks skyld) i dag som har mulighet for å skaffe seg et eksistensgrunnlag uten å selge sin arbeidskraft og la andre nyte godt av merverdien av deres arbeide. Mest sannsynlig er det færre enn noen gang.
Handelsborgerskapet skrumper inn og kapitalistene blir færre og enormt mye rikere.(JAMT FØR KAPITALEN. BOK II.; av Karl Marx. OG KAPITALEN. BOK III.; av Karl Marx. )

Vel, vil mange si, store deler av den nye arbeiderklassen eier sine hus, har aksjer og penger på bok, de hevder gjerne at de egentlig ikke er arbeidere, men middelklasse.
De kan si det så mange ganger de vil, prøve å gjøre seg finere enn de er, men når alt kommer til alt er de nødt til å gå på jobb hver mandag morgen, de må be pent om lov til å få ta ut ferien sin og de stadig forhandle for å beholde sin lille bit av den merverdien de er med på å skape.
Arbeidere og funksjonærer i andre europeiske land er heldigvis ikke like borgeliggjort som sine brødre og søstre i Norge, det gir seg utslag i sterk og voksende oppsluttning om kommunistpartiene i blant annet Frankrike og Italia der kommunistene får godt over 10% av stemmene.

Tør du se utenfor EUropa og Vesten vil du fort oppdage at det er fattige eiendomsløse i hopetall, de har ingenting annet enn sine lenker å tape, de har alt å vinne.
Derfor ser man i dag at de sosialistiske/kommunistiske bevegelsene er på fremmarsj særlig i nettopp U-land.
Hvordan, når og om en sosialistisk revolusjon kommer er umulig å si, det eneste som er sikkert er at den trengs.(JAMT FØR FAMILIEN,PRIVATEIENDOMMENS og
STATENS OPPRINNELSE ; av Friedrich Engels)
Markedet og kapitalen kan ikke løse verken mat- eller miljøproblemene som verden står ovenfor. Rettferdig fordeling og sosialisme er viktige forutsetninger for å løse disse problemene.
Dagens kapitalistiske samfunn kan ikke reformeres til sosialisme, men mye kan likevel oppnås gjennom reformer. Og jo fler sosiale og demokratiserende reformer vi kan slåss frem dess større blir sannsynligheten for en fredelig og vellykket sosialistisk revolusjon.

- Marcos Amano
nestleder, NKU i Bergen

---

Spørsmålet!

Hei!

Jeg vet ikke om du kan svare på dette spørsmålet, om det i det hele tatt har noe med kommunismen å gjøre, men..

Vet du om Pol Pot hadde en sentral rolle i den kalde krigen, om noen av hans handlinger hadde noen innvirkning på noe, eller noe som helst om Pol Pot?

Mvh
Katharina Dale

Svaret!

Kjære Katharina Dale!

Du stiller eit spørsmål som er svært relevant for dagens unge menneske å få greie på. Ikkje minst fordi dei fleste norske politikarar og media har skjemt seg slik ut i denne saka at dei helst ikkje vil ha snakk om den.

Pol Pot var ein fransk-utdanna ingeniør som vart leiar for eit såkalla kommunistparti (Røde Khmer) i Kambodsja under Vietnam-krigen. I 1975 overtok Røde Khmer styret i Kambodsja.

Pol Pot påsto at han var kommunist; men i realiteten var han ekstrem nasjonalist med nazistiske trekk. Blant anna heroiserte han Kambodsjas blodige fortid. Og han levde opp til den, ved å drepe omlag 1,7 mill. av landets 7 millionar mellom 1975 og Vietnams invasjon 1978. Ut over det drap USA omkring 500 000 ved bombing før 1975, og Vestmaktenes boikott 1979-93, som Norge var med på, kosta 300 000 liv.

Vietnam greip inn og redda Kambodsja frå total katastrofe under Pol Pot i 1978/79. Her kjem den kalde krigen inn: Det var Sovjet-blokka som sto med ære og heider fordi dei fjerna Pol Pot. Men han var Kinas mann, og Kina var i konflikt med Sovjet. USA og Vesten likte det dårleg at Sovjet skulle stå med palmer i hendene i denne saka. Dei gjorde felles sak med Kina, og gjennom 15 år, frå 1978 til 1993, støtta dei Pol Pots eksilregjering. Etter kvart pressa Vesten den motvillige kongen, Sihanouk, inn i koalisjonen, enda Pol Pot hadde tatt livet av mange i hans familie. Alle hjelpesendingar til den kambodsjanske befolkninga vart kanalisert til Pol Pots mordarbande, heile tida med den norske regjeringas samtykke. Pol Pots bandar heldt seg i den nordlege delen av landet, og overlevde på tilskott frå Vesten. Som forsvar utplasserte dei ei ufatteleg mengde med miner, dei fleste fabrikert i England og USA. Desse har ført til at svært mange sivile, ikkje minst barn, er blitt lemlesta i landet.

Norge støtta Pol Pots eksilregjering heile tida i femten år. Men når nokon konfronterte dei med hans fortid, fekk dei ikkje svar. Det var for inleg. Også AKP, RV og Klassekampen støtta ivrig opp om Pol Pot. KK var i realiteten den einaste dagsavisa i Europa med eit slikt standpunkt.

Da Kambodsja endeleg slapp ut av Vestens boikott i 1993, tvinga vestlege land fram ein koalisjon som skulle vinne valet over kommunistpartiets kandidat Hun Sen. Dei vant knapt (42 mot 38%). Men koalisjonen sprakk. Ved siste val vann Hun Sen ein klar siger. Det er ganske klart at Hun Sens popularitet i eigen befolkning kjem av at han sto saman med Vietnam (og Sovjet) om å få slutt på Pol Pots massemord.

Pol Pot har samanheng med den kalde krigen på den måten at Kambodsja-politikken er Vestens store skamplett gjennom åttiåra, samtidig som den er ein stor moralsk og politisk siger for Sovjet-blokka i denne perioden. Her i Norge var det berre NKP og enkelte i SV som hadde eit ryddig forhold til Pol Pot. Alle andre parti har svin på skogen - aller mest AKP og RV.

15.02.01 Hartvig Sætra

Spørsmålet!

Hei!

Lurte på om jeg kunne få en litt utdypende forklaring på hvilken økonomisk politikk NKP tenker å gjennomføre i praksis. Skjønner at dere baserer dere på planøkonmien, som uten tvil er den mest fornuftige og framtidsrettede økonomiske utviklingen. Men er dere fullstendig imot konkurranse innad?
Hvordan besvarer NKP kritikken om at planøkonmien fører til dårlig utnyttelse av ressursene, og viser manglende evne til konkurransedyktighet og effektive løsninger ettersom staten har monopol (det var jo et faktum at industrien i Øst-Tyskland lå langt etter den i vest)?
Hvordan stiller dere dere til Gorbatsjovs markedsliberalistiske reformer på slutten av åttitallet?
Hadde vært takknemlig om jeg kunne få en klargjørelse på dette feltet.

Vennlig hilsen,
Lars

Svaret!

Hei Lars Gaupset

Takk for spørsmålene.

Først vil jeg svare helt kort på noen spørsmålene dine. Deretter gir jeg deg en litt mer utfyllende kommentar i forhold til det NKP vil gjøre i dagens Norge.

1) Planøkonomien og konkurranse
Er vi fullstendig imot konkurranse innad?
Konkurranse er i de fleste tilfeller sundt. Så vi er absolutt ikke imot konkurranse. Men hvis du tenker på konkurransen mellom ulike kapitalister på er såkalt marked, så er vi prinsipielt imot den form for konkurranse som ikke har noe annet mål en å øke kapitalistenes makt, gi de mer peng og dermed forhindre de som skapte verdiene i å få tak i sin rettmessige andel. At vi har et prinsipp betyr at vi har et langsiktig mål å overflødiggjøre den form for konkurranse. Det betyr ikke at vi i praktisk politikk ikke kan inngå kompromiss. Konkurranse med den hensikt å utvikle bedre, mer effektive og mer miljøvennlige produkter (verktøy) må stimuleres og gis vekstvilkår. Det ville være galt å hindre den. Denne type konkurranse kan ha mange former.

2) Planøkonomien og utnyttelse av ressursene
Problemer et vel ikke først og fremst dårlig utnyttelse av ressursene, men mangel på fornyelse. I gamle Sovjet og de land der man forsøkte (og fortsatt forsøker som f.eks på Cuba) å bygge sosialismen har produksjonsutstyret mye lengre levetid enn under kapitalismen. Mens kapitalismen sløser med ressursene og stadig skaper nye produkter for å vinne (eller forsvinne), vil ikke en sosialistisk økonomi ha som mål å la de enkelte bedriftene få sløse med dyrebare ressurser for at nye produkter skal utvikles. Men lang levetid på produksjonsutstyret må ikke gå på bekostning av miljøet eller ha overforbruk av energi. For å bli effektiv og såkalt konkurransedyktig, må forsking og nyskapning rettes inn mot å finne et riktig forhold mellom fornyelse, effektivitet og ressursutnytting.

3) Planøkonomien og effektivitet
Hvis vi bruker de tidligere sosialistiske land som eksempel, er det ikke vanskelig å forstå at noe var rivruskende galt i handteringen av planøkonomien. Det er, etter min mening, riktig som du påpeker at mangel på effektivitet kan spores til et tungrodd statlig maskineri/byråkrati. Men dette er ikke nødvendigvis kun et fenomen med ved sosialismen. Også i dagens Norge kan du se liknende tendenser. De stor fylkeskommunale sykehusene lider samme skjebne. Det er tungrodd og lite effektive. I de tidligere sosialistiske land fikk dette katastrofale konsekvenser fordi organisasjonene var altfor store og med minimal kontakt mellom toppledelsen og grasrota; de som skulle utføre arbeidet. I tillegg til at dette ble svært ineffektivt, fikk det alvorlig konsekvenser for produktiviteten, kreativiteten og dermed fornyelsen av produksjonsmidlene. Resultatet kjenner vi: det meste gikk i stå. Vår holdning for å møte dette problemet er utvidelse av demokratiet og stor grad av selvstyrte enheter i produksjon og i offentlig forvaltning.

4) Gorbatsjovs markedsliberalisme
I utgangspunktet var nok Gorbatsjovs tiltak fornyelse og åpenhet helt nødvendig. Men som historien ofte viser oss, er det ikke like lett å lede når massene kommer i bevegelse. Hvilken retning endringene tar er ikke like forutsigbar når 200 millioner mennesker er på vandring. At det trengtes fornyelse og åpenhet i Sovjet er det ikke tvil om. At det resulterte i fullstendig markedsliberalisme og utvikling av en usedvanlig rå kapitalisme er blitt en kostbar erfaring for det russiske folk. Nå er det himmelsk forskjell de få rike og de millioner av fattige i Russland. Det måtte nødvendig ikke bli slik. Utviklingen kunne vært styrt bedre, men det blir bare spekulasjoner. Den type fornyelse som Sovjet trengte, vil f.eks Kina også trenge. Men hvis en demokratisering av Kina kommer ut av kontroll vil problemene vi ser i dagens Russland fortone seg som bagateller.

Noen refleksjoner om NKPs økonomiske politikk i praksis.

Spørsmålet om hvilken økonomisk politikk vi vil gjennomføre i praksis må sees i forhold til to situasjoner. Det ene er det langsiktige mål; kommunismen. Det andre er i forhold til dagens kapitalistiske økonomiske politikk i Norge. Jeg vil ta utgangspunkt i dagens Norge og besvare spørsmålet ut fra det. Økonomisk politikk i et framtidig kommunistisk samfunn kan bare besvares i grove trekk ettersom de erfaringene man til nå har høstet ikke er tilstrekkelig til å kunne gi noe utdypende svar.

Det vi legger til grunn rent teoretisk når vi foreslår tiltak innen for dagens system er følgende:

- De verdier som skapes i produksjon i vårt samfunnet tilegnes og fordeles ikke med utgangspunkt i de behov befolkningen har.

- Tilegnelsen skjer utfra prinsippet om at de som eier produksjonsmidlene også har rett til å forvalte profitten

- Den kapitalistiske produksjonsformen forstår bare en form for verdi, nemlig markedsverdi. Alt som kan omsettes på et marked har verdi og blir verdifullt. Kapitalisten blir tvunget til å forøke (akkumulere) som kapital. Derfor kommer menneskenes behov, som er knyttet til bruksverdien, i annen rekke.

- Produksjon og fordeling av alle typer verdier må etter vår mening styres av de behov som enkeltindividet og samfunnet som helhet til enhver tid har. I vår forståelse vil behovene stadig endres og utvikles. Det innebærer at produktene også må endre seg og tilpasses behovene. Dette er et komplisert spørsmål som vi kan komme tilbake til dersom du ønsker det.

For å vise at den produksjon av verdier som du, jeg og de fleste andre i Norge bidrar til ikke fordeles tilbake til de som produserer den, dvs oss, kan vi se på to forhold:

- Alle statistikker som beregner den økonomiske fordelingen av verdiene i Norge, viser at gapet mellom fattige og rike bare øker i tillegg til at de som er/blir rike blir stadig færre. Penger og dermed makt samles (og konsentreres) på stadig færre hender. Dette er et trekk ved kapitalismen i sin monopolistiske fase.

- På samme måte ser vi at den norske stat flommer over av penger mens kommuneøkonomien stadig forverres. Er det ikke i kommunene folk bor? Og er det ikke kommunene som skal levere de aller fleste tjenestene til befolkningen. Av dette ser du at selv om staten eier og besitter store rikdommer, så er ikke det ensbetydende med at det er befolkningen som eier verdiene. Dette gjør at vi kan karakterisere det statsmonopolistiske Norge som et land med statlig rikdom og stor offentlig fattigdom. De som klarer å hente ut store økonomiske andeler av statens rikdom er nettopp de store kapitalistene. Et stikkord her er Røkke. Det var bl.a tilskuddene og lånene fra SND som dannet et viktig grunnlag for at han kunne slå seg opp via fiskeriene.

Hvis vi nå antar at vi har rett i våre analyse av det kapitalistiske Norge, hvordan skal vi da sette ut i livet våre edle mål:

A) en rettferdig fordeling av godene (også på kort sikt)?

B) en samfunnsmessig overtakelse av produksjonsmidlene (på lang sikt)?

Vi ser bare en farbar vei å gå og det er gjennom en stadig utvidelse og forbedring (utvikling) av demokratiet. Med utvidelse og forbedring av demokratiet mener vi at de som produserer også skal fordele godene på en mer direkte måte enn i dag. Dette kan skje gjennom et reelt bedriftsdemokrati og at både tjenesteyting, forvaltning og kvalitetskontroll av offentlige tjenester flyttes så nært opp til brukerne som mulig. Konkret vil det siste si omfattende etablering av brukerstyrte enheter med ansvar for offentlige tjenester. Dette er i grunnen vårt svar til den svært uheldige privatiseringsutviklingen som vi ser presse seg inn i den offentlige tjenesteproduksjonen. At det oppstår krav om privatisering er forståelig av hovedsakelig to grunner. For det første er veldig mange av de offentlige tjenestene innen helse, sosial, kultur og utdanning er så dårlig og mangelfull at de i seg selv blir et argument for privatisering. For det andre er ikke sosialdemokratene både i DNA og SV kreative nok til å se og foreslå at man isteden for å privatisere må utvikle brukerstyrte enheter. Det merkelige er at etablering av en viss form for selvstyrte enheter er i ferd med å tvinge seg fram uavhengig at det politiske systemet. De makthavende politiske partiene har bare et trylleformular i forhold til de problemene vi står overfor, og det er privatisering i mer eller mindre grad. Hvis økende privatisering får gjennomslag, vil stadig større andel av den samfunnsmessige produksjonen fordeles privat og vi vil se en utvikling som fører til enda større forskjeller mellom fattig og rik. I tillegg vil de offentlige tjenestene vi i dag tar for gitt skal være gratis bli priset på et marked. Produsenten skal ikke bare skal levere tjenesten, men også tjene penger. Og markedet opererer slik at dersom ikke fortjenesten er stor nok forsvinner tilbudet fra markedet.

Rent strategisk er det derfor et mål for oss å ikke bare beholde dagens tjenester inn under en offentlig forvaltning, men utvide tjenestetilbudene, gjøre de mer tilgjengelig og brukerstyrte. En viktig forutsetning er at man samtidig får hånd om de verdiene som skapes. Og her er det klassekampen i Norge står. Dette er en meget komplisert konflikt som det ikke er lett å finne gode løsninger på. Den klassiske kommunistiske holdningen har vært revolusjon, og innafor den maoistiske delen har det vært romantisert rundt væpna revolusjon som en hellig handling i seg selv. I dag må vi tenke annerledes. Vi må forestille oss at det er mulig å bringe de viktigste institusjonene som bank- og finansvesenet inn under demokratisk kontroll uten at de mister sin betydning som støttespiller til et privat næringsliv som vi må se for oss vil vare relativt lenge ennå. Det er ikke et poeng i seg selv å ødelegge den delen av næringslivet som ikke har utspilt sin rolle, når man ikke har noe som er bedre å erstatte det med. Bank- og finansvesenet har utspilt (eller er i ferd med å utspille) sin rolle. Disse institusjonene er det på tide å ta hånd om. Det gjøres gjennom vedtak i Stortinget eller at staten kjøper de opp. Ved å ta hånd om disse institusjonene og i tillegg ikke privatisere Statoil vil store deler av norsk økonomi kunne forvaltes samfunnsmessig til beste for befolkningens behov. Fordelingen av den verdien som skapes gjennom produksjonen i næringslivet må skje gjennom at de som deltar i produksjonen for økende innflytelse i bedriftenes styre; mao et utvidet bedriftsdemokrati.

Ut fra dette mener jeg å ha fått fram at den praktiske politikken for et kommunistisk parti er å kunne vise at veien går gjennom utvidelse av demokratiet samtidig som man ikke må miste kompetanse og initiativ som finnes i dagens næringsliv. I dag er kreativitet og effektivitet først og fremst motivert av drømmen om å bli søkk rik. Inntill vi klarer å få gjennomslag for at det finnes andre motiv enn ære og berømmelse gjennom økonomisk rikdom, er det fåfengt å ta rotta på det som driver mange til å skape nye ting.

Det var det jeg hadde så langt. Hvis du har kommentarer og nye spørsmål er det bare skrive. En del litteratur om dette finner du på vår hjemmeside:

http://home.sol.no/~oisolsen/bok.htm

Vennlig hilsen

Jan Selmer Methi
Nordland NKP

Klikk her for å få kontakt med Bevegelsen for Sosialisme

For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.

For å lese Det Kommunistiske Manifest.

For å lese arbidspogramet til NKP.

Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.