SPØRSMÅL om Marxisme, sosialisme og kommunisme.

OG SVAR om Marxisme, sosialisme og kommunisme.


    Spørsmålet!

    Hallo!

    Siden du virker som en oppdatert person på noe jeg ikke kan finne noen opplysninger om etter mye leting, så håper jeg du kan hjelpe meg med et spørsmål i forbindelse med en historieoppgave vi har fått:
    Oppgaven lyder som følger:
    Finnes det noen kommunistiske stater i verden i dag? Eventuelt hvor? Kan du tenke deg noen årsaker til dette?
    Dersom du kan hjelpe meg med sånne opplysninger, evt. relevante lenker, så setter jeg stor pris på det.

    Mvh M. Bakke
    På forhånd takk!

    Svaret!

    Jeg skal svare deg på det du spør om. Svaret er min oppfatning av virkeligheten, Men jeg tror du vil finne svært mange om ikke alle som kaller seg for kommunister som vil dele disse sysnpunktene i hovedsak.
    Kommunistiske land har aldri eksistert til nå, bare land som har prøvet å bygge opp sosialismen. Kommunistiske partier har imidlertid eksistert og eksisterer. Kommunistike partier er stort sett alle de som går inn for å skape kommunstiske samfunn en gang i fjern fremtid.
    Vi oppfatter utviklingen frem mot kommunismen i etapper eller trinn. Dagens samfunn i Norge er kapitalisme i sitt siste stadium av utvikling hvor alle forhold legges til rette for sosialismen som er det neste samfunnstrinnet. Først når det (sosialismen) er ferdig utviklet vil det være mulig å starte oppbyggingen av et kommunistisk samfunn en gang i fremtiden. Kommunismen som ide eksisterer altså, men ikke som virkelighet. At det var kommunistiske partier som satt med makten i en rekke av de øst-europeiske landene fram til ca. 1990 betyr ikke at disse statene var kommunistiske av den grunn men at det var en uttalt politikk å prøve å skape kommunismen en gang i fremtiden. De klarte ikke å skape en helt vellykket sosialisme en gang, selv om det var mye som var bra f.eks skole, kultur, helse.

    Oppsummering:

    Kommunismen som ide har eksistert i lang tid.

    Kommunismen i form av organiserte partier har eksistert i ca. 100 år. Da ble de første kommunisteike partiene skapt med utgangspunkt i ideene til særlig Karl Marx og Friedrich Engels.

    Kommunismen som samfunnsorganisering har aldri eksistert men vil komme en gang i fremtiden, men først må sosialismen som ide organiseres og utvikles. Det var dette en mislyktes med i Øst-Europa.

    I dag finnes det stater som sier de vil skape sosialismen og seinere kommunisme: Kina, Vietnam, Nord-Korea, Cuba er slike stater. Hvor langt de er kommet og hvor vellyket det er kan vi diskutere
    At kommunistiske stater har eksistert er en utbredt misforståelse som skyldes propaganda fra motstanderne våre. Det passer dem utmerket å kalle meget ufullkomne stater for "kommunistiske" for da diskrediteres kommunismen som ide blant folk flest. En del av de mest skolerte ideologene blant våre motstandere vet dette meget godt men fortsetter med denne praksisen. En kan stille spørsmål om deres redelighet i denne sammenheng. Årsakene til at det ikke finnes kommunstiske stater i verden i dag mener jeg at jeg nå også har redegjort for.
    Lykke til med oppgaven. Jeg håper det vil være til hjelp for deg.

    Knut Lindtner


Spørsmålet!

    Hei! Har alltid i voksen alder følt meg hjemme på venstresida i norsk politikk (...ungdomssynd: var engang medlem av Venstre!!!) og stemte ved siste kommunevalg på RV. Kan allikevel ikke påstå at jeg føler meg så veeeeldig hjemme der pga det som for meg synes å være en overdrivelse i bruk av politiske fraser og paroler samt en del annet....(har alltid trodd at arbeidsfolk skulle gå foran med et godt eksempel hva gjelder vanlig folkeskikk...).....

    Hva synes/mener dere er den store forskjellen mellom NKP og RV/AKP?

    Hilsen Ruffen

    Svaret!

    Hva er forskjellen mellom RV og NKP?

    Jeg skal nedenfor prøve å ta det systematisk slik at det er lett å få oversikt. Jeg kommer derfor til å nummerere forskjellene. Det sier seg selv at selv om jeg her kommer til å legge vekt på forskjellene er det likhetene i den praktiske hverdagspolitikken som er mest slående. Jeg skal prøve å være kort selv om det hele dermed vil virke noe summarisk. Hvert enkelt punkt kan naturligvis utdypes hvis det er behov for det. Som mangeårig medlem av NKP vil naturlivis svarene være preget av det, men tross dette vil jeg anstrenge meg for å være nøktern. Det kan i denne sammenheng være en fordel å henvende seg til RV med den samme problemstillingen.

    1. NKP er et kommunistisk parti. RV er radikalt parti, men ideologisk mer uklart fundert enn NKP. RV er et ikke-kommunistisk parti, men ikke et anti-kommunistisk parti.

    2. NKP er et politisk parti i vanlig organisatorisk forstand uten egne organiserte fløyer. RV kaller seg både en valgallianse og et poltisk parti. i praksis oppfatter vi det som en blanding av begge deler. Partiet AKP er en egen organisert del av RV.

    3. NKP er en del av en internasjonal verdensbevegelse med søsterpartier over hele verden. Det er det folk oppfatter som kommunistpartiene i verdens land. Dette er ikke alltid helt entydig, men er i hovedtrekk fortsatt riktig. RV har ikke slike søsterparti. Vi oppfatter RV/AKP delvis av denne grunn som et noe særnorsk fenomen.

    4.NKP ble stiftet i 1923 som følge av en splittelse i DNA. RV vokste frem som AKPs valgallianse da partiet ikke fikk stille til valg med det navnet. AKP sprang ut av SUF som i sin tid var SFs ungdombevegelse. SF ble stiftet i 1961.

    5. NKP er i dag et meget lite parti som har vært stort. (Ca. 12% like etter krigen). Sosial basis har vært småkårsfolk/vanlige arbeidere/lønnstakere. RV sitt utgangspunkt har vært studentopprøret på slutten av 60-tallet og sansynligvis har partiet fortsatt, relativt sett, en overvekt av akademikere sml. med NKPs basis. Partiet har vært svært lite, men vokset noe ved valg. (Ca. 2% ved siste valg.)

    6. I utenrikspolitikken sto AKP/RV for en pro-kinesisk linje, NKP for en pro-sovjetisk linje. (Dette er en overforenkling). NKP støttet Sovjets innmarsj i Afghanistan, AKP/RV støttet Pol Pot i Kampuchea og Kinas innmarsj i Vietnam.

    7. I AKP (deler av RV) praktiseres fortsatt hemmelig medlemskap. I NKP har vi ikke dette.

    8. I mange år opplevede vi i NKP mange og raske politiske linjeskift i AKP/RV. Jeg vil påstå at vi i NKP har vært mere stabile og forutigbare politisk, selv om vi også har skiftet kurs, f.eks. avstaliniseringen på slutten av 50-tallet.

    9. Vi opplever at RV er uklare i enkelte utenrikspolitiske saker, f.eks holdningen til Cuba selv om jeg må si at standpunktene mellom organisasjonene vedr. utenrikspolitiske spørsmål er i ferd med å nærme seg hverandre.

    10. Vi i NKP har en meget klar holdning til enhetsarbeid mellom venstrekreftene. Det har vi hatt i mange år. Vi mener at hele venstresiden må samles til en felles opptreden ved valg uansett uenighet i enkeltsaker. Vi opplever at RV/AKP forstatt har den forestillingen at en organisasjon skal kunne representere hele venstresiden, dvs. de selv. I en lang periode på slutten av 60-tallet, på 70-tallet og i begynnelsen av 80- årene opplevde vi i NKP at AKP/RV fungerte som snyltere på tverrpolitiske virksomheter, dvs. de brukte disse organisasjonene som rekrutteringsbase for egne medlemmer.

    11. NKP har definert fredsspørsmålet som en politisk hjørnestein for vår politikk. Det har vært slik i alle år vår organisasjon har eksistert. RV/AKP har aldri hatt noen aktiv fredspolitikk.

    Dette er de store prinsippielle forskjellene mellom våre to organisasjoner og disse vil har betydning for den politikken hver enkelt organisasjon vil velge i gitte situasjoner. Jeg må likevel få føye til at slik jeg har antydet overfor ser det ut til at en rekke av de politiske enkeltsaker som skilte oss tidligere er tildels blitt mindre Noen av dem er helt borte.

    Det kan virke snodig på utenforstående at to organsisasjoner med så få dirkete politiske forskjeller ikke kan leve sammen i en organisasjon. Vi mener at vi trenger ulike organisasjoner på venstresiden fordi ingen retning kan regne med å få 100% oppslutning av alt som kaller seg til venstre i politikken. Det var også grunn til at NKP ikke ville være med på å slå seg sammen i et parti i 1975, dvs. bli en del av SV. Vi tror at en ny venstrevind bare kan oppstå når venstrekreftene ekjenner og anerkjenner hver enkelt organisasjons livsberettigelse og organiserer seg etter det, i felles front og ikke i en felles orgnisatorisk frakk (parti).


Spørsmålet!

    Hei!

    Jeg skal holde et lite foredrag for klassen min på fredag der jeg skal gi en historisk presentasjon av NKP. Det er ikke mye stoff å finne i historieboken min, har funnet litt her og litt der på internett, men savner en kronologisk "liste" med noen viktige årstall o. l. Noen som kan hjelpe?

    hilsen Ida-Maria

    Svaret!

    NKP ble stiftet i 1923 etter en splittelse i DNA. Mindretallet på DNAs Landsmøte dannet NKP. Partiet mistet fort oppslutning og ble et lite parti til ut på 30-tallet. Langsomt økte det oppslutningen men fikk først fart i seilene etter at Norge ble okkupert av de tyske nazistene. (2. Verdenskrig). I motsetning til alle de øvrige norske partiene som bøyde seg for nazistenes partiforbud og stoppet sin virksomhet under krigen, nektet NKP å bøye seg for dette kravet. Under krigen arbeidet partiet som den mest aktive illegale gruppen mot den tyske okkupasjonen under alle krigsårene. Av partiets 23 sentralstyremedlemmer i 1940 overlevde kun 2 den andre verdenskrig.

    Belønningen kom i 1945 da partiet fikk 11,8% ved valget og kom med i den første samlingsregjeringen etter krigen. Som følge av kald krig og indre motsetninger (splittelser, Furubotten-oppgjøret) mistet partiet fort oppslutning og representasjon. En ny liten blomstring fikk NKP under sosialistisk valgforbund (SV) som kom inn på Stortinget med 16 representanter (1973), men partiet ble isolert etter at det nektet å la seg oppløse i 1975 og gå inn i Sosialistisk Venstreparti. Siden den gang har det gått nedover og særlig ødeleggende for partiet var oppløsningen av de vi kalte "den sosialistiske leir" i Øst-Europa i 1991.
    Etter 1995 er partiet stabilisert som et mini-parti. Vi har klart å stanse tilbakegangen og rekruttere nye medlemmer tilsvarende de vi mister. Vi gir fortsatt ut partiets avis Friheten med et opplag på ca. 2000 eksemplarer (ukeavis) uten noen fast ansatte. Avisen kom første gang illegalt under 2. verdenskrig og i 1945 var den en kort periode landets nest største med et opplag på nærmere 125000, bare forbigått av Aftenposten.

    I dag er vi representert bare i svært få kommuner, men vi er optimister fordi vi tror at kommunismen som ide har fremtiden for seg.
    Vi er en del av en stor internasjonal bevegelse som har klart økende oppslutning i verden i dag og vår fremtidsvisjon er et samfunn der en prøver å dele rettferdig de materielle verdiene som skapes og hvor ingen utnytter andre og snylter på deres arbeid. Vi arbeider aktivt for nedrustning og fred og ser på de stor multinasjonale konsernene som den største trusselen til freden. NATO er deres militærapparat, og USAs regjering er deres fremste representant og den største trusselen mot verdensfreden.



Spørsmålet!

    Subject: Til galgen med Norges falske konge

    Tok dere intellektuelle lekekommunister ingen lærdom av Gerhardsen og Lie ? Ta til helvete fatt i alt dere har av våpen og møt opp på rådhusplassen i anledning det innbilte millenniumsskiftet og legg den usle danske fattigprinsen flat ! Gjør for helvete opprør ! Skjømnner ikke dere grauthuer at "FOLKET" i dag mentalt tilhører Carl. I. Hagen ? Gi dem MAKT og de er deltakere i deres kjedelige, men forhåpentlig blodige fiskedam.

    Svaret!

    Kjære deg,

    det er da langt mer avslappende å sitte på byens restauranter og diskutere dialektisk materialisme.

    Ellers høres du jo ut som en rimelig oppegående mann, men hvis vi skal sende deg materiell, må du sende oss adressen din.


Spørsmålet!

    -Afviger Jeres form for kommunisme, fra den form som Karl Marx´ "opfandt"

    Svaret!

    Målet vårt - det klasseløse samfunn - er det samme målet som Marx hadde når han sammen med Engels for mer enn 150 år siden skrev Det kommunistiske manifest. Grunnprinsippet og verdiene er mye de samme.

    Likevel:

    Verden har forandret seg, og den kommunistiske bevegelsen har gjort erfaringer på både godt og vondt. Vi har vært nødt til å tilpasse oss vår tid. Marx kunne for eksempel ikke forutse vår tids miljøproblemer eller fremveksten av fascismen. Krig er også noe helt annet i vår tid enn når Marx levde. Vi har fått grusomme masseødeleggelsesvåpen som kan utslette hele land ved "å trykke på en knapp".

    Veien til sosialismen har også vært ennå hardere enn Marx kunne forutse. Høyrekreftene har hele tiden stått steilt og mobilisert propaganda- såvel som militærmaskineriet mot revolusjonære.

    Vi i NKP har vært nødt til å videreutvikle marxismen og finne løsninger på nye problemer som har oppstått. Vi har trukket inn elementer fra andre tenkere (den mest kjente er vel Lenin, men også en rekke marxistiske filosofer og økonomer har påvirket det som i dag er grunnlaget for de kommunistiske partiers programmer)


Spørsmålet!

    Hei!

    Jeg skal skrive særemne på skolen min om kommunisme i Norge og lurer på om dere kan fortelle meg litt. Det jeg spesielt lurer på er hvorfor det er to kommunistiske partier (AKP og NKP). Var det tidligere ett parti som ble splittet? Hva er forskjellen på de partiene nå? Er det slik i andre land?

    Svaret!

    Hei!

    Det er en litt mer komplisert historie. Dette er en kortform og mye blir utelatt.

    I 1961 ble Sosialistisk Folkeparti (SF) stiftet. Det nystiftede partiet besto av folk som særlig kom fra Arbeiderpartiet og som var misfornøyd med deres sin utenrikspolitiske linje, spesielt i NATO-spørsmålet. SFs ungdomsorganisasjon, SUF, brøt ut i 1969 av partiet SF. SUF ble senere omdannet til AKP-ml. SUF og seinere AKP var fra første stund fiendtlig innstilt til NKP. De ville danne et nytt kommunistparti, og hevdet at NKP ikke var kommunistisk. I praktisk politikk stod AKP stod for en meget sekterisk linje, og bidro til at en rekke tverrpolitiske bevegelser ble ødelagt.

    De mente at NKP var for lite radikale både i sin politikk og i sine virkemidler. Men den kanskje aller viktigste forskjellen var forskjellen i synet på Sovjetunionen og de andre sosialistiske landene i Øst-Europa.

    AKP var (og er) av den oppfatning av at kontrarevolusjonen (motrevolusjonen, nederlaget) i Sovjet kom da Stalin døde, og at det som var av sosialisme forsvant med dette. På syttitallet gikk AKP-medlemmer med bilder av Stalin i 1. mai-tog. Også den dag i dag har de mange varme forsvarere av Stalin i sine rekker.

    Utenrikspolitisk støttet de Kina og Albania, og i kampen mot Sovjet- unionen og de Øst-Europeiske landene, som det i og for seg kunne være god grunn til å kritisere på mange områder, stod de ofte sammen med krefter langt til høyre.

    Dessuten støttet AKP Pol Pot i Kampuchea. Mens NKP sin avis Friheten var Norges første avis som fortalte hva som egentlig skjedde i Kambodsja, og partiet var harde kritikere av Pol Pots terrorvelde, stod AKP på motsatt standpunkt og forsvarte det som skjedde.

    De har ennå ikke tatt et klart og entydig oppgjør med dette i ettertid og fortsatt er det folk i AKP som helt seriøst påstår at massemordene mer eller mindre utelukkende var diktet opp av vestlige media, eller egentlig var av ubetydelig karakter.

    Når det gjaldt medlemmene sosiale bakgrunn var det også stor forskjell. Den jevne NKPer var industriarbeidere og småkårsfolk, mens AKPerne stort sett var studenter.

    Mange av dem hadde en borgerlig bakgrunn.

    AKP holdt dessuten sin aktivitet strengt hemmelig. Medlemstall og navn på medlemmer skulle ikke komme ut, landsmøter ble skjult og presse fikk ikke slippe til. Rent personlig oppfatter jeg det som paranoia når folk jeg kjenner som jeg med nesten hundre prosent sikkerhet kan si at er medlemmer av AKP nekter å bekrefte dette for meg. Man kan stille spørsmål ved hvor mye praktisk politisk aktivitet det er mulig å få til med en slik holdning, og om det ikke bare styrker overvåkningspolitiets aktivitet. NKP-ere har derimot stått åpent frem. De to partiene har således hatt nokså forskjellig arbeidsstil og organisasjons- kultur.

    Maoist-bevegelsen (AKP) hadde spesielt høy oppslutning i Norge, men AKP har også noen søsterpartier i enkelte andre land. Jeg tror de fleste av disse oppstod rundt "ungdomsopprøret" på 60-tallet. Mange har imidlertid i dag endret mye av sitt grunnsyn, og står kanskje oss nærmere enn tidligere. Uansett er denne bevegelsen forholdsvis liten internasjonalt i dag.

    Den gamle kommunistiske verdensbevegelsen, som NKP tilhører, eksisterer også fortsatt, og er representert med partier i mer enn hundre land. Noen av disse er på "NKP-størrelse", men det finnes også en del virkelig betydningsfulle partier rundtom. Flere av de europeiske partiene sitter i koalisjonsregjeringer. PDS i Tyskland oppnådde nærmere 40% på menings- målinger i Øst-Berlin nylig, de franske partiet er stort, det russiske osv.

    Forskjellene på NKP og AKP i dag er langt mindre enn tidligere, og vi samarbeider også i en rekke saker. Siden AKP ikke har lov å stille til valg (på grunn av en gammel dom, om navnelikhet med NKP og DNA, tar jeg ikke helt feil), satser de i utgangspunktet på RV(Rød Valgallians) som AKPs valgorganisasjon.

    AKP har en lavere gjennomsnittsalder på medlemmene enn oss, og dermed høyere aktivitet "per snute", men jeg vil tro at de rekrutterer dårligere enn oss i dag, spesielt siden de stiller som RV-representanter på f.eks. skolevalg, ikke AKP-representanter.

    Politisk har AKP en mer nasjonal politikk, det kjører en mer militant linje hvor det fortsatt snakkes om væpnet revolusjon, holder landsmøter på hemmelig sted og ...

    Ok, dette blir kanskje en ensidig fremstilling, men det er mye å si. Jeg anbefaler deg å studere eldre nummer av de ulike partiavisene for å forstå bakgrunnen for at det frem til i dag har vært et så sterkt fiende- skap mellom partiene.

    Ellers kan du jo kikke litt på hjemmesidene, www.nkp.no og www.akp.no.

    Lykke til med oppgaven!


Spørsmålet!

    Jeg er skolelev, og jeg går i 10 klasse. Vi driver med særoppgave, og da skriver jeg prosjekt om den russiske revolusjon. I den forbindlese trenger jeg hjelp..

    -hvorfor ble det revolusjon?
    -hva hadde kommunismen å si for revolusjonen, oig omvendt??
    -hva har den russiske revolusjon hatt å si for russland i dag??
    -ellers om revolusjonen, spesielle hendelser osv..

    Hvis dere kan hjelpe meg, eller vet om noen som kan..(linker, mailadresser..) så vær så snill og kontakt meg. På forhand, takk.

    Svaret!

    Hei!

    Spørsmålene du stiller gir rom for _veldig_ lange svar. Jeg skal prøve å si litt som kan hjelpe deg på vei.

    >-hvorfor ble det revolusjon?

    Det var mange årsaker til den russiske revolusjon, men den viktigste _utløsende_ årsak var tsarveldets elendige ledelse under første verdenskrig. Jeg siterer fra Cappelens historieverk for den videregående skole, 'Verden 2': "Moralen hos bondesoldatene sank i takt med neder- lagene ved frontene. Noen soldater ble sendt i angrep som kanonføde uten støvler og våpen. Transportsystemet klarte ikke å brødfø byene og fronten, prisene på mat økte, og byråkratiet klarte ikke å organisere en rettferdig rasjonering. Uviljen mot tsarveldet økte i alle samfunns- lag."

    På kvinnedagen (8. mars) i 1917 ble det sendt ut tropper fra tsaren mot oppviglere, men soldatene nektet å skyte, de ville ikke angripe sitt eget folk. Når ikke troppene lystret var det ikke mye tsaren kunne gjøre.

    Folk dannet sovjeter (råd) for å stå sammen. Når bolsjevikene høsten 1917 hadde kontroll over de største sovjetene, klarte Lenin å overtale partiledelsen til å gjøre revolusjon.

    (Men: Lenin kom relativt sent til Russland, og hadde ikke noen ledende rolle før denne tid ...)

    Likevel er det viktigst å huske på at tsarstyret var et grunnleggende udemokratisk, urettferdig og brutalt regime. Også før den første verdenskrig var det enorme sosiale forskjeller i Russland (noen veltet seg i gull og diamanter - andre sultet). Dette, sammen med at de kommunistiske tanker var på fremmarsj over store deler av verden, førte altså til at folk gjorde opprør.

    -hva har den russiske revolusjon hatt å si for russland i dag??

    Her "stjeler" jeg svaret fra NKPs prinsipprogram:

    "Under kommunistenes ledelse startet en epoke med banebrytende innsats innen utdanning og sosialomsorg. Et av de mest tilbakeliggende jordbrukslandene i Europa ble et industriland som bare ble overgått av USA når det gjaldt produksjonsvolum. SU ble også ledende innen idrett og romfart. Slumfattigdom og arbeidsløshet klarte en å kvitte seg med og mange frigjøringskrefter, spesielt i utviklingslandene, så på SU som et foregangsland.

    Det sosialistiske verdenssystemet kom til å omfatte over 30 land med omlag 1,5 milliarder mennesker. Under et intenst press fra den kapitalistiske verden, med intervensjonskriger fra starten av, handelsboikott, organisert sabotasje og eterkrig, stivnet regimene til.

    Bl.a. derfor og på grunn av arven fra det gamle autoritære tsar-samfunnet kom ikke de humane og demokratiske sosialistiske prinsippene til full utfoldelse i SU og landene i Øst-Europa. Dette var en av årsakene til sosialismens sammenbrudd i disse landene. Den toppstyrte formen for sosialisme viste seg å være ute av stand til nødvendig demokratisk fornyelse."

    Som du vet, brøt det sosialistiske verdenssystemet, med Sovjetunionen i spissen, sammen rundt 1990. I dag er Russland og de andre tidligere sovjetstatene _kapitalistiske_. Russland i dag er helt grunnleggende annerledes enn det var for 10-12 år siden.

    Jeg sender ved en artikkel om dette som jeg tror du vil synes er interessant, enten du er enig i det som står, eller ikke ... (Se filvedlegg).

    Ellers vet jeg ikke så mye om hva som står om den russiske revolusjonen på Internett, men du kan jo forsøke å søke på "the russian revolution" eller noe slikt på f.eks. Yahoo? Verdt et forsøk.

    Lykke til med særoppgaven!


Spørsmålet!

    Hei!

    Jeg lurte på noe.

    Hva er holdninga deres til kristne og kristendommen? Har dere offisielt eller uoffisielt programfesta motstand/forfølgelse av kristne eller kristendommen? Jeg har det inntrykket at dere er ganske negative til kristendommen. Men strekker denne seg så langt at det ville vært problematisk for dere å ha kristne medlemmer i deres parti, spesielt i høye posisjoner? Legger dere stor vekt på Marx's kjente uttalelse: "Religion er opium for folket"? Er det et mål for dere å "utrydde" alle religioner eller at de hvertfall skal miste støtte?

    Hadde vært fint med et par klargjørende svar. På forhånd, takk!:)

    Svaret!

    Hei!
    Først:>BR> Religion har blitt brukt som undertrykkelsesmiddel av makthavere i uminnelige tider ("livet på jorden er en jammerdal som vi alle må gjennom", så gjør ikke folk opprør, men venter tålmodig på livet etter døden i stedet etc.), og det er vel ingen som legger skjul på at mye vondt har blitt begått i kristendommen- og andre religioners navn.

    Vi er tilhengere av å skille stat og kirke. Folk må få tro på hva de vil, og det forutsetter at staten holder seg unna.

    Det er riktig at deler av den kommunistiske verdensbevegelsen har drevet aktiv motstand mot kristendom og annen religion. Hvis du tenker på det som har skjedd tidligere i sosialistiske land, så må du se det i en historisk kontekst. Når kommunistene i Russland tidlig dette århundre stengte kirker og fjernet prester fra sine stillinger så var ikke det uten grunn. Hvis man studerer samfunnsforholdene på tiden, så var kirken en enorm makt- og undertrykkelsesbastion - som dessuten stod representerte en praksis som så vidt jeg kan skjønne umulig kan forenes med tro på Bibelens ord.

    Det har nok blitt begått overgrep også fra kommunistenes side her. Mye av det som skjedde kan ikke forsvares i ettertid - men kan forstås ut fra omstendighetene.

    NKP mener at når folk vil kjempe for nedrustning, miljøvern og sosial rettferdighet - og på sikt et kommunistisk samfunn - spiller det mindre rolle hvilke religiøse oppfatninger de måtte ha.

    Det finnes mange kristne mennesker som er medlem av NKP eller ungdoms- organisasjonen (NKU), og vi har ikke innvendinger mot dette. Vi ville heller ikke ha noe problem med om disse satt i styreverv, som ledere el.l. Det er jo ikke dette som avgjør om de er gode kommunister eller ikke. Religion er en privatsak, og så sant medlemmers religiøse oppfatning strider med vår sosialistiske målsetning, kan ikke dette være en partisak.

    Vårt mål må uansett være å skape en himmel på jord ...


Spørsmålet!

    -Hvilken indflydelse havde Karl Marx´ ideologi på nutidens styreformer?

    Svaret!

    Karl Marx' ideologi har hatt stor innflytelse på dagens styreformer.

    For det første har verden siden hans tid vært vitne til en rekke revolusjoner, mer eller mindre inspirert av Marx' tanker, som har ført til store fremskritt. I de sosialistiske statene i Øst- Europa og Asia oppnådde man å ta makten fra den gamle eliten, langt større likhet og en rekke velferdsordninger som man i dag tar som selvfølgelige også i deler av den kapitalistiske verden (gratis skole, helsevesen o.l.)

    Det var naturligvis også en rekke negative sider ved disse landene (som eksempelvis mangel på demokratisk styring), men det kan man vel vanskelig klandre Marx for ...

    Den kommunistiske grunnidé er demokratisk, men på grunn av de manglende demokratiske tradisjoner i de tilbakeliggende landene hvor de første revolusjonene fant sted, fikk aldri folket tilstrekkelig demokratisk innflytelse.

    På den annen side har makthaverne i kapitalistiske land over hele verden i frykt for "kommunismens spøkelse" - at arbeiderne skal gjøre opprør og kreve dem avsatt - sett seg nødt til å gå med på sosiale reformer. Vi har fått kortere arbeidsdager, høyere lønn og en rekke lover som beskytter arbeiderne i sin arbeidssituasjon.

    Disse endringene har ikke kommet av seg selv. Lønnsmottakere har slått seg sammen, dannet fagforeninger og stått på for sine rettigheter. Mye av denne kampen er inspirert av Marx' grunntanker (økonomisk og politisk teori).

    I dag er vi dessverre vitne til at velferdsstaten blir angrepet av næringslivet og høyrekreftene sterk inspirert av det sosiale sammenbruddet i Øst-Europa. Dette vil skape ny motstand for arbeiderbevegelsen, og ettrhvert nye seire. Kapitalismen vil grave sin egen grav.


Spørsmålet!

    -Hvis Karl Marx´ levede ville han så være tilfreds med måden kommunismen er blevet brugt på/bliver brugt på?

    Svaret!

    Vanskelig å si. Usannsynlig hvis en for eksempel tenker på Pol Pot.

    Han ville nok ikke likt at hans navn har blitt misbrukt til å legitimere overgrep (manglende ytringsfrihet, krigføring osv.). Han ville nok også ha tatt skarp avstand fra persondyrkelsen han selv har blitt et objekt for (Marx var opptatt av at det ikke først og fremst er enkeltpersoner som skaper historien, men interessekamp og andre motsetninger i samfunnet).

    Likevel tror jeg at han ville forsvart mange av hovedtrekkene ved forsøket på sosialisme i f.eks. Øst-Europa. Vi må huske at landene hvor revolusjoner fant sted ofte var tilbakeliggende land, som trass aktiv motarbeidelse fra den kapitalistiske verden klarte å oppnå store fremskritt på relativt kort tid.

    Kanskje ville han bli skuffet over at det ikke ennå har kommet noen verdensrevolusjon, av "globaliseringen" ("fri flyt") og at forskjellene mellom fattig og rik i dag igjen øker.

    Det er vanskelig å vite akkurat hvilke tanker Marx ville ha gjort seg hvis han hadde levd i dag. Men det vi kan si sikkert er vel at han ville analysert dagens virkelighet nøye, tenkt og kommet med sine konklusjoner. Han var anti-dogmatisk og gikk alltid vitenskapelig frem, dvs. hans studerte virkeligheten og historiske erfaringer nøkternt og konkret.

    Det må vi også gjøre.


Spørsmålet!

    Til NKP

    Jeg søkte på www for å finne informasjon om ide og musikk. Jeg fant NKP's hjemmeside, og håper du ikke har noe imot at jeg sender en mail i håp om å kunne få svar på mine spørsmål.

    Det gjelder sitater av
    1. Platon,
    2. Aristoteles og
    3. Lenin.

    1. Platon skal ifølge ryktet ha sagt: "Når musikkformer endres, endres de fundamentale lover for staten med dem."

    2. Aristoteles skal ha trodd så sterkt på musikkens makt at han mente alle former for musikk burde reguleres ved lov.

    3. Lenin skal ha uttalt at et samfunn kan hurtig brytes ned gjennom dets musikk.

    Jeg forventer ikke at du kan svare på de to første (jeg har sendt mail til et par høyere læreanstalter for å få svar på disse), men kanskje du kan bekrefte om Lenins uttalelse er riktig?
    Hvilken kilde kan jeg henvise til for dokumentasjon og referanse når sitatet av Lenin (og de andre) brukes i en artikkel om musikkens påvirkning?
    Jeg har søkt gjennom diverse litteratur bl.a. "Musikk og Tanker", men uten å finne noe om Lenins syn på musikkens påvirkning. Håper det finnes noen ved NKP som har tid og er villig til å svare.

    Vennlig hilsen
    Odd S. Beverfjord
    Klyveåsen 9
    3738 Skien

    Telefon: 35500632
    e-mail: beverfjo@online.no

    Svaret!

    Dessverre kan jeg ikke svare deg på noen av de spørsmålene. Vi lar forespørselen gå gjennom NKP-nettverket og legger ut dette spørsmålet og svaret ut på NKPs spørrespalte for også å se om andre vet noe om det, men det er så langt vi kommer denne gangen fra min side.

    Knut Lindtner
    leder NKP i Nordland


TIL NESTE SIDE MED SPÅRSMÅL OG SVAR

For nyttspørsmål til Sosialister/Kommunister.



(KLIKK HER.)
TIL MARXISTISK LITTERATUR.
INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Bevegelsen for Sosialisme

For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.

For å lese Det Kommunistiske Manifest.

For å lese arbidspogramet til NKP.

Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.