Innledning


      "Hva må gjøres?" vil nok måtte regnes som et av de hittil få store hovedverkene om grunnlaget for det revolusjonære partis politiske kamp - ideologisk, taktisk og organisatorisk.

      Det kan neppe bestrides at Lenin er den som framfor alle andre greide å oppta i seg hele den store innsats som Marx og Engels -teoretisk og praktisk - hadde nedlagt for å utarbeide grunnlaget for arbeiderklassens politiske organisasjon og dens rolle. Oppta det i seg og føre det videre ut fra forholdene i den del av verden hvor revolusjonen banket sterkest på døren helt fra siste århundreskifte.

      Enten vi ser «Hva må gjøres?» som et situasjonsbestemt innlegg i kampen for å skape og bygge opp det bolsjevikiske parti i Russland, og - forlenget opp til den siste tid - den rolle som dette partiet har spilt i verden, eller vi ser det som det verk som har bestemt alle kommunistiske partiers vesentlige virksomhet i det siste halve århundre, har det like stor betydning.

      Intet annet verk av Lenin har vel et så altomfattende politisk siktepunkt som «Hva må gjøres?» - av betydning for det revolusjonære, marxistiske partis politikk for vurderingen av dette partis virksomhet i landene i verden.

      Vi skal ikke i dette forordet ramse opp hva verket dreier seg om.

      Ingen vil ha vansker med å fatte og redegjøre for seg selv mangfoldigheten i «Hva må gjøres?» - den mangfoldighet av vilkår som må til og må skapes for at det revolusjonære parti skal ha framgang, det som behandles her.

      La oss likevel framheve ett moment: hvor viktig den teoretiske og ideologiske kamp er, etter Lenins mening. Den sosialistiske teori oppstår ikke av seg selv av den spontane kamp som arbeiderbevegelsen fører. Skal arbeiderne , kunne orientere seg fullt bevisst med sosialismen for øye, må bevegelsen ledes av en politisk organisasjon som i full monn greier å innføre vitenskapens resultater i bevegelsen.

      Vi har nevnt det faktum at Lenin videreutviklet Marx' og Engels' oppfatning av arbeiderklassens organisering i et parti, og at han bestemte partiets orientering, rolle og oppbygning i en historisk situasjon som var ny i forhold til den som Marx og Engels hadde med å gjøre.

      Uten tvil var det parti som Lenin organiserte i Russland den mest demokratiske av samtlige samfunnsinstitusjoner som fantes i landet på den tid og følgelig den organisasjon som hadde den sterkeste demokratiske kampevne.

      Ut fra Lenins oppfatning må et marxistisk parti alltid være på høyde med sin tids krav i bevisst orientering, lederevne og organisatorisk funksjonsevne.


INNHOLD

        Forord

        . I. Dogmatisme og «Frihet til kritikk»

          a) Hva betyr «Frihet til kritikk»?

          b) De nye forsvarere av «Frihet til kritikk»

          . c) Kritikken i Russland

          d) Engels og betydningen av den teoretiske kamp

        II. Massenes spontanitet og sosialdemokratiets bevisste orientering

          a) Begynnelsen til det spontane oppsving

          b) Knefall for spontaniteten. «Rabotsjaja Mysl»

          c) «Selvbefrielsen-gruppen» og «Rabotsjeje Djelo»

        III. Trade-unionistisk og sosialdemokratisk politikk

          a) Den politiske agitasjon og økonomistenes innsnev ring av den

          b) Fortellingen om hvorledes Martynov utdypet Plekhanov

          c) De politiske avsløringer og «oppdragelsen til revo- lusjonær aktivitet»

          d) Hva har økonomismen og terrorismen felles?

          e) Arbeiderklassen som forkjemper for demokratiet

          f ) « Bakvaskerne» enda en gang, «mystifikatorene» enda en gang

        IV. Økonomistenen dilettanteri og de revolusjonæres organisasjon

          a) Hva er dilettanteri?

          b) Dilettanteri og økonomisme

          c) Arbeidernes organisasjon og de revolusjonærer organisasjon

          d) Det organisatoriske arbeids vingefang

          e) En organisasjon av «sammensvorne» og «demo kratisme»

          f) Det lokale og landsomfattende arbeid

        V. Planen for en politisk avis for hele Russland

          b) Kan en avis være en kollektiv organisator?

          c) Hvilken organisasjonstype trenger vi?

        Slutt

        Bilag:

        Forsøket på å forene «Iskra» og «Rabotsjeje Djelo»

        Rettelse til «Hva må gjøres?»


    Til litraturoversikten

    Til neste