Kapitalen består av råstoffer, arbeidsredskaper og eksistensmidler av alle slag, som blir brukt til å produsere nye råstoffer, nye arbeidsredskaper og nye eksistensmidler. Alle disse bestanddeler av kapitalen er skapt ved hjelp av arbeid, av arbeidsproduk ter, opphopet arbeid. Opphopet arbeid som tjener som middel til nyproduksjon, er kapital.

Hva er en negerslave? Et menneske av den svarte rase. Den ene forklaringen er like god som den andre.

En neger er en neger. Først under bestemte forhold blir han en slave. En bomullsspinnemaskin er en maskin til å spinne bomull med. Bare under bestemte forhold blir den til kapital. Løsrevet fra disse forhold er den like lite kapital som gull i og for seg er penger eller sukker er sukkerpris.

I produksjonen innvirker menneskene ikke bare på naturen, men også på hverandre. De produserer bare ved at de samvirker på en bestemt måte og utveksler sine virksomheter innbyrdes. For å produsere inngår de bestemte forbindelser og forhold med hverandre, og bare innenfor disse samfunnsmessige forbindelser og forhold finner deres innvirkning på naturen, finner produksjonen sted.

Disse samfunnsmessige forhold som produsentene inntrer i til hverandre, de betingelser som rår når de utveksler sin virksomhet og deltar i produksjonshelheten, vil naturligvis være forskjellige etter produksjonsmidlenes karakter. Med oppfinnelsen av et nytt krigsredskap, ildvåpenet, ble nødvendigvis hele hærens indre organisasjon forandret, forandret de forhold seg under hvilke individer danner en armé og kan virke som en armé, og også de forskjellige armeers forhold til hverandre forandret seg.

De samfunnsforhold hvorunder individene produserer, de samfunnsmessige produksjonsforhold forandrer seg altså, forandrer seg sammen med forandringen og utviklingen av de materielle produksjonsmidler, produksjonkreftene. Produksjonsforholdene i sin helhet utgjør det en kaller de samfunnsmessige forhold, samfunnet, nemlig et samfunn på et bestemt utviklingstrinn, et samfunn med eiendommelig, særpreget karakter. Det antikke samfunn, det føydale samfunn, det borgerlige samfunn er slike helheter av produksjonsforhold som hver især betegner et bestemt utviklingstrinn i menneskehetens historie.

Også kapitalen er et samfunnsmessig produksjonsforhold. Den er et borgerlig produksjonsforhold, et produksjonsforhold i det borgerlige samfunn. De livsfornødenheter, de arbeidsredskaper, de råstoffer som kapitalen består av, er de ikke produsert og opphopet under gitte samfunnsmessige forhold? Blir de ikke

brukt til ny produksjon under gitte samfunnsmessige betingelser, under bestemte samfunnsmessige forhold? Og er det ikke nettopp denne bestemte samfunnsmessige karakter som gjør de produkter som tjener til ny produksjon, til kapital?

Kapitalen består ikke bare av livsfornødenheter, arbeidsredskaper og råstoffer, ikke bare av materielle produkter, den består i like høy grad av bytteverdier. Alle de produkter den består av, er varer. Kapitalen er derfor ikke bare en sum av materielle produkter, den er en sum av varer, av bytteverdier, av samfunnsmessige størrelser.

Kapitalen blir den samme om vi setter bomull istedenfor ull, ris istedenfor korn, dampskip istedenfor jernbaner, bare forutsatt at bomullen, risen og dampskipene - kapitalens legeme - har samme bytteverdi, samme pris som ullen, kornet og jernbanene som den før var legemliggjort i. Kapitalens legeme kan stadig forandre seg uten at det skjer den minste forandring med kapitalen.

Men selv om enhver kapital er en sum av varer, dvs. av bytteverdier, så er likevel ikke enhver sum av varer, av bytteverdier kapital.

Enhver sum av bytteverdier er en bytteverdi. Hver enkelt bytteverdi er en sum av bytteverdier. F. eks. er et hus som er verd 1000 mark, en bytteverdi på 1000 mark. Et stykke papir som er verd en pfennig, er en sum av bytteverdier på 100/100 pfennig. Produkter som kan byttes med andre, er varer. Det bestemte forhold hvori de kan byttes med hverandre, utgjør deres bytteverdi eller, uttrykt i penger, deres pris. Mengden av disse produkter kan ikke forandre deres bestemmelse: å være vare, å utgjøre en bytteverdi eller å ha en bestemt pris. Om vi bytter jernet bort mot andre produkter i gram eller tonn, forandrer det dets karakter av vare, av bytteverdi? Det er en vare med større eller mindre verdi, høyere eller lavere pris alt etter sin mengde.

Ved at den opprettholder og formerer seg som en selvstendig samfunnsmessig makt, dvs. som en makt i hendene på en del av samfunnet, gjennom utveksling med den umiddelbare, levende arbeidskraft. Eksistensen av en klasse som ikke eier noe annet enn sin arbeidsevne, er en nødvendig forutsetning for kapitalen.

arbeids herredømme over det umiddelbare, levende arbeid som gjør det opphopede arbeid til kapital

Kapitalen består ikke i at det opphopede arbeid tjener det levende arbeid som et middel til ny produksjon. Den består i at det levende arbeid tjener det opphopede arbeid som middel til ny produksjon, tjener det opphopede arbeid som middel til å bevare og øke sin bytteverdi.

Hva er det nå som foregår ved byttet mellom kapitalist og lønnsarbeider ?

Arbeideren får livsfornødenheter i bytte for sin arbeidskraft, men kapitalisten får i bytte for sine livsfornødenheter arbeid, arbeiderens produktive virksomhet, den skapende kraft hvormed arbeideren ikke bare erstatter det han forbruker, men gir det opphopede arbeid en større verdi enn det hadde for. Arbeideren mottar en del av de tilstedeværende livsfornødenheter av kapitalisten. Hva går så disse livsfornødenheter til? Til umiddelbart forbruk. Men så snart jeg forbruker livsfornødenheter, mister jeg dem ugjenkallelig med mindre jeg bruker den tiden da disse livsfornødenheter holder liv i meg, til å produsere nye livsfornødenheter, til ved hjelp av mitt arbeid å skape nye verdier istedenfor de verdier som går til grunne, idet de forbrukes. Men det er nettopp denne edle reproduktive kraft arbeideren avstår til kapitalen i bytte for de mottatte livsfornødenheter. Han har altså mistet den for sitt eget vedkommende.

La oss ta et eksempel: en forpakter gir sin dagarbeider 5 sølvgroschen om dagen. For disse 5 sølvgroschen arbeider han hele dagen på forpakterens jord og sikrer ham på denne måten en inntekt på 10 sølvgroschen. Forpakteren får ikke bare erstattet de verdier han har avstått til dagarbeideren, han fordobler dem. Han har altså anvendt, forbrukt de 5 sølvgroschen som han ga dagarbeideren, på en fruktbar, produktiv måte. For de 5 sølvgroschen har han nettopp kjøpt dagarbeiderens arbeid og kraft som frambringer jordbruksprodukter til den dobbelte verdi og gjør de 5 sølvgroschen til 10 sølvgroschen. Dagarbeideren derimot får istedenfor sin produktive kraft, hvis virkning han nettopp har avstått til forpakteren, 5 sølvgroschen, som han bytter i livsfornødenheter, livsfornødenheter som han forbruker mer eller mindre hurtig. De 5 sølvgroschen er altså forbrukt på en dobbelt måte: reproduktivt for kapitalen, da de er byttet med en arbeidskraft som har frambrakt 10 sølvgroschen, uproduktivt

for arbeideren, da de er byttet med livsfornødenheter som er forsvunnet for alltid og hvis verdi han bare kan få igjen ved å gjenta den samme byttehandel med forpakteren. Kapitalenforutsetter altså løntisarbeidet, løntisarbeidet kapitalen. De betinger hverandre gjensidig De frambringer hverandre gjensidig

En arbeider i en bornullsfabrikk, produserer han bare bomullstøyer? Nei, han produserer kapital. Han produserer verdier som på nytt tjener til å rå over hans arbeid, for ved hjelp av det å skape nye verdier.

Kapitalen kan bare øke ved å byttes med arbeidskraft, ved å kalle lønnsarbeid til live. Lønnsarbeiderens arbeidskraft kan bare byttes med kapital ved å øke kapitalen, ved å styrke den makt hvis slave den er. Kapitalens øking er derfor øking av proletariatet, dvs. arbeiderklassen.

Kapitalistens og arbeiderens interesse er derfor den samme, påstår borgerne og deres økonomer. Og faktisk! Arbeideren går til grunne når kapitalisten ikke beskjeftiger ham. Kapitalen går til grunne hvis han ikke utbytter arbeidskraften, og for å utbytte den må den kjøpe den. jo raskere den kapital som er bestemt til produksjon, den produktive kapital, formerer seg, jo mer industrien derfor blomstrer, jo mer borgerskapet beriker seg, jo bedre forretningen går, dess dyrere selger arbeideren seg.

Det uomgjengelige vilkår for en tålelig tilstand for arbeideren er altså den hurtigst mulige vekst av dm produktive kapital.

Men hva er den produktive kapitals vekst? Vekst av det opphopede arbeids makt over det levende arbeid. Vekst av borgerskapets herredømme over den arbeidende klasse. Når lønnsarbeidet produserer den fiendtlige makt, kapitalen, den fremmede rikdom som hersker over det, så strømmer beskjeftigelsesmidler, dvs. eksistensmidler, tilbake til det fra denne fiendtlige makt, på den betingelse at det på nytt gjør seg til en del av kapitalen, til den løftestang som på nytt kaster kapitalen inn i en stadig hurtigere vekstbevegelse.

At kapitalens interesser og arbeidernes interesser er de samme, betyr bare: kapital og lønnsarbeid er to sider at, ett og samme forhold. Den ene betinger den andre, som ågerkaren og ødelanden gjensidig betinger hverandre.

Så lenge lønnsarbeideren er lønnsarbeider, avhenger hans skjebne av kapitalen. Det er det lovpriste interessefellesskapet mellom arbeider og kapitalist.

Til litraturoversikten.

Lønnsarbeid og kapital IV