Merverdien, eller den del av varens totalverdi som legemliggjør arbeiderens merarbeid eller ubetalte arbeid, kaller jeg profitt. Hele profitten havner ikke i lomma på den kapitalistiske bedriftsherren. jordmonopolet gjør det mulig for grunneieren å tilegne seg en del av denne merverdien under navn av grunnrente, uansett om denne grunnen blir brukt til jordbruk, til bygninger eller jernbaner eller noe annet produktivt formål. Det faktum at besittelsen av arbeidsmidlene setter den kapitalistiske bedrifts

herren i stand til å produsere merverdi, eller, hva som går ut på det samme, å tilegne seg en viss mengde ubetalt arbeid, gjør det på den andre siden mulig for eieren av arbeidsmidlene, som helt eller delvis låner dem ut til den kapitalistiske bedriftsherren - gjør det kort sagt mulig for den kapitalisten som låner ut penger, å gjøre krav på en annen del av merverdien under navn av rente. Det som blir igjen til den kapitalistiske bedriftsherren som sådan, er bare den såkalte industrielle eller kommersielle profitt.

Hvilke lover som regulerer denne fordelingen av den samlede mengde merverdi mellom de tre kategoriene av mennesker, er et spørsmål som faller langt utenfor rammen av vårt emne. Så mye følger imidlertid av det som er framholdt ovenfor.

Grunnrente, rente og industriell profitt er bare forskjellige navn på forskjellige deler av varens merverdi eller det ubetalte arbeid som er legemliggjort i varen, og de har alle i like høy grad sitt utspring denne kilden og bare i denne kilden.

De skriver seg ikke fra jorda som sådan eller kapitalen som sådan, men jord og kapital setter sine eiere i stand til å tilegne seg sine respektive andeler i den merverdien som den kapitalistiske bedriftsherren presser ut av arbeideren. For arbeideren selv er det av underordnet betydning om denne merverdien - resultatet av hans merarbeid eller ubetalte arbeid - uavkortet havner i lomma på den kapitalistiske bedriftsherren, eller om denne er nødt til å utbetale deler av denne under navn av grunnrente og rente til tredjemenn. Dersom den kapitalistiske bedriftsherren utelukkende bruker sin egen kapital og er sin egen grunneier, havner hele merverdien i hans egen lomme.

Det er den kapitalistiske bedriftsherren som umiddelbart presser denne merverdien ut av arbeideren, uansett hvor stor det av den han til slutt kan beholde for seg selv. Derfor er dette forholdet mellom den kapitalistiske bedriftsherren og lønnsarbeideren den aksen som hele lønnssystemet og hele det nåværende produksjonssystemet dreier seg om. Når noen av de medborgere som har deltatt i vår diskusjon, har prøvd å redusere det hele og behandle dette grunnleggende forhold mellom den kapitalistiske bedriftsherren og arbeideren som et underordnet spørsmål, så har de derfor gjort en feil, enda de hadde rett da de slo fast at en prisstigning under gitte forhold kan ramme den kapitalistiske bedriftsherren, grunneieren, pengekapitalisten og, om dere vil, skatteinndriveren i meget ulik grad.

Den del av vareverdien som bare representerer verdien av råstoffene, av maskinene, kort sagt verdien av de forbrukte produksjonsmidlene, gir ingen fortjeneste, men erstatter bare kapital. Men bortsett fra dette er det uriktig at den andre delen av vareverdien, som danner fortjenesten, eller som kan legges ut i form av arbeidslønn, profitt, grunnrente og rente, dannes gjennom arbeidslønnens verdi, grunnrentens verdi, profittens verdi osv. I første omgang skal vi se bort fra arbeidslønnen og bare behandle den industrielle profitt, renten og grunnrenten. Vi har nettopp sett at den merverdien som varen inneholder, eller den del av varens verdi som representerer ubetalt arbeid, oppløser seg i tre forskjellige deler som har tre forskjellige navn. Men det ville være det motsatte av sannheten å si at dens verdi er sammensatt eller dannet ved addisjon av de selvstendige verdier av disse tre bestanddeler.

Om en arbeidstime representerer en verdi av 6 pence, om arbeiderens arbeidsdag omfatter 12 timer, om halvparten av denne tiden er ubetalt arbeid, så vil dette merarbeidet tilføre varen en merverdi på 3 shilling, dvs. en verdi som det ikke er betalt noe vederlag for. Denne merverdien på 3 shilling utgjør hele det jond som den kapitalistiske bedriftsherren kan dele i hvilket som helst forhold med grunneieren og pengeutlåneren. Verdien av disse 3 shilling utgjør grensen for den verdi de har til å dele seg imellom. Men det er ikke den kapitalistiske bedriftsherren som legger på vareverdien en vilkårlig verdi for sin profitt, og til det legges en annen verdi for grunneieren osv., slik at summen av disse vilkårlig fastsatte verdier ville utgjøre totalverdien. Dere ser altså det feilaktige i den populære forestillingen som forveksler oppdelingen av en gitt verdi i tre deler med dannelsen av denne verdien ved addering av tre uavhengige verdier og på denne måten forvandler totalverdien, som grunnrente, profitt og rente skriver seg fra, til en vilkårlig størrelse

Om hele den profitt som kapitalisten tilegner seg, er lik 100 pund, så kaller vi denne summen, betraktet som absolutt størrelse, profittmengden. Men om vi regner ut forholdet mellom disse 100 pund og den utlagte kapital, så kaller vi denne relative størrelsen profittraten. Det er klart at denne profittraten kan uttrykkes på to måter.

Den første måten å uttrykke profittraten på, er den eneste som gjør det mulig å oppdage det virkelige forhold mellom betalt og ubetalt arbeid, den virkelige grad av arbeidets eksploatering (dere må la meg få lov å bruke dette franske ordet). Den andre måten å uttrykke det på er den vanlige, og en faktisk brukbar for visse formål. I hvert fall er den meget nyttig når det gjelder å skjule i hvilken grad kapitalisten presser ubetalt arbeid ut av arbeideren.

I det følgende vil jeg bruke ordet profitt om hele den merverdi som kapitalisten presser ut, uten hensyn til fordelingen av denne merverdien mellom de forskjellige parter, og når jeg bruker ordet profittrate, vil jeg alltid måle profitten etter verdien av den kapital som er lagt ut i arbeidslønn.

Til litraturoversikten.

12. Det alminnelige forhold mellom profitt, lønninger og priser