Vi må nå komme tilbake til uttrykket «arbeidets verdi eller pris». Vi har sett at dette faktisk bare er arbeidskraftens verdi, målt etter verdien av de varer som er nødvendig for å holde den ved like. Men da arbeideren først får sin lønn etter at hans arbeid er utført, og han da vet at det han i virkeligheten gir kapitalisten, er sitt arbeid, så må det ta seg ut for ham som om verdien av eller prisen på hans arbeidskraft var prisen på eller verdien av arbeidet selv. Hvis prisen på hans arbeidskraft er 3 shilling, som legemliggjør 6 arbeidstimer, og han arbeider 12 timer, så må han betrakte disse 3 shilling som verdien av eller prisen på 12 timers arbeid, enda disse 12 arbeidstimene legemliggjøres i en verdi av 6 shilling. Av dette kan en dra to slutninger:

For det første : Verdien av eller prisen på arbeidskraften får skinn av å være prisen på eller verdien av selve arbeidet, enda arbeidets verdi og arbeidets pris strengt tatt er meningsløse uttrykk.

For det annet: Enda bare en del av arbeiderens daglige arbeid er betalt, mens den andre delen er ubetalt, og enda dette ubetalte arbeid eller merarbeid utgjør nettopp det fondet som merverdien eller profitten dannes av, ser det ut som om hele arbeidet var betalt arbeid.

Dette bedragerske skinn skiller lønnsarbeidet fra andre historiske former for arbeid. På lønnssystemets grunn synes til og med det ubetalte arbeid å være betalt arbeid. Når det derimot gjelder slaven, synes til og med den betalte delen av arbeidet å være ubetalt. Naturligvis må slaven leve for å kunne arbeide, og en del av hans arbeidsdag går med til å erstatte verdien av hans eget livsopphold. Men da det ikke er inngått noen avtale mellom ham og hans herre og ikke noe slags salg og kjøp finner sted mellom de to partene, ser det ut som alt hans arbeid blir utført uten vederlag.

La oss på den andre siden ta for oss den livegne, slik som han, jeg kunne si, enda i går levde i hele Øst-Europa.

Denne bonden arbeidet for eksempel 3 dager for seg selv på sin egen åker eller det jordstykket som var tilvist ham, og de 3 følgende dagene utførte han tvangs- og gratisarbeid på sin herres gods. Her var altså de betalte og ubetalte delene av arbeidet synlig skilt, skilt i tid og rom, og våre liberale var sprekkferdige av moralsk indignasjon over den formastelige tanken å la en mann arbeide for ingenting.

I virkeligheten kommer det imidlertid ut på ett om en mann arbeider 3 dager i uka for seg selv på sin egen åker og 3 dager gratis på sin herres gods, eller om han i fabrikken eller verkstedet arbeider 6 timer for seg selv, og 6 timer for sin arbeidsgiver, selv om i sistnevnte tilfelle de betalte og ubetalte delene av arbeidet er uatskillelig blandet med hverandre, slik at hele sammenhengens natur er fullstendig tilslørt ved at det fo religger en avtale og at han får betaling ved slutten av uka. Det ubetalte arbeid synes i det ene tilfelle å være gitt frivillig og i det andre å være tvangsarbeid. Det er den eneste forskjellen.

Når jeg heretter bruker ordet «arbeidets verdi», så bruker jeg det bare som det gjengse dagliguttrykk for «arbeidskraftens verdi».

Til litraturoversikten.

10. Profitt oppstår ved 'a selge en vare til dens verdi