Den ukritiske måten han har behandlet sitt emne på, går klart fram av en eneste merknad. Han vender seg mot lønnsstigning eller mot høye lønninger som resultat av en slik stigning. Nå spør jeg ham: Hva er høye lønninger, og hva er lave lønninger? Hvorfor er for eksempel 5 shilling uka en lav og 20 shilling i uka en høy lønn? Om 5 er lite i forhold til 20, så er 20 enda mindre sammenliknet med 200. Om noen holdt et foredrag om termometeret, ville han ikke lære fra seg noe om han ga seg til å deklamere om høye og lave grader. Han måtte først forklare meg hvordan en finner frysepunktet og hvordan en finner kokepunktet, og hvordan disse avgjørende punkter bestemmes av naturlover og ikke av fantasien hos dem som selger eller fabrikerer termometre. Når det gjelder lønninger og profitt, så har medborger Weston ikke bare forsømt å utlede slike avgjørende punkter av de økonomiske lovene, men han har ikke engang funnet det nødvendig å lete etter dem. Han har nøyd seg med å godta de gjengse uttrykkene «høy» og «lav» som om de alltid er entydige, enda det er selvinnlysende at lønninger utelukkende kan betegnes som høye eller lave sammenliknet med en målestokk som en måler deres størrelser med.
Han vil ikke kunne forklare meg hvorfor et visst beløp penger betales for en viss mengde arbeid. Hvis han svarte meg: «Dette reguleres av loven om tilbud og etterspørsel,» så ville jeg først og fremst spørre ham hvilken lov det da er som regulerer tilbud og etterspørsel. Og et slikt svar ville straks sette ham i bet. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeid er utsatt for stadige endringer, og med dem endres også markedsprisene på arbeid. Hvis etterspørselen er større enn tilbudet, så stiger lønningene, hvis tilbudet er større enn etterspørselen, faller lønningene, enda det under disse omstendigheter kunne være nødvendig å prøve det virkelige forhold mellom tilbud og etterspørsel for eksempel gjennom en streik eller en annen metode. Men hvis dere aksepterer tilbud og etterspørsel som den lov som regulerer lønningene, så ville det være like barnslig som nytteløst å deklamere mot en forhøyelse av lønningene, da en periodisk forhøyelse av lønningene - ifølge den høyeste lov som dere påberoper dere - er like nødvendig og berettiget som en periodisk senking av lønningene. Men hvis dere ikke betrakter tilbud og etterspørsel som en lov som regulerer lønningene, så gjentar jeg spørsmålet: Hvorfor blir et visst beløp penger betalt for en viss mengde arbeid?
Men la oss se på spørsmålet under en videre synsvinkel. Dere ville være helt på villspor om dere trodde at verdien av arbeid eller noen som helst annen vare bestemmes av tilbud og etterspørsel. Tilbud og etterspørsel regulerer ingenting annet enn de tilfeldige svingningene i markedsprisene. De kan forklare dere hvorfor markedsprisen på en vare stiger over eller synker under dens verdi, men de kan aldri forklare verdien selv. La oss si at tilbud og etterspørsel holder hverandre i likevekt eller - som økonomene sier - dekker hverandre. Nå, i samme øyeblikk som disse motsatte krefter blir sterke, opphever de hverandre og opphører å virke i den ene eller andre retning. I det øyeblikk da tilbud og etterspørsel holder hverandre i likevekt og derfor opphører å virke, faller en vares markedspris, sammen med dens virkelige verdi, med den normalpris som dens markedspris svinger rundt. Om vi undersøker denne verdiens natur, har vi derfor absolutt ingenting å gjøre med tilbudets og etterspørselens tilfeldige virkninger på markedsprisene. Det samme gjelder for lønningene og for prisene på alle andre varer.