Brev til de polske kommunistene


    19/10 1921.


    Kjære kamerater!

    A dømme etter de løsrevne opplysningene som våre aviser har kunnet bringe om den kommunistiske bevegelsens vekst i Polen og (i enda større grad) ut fra meldingene fra enkelte ledende polske kamerater, modnes revolusjonen i Polen.

    Arbeiderrevolusjonen er i ferd med å modnes. PPS75 (de sosialrevolusjonære og mensjevikene på russisk, den 2. og 2%2internasjonalen på europeisk) har brutt fullstendig sammen. Den ene fagforeningen etter den andre går over til kommunistene. Demonstrasjoner vokser osv. Et finanskrakk er forestående og uavvergelig. Det borgerlige demokratiets (og småborgerskapets) gigantiske nederlag i Polen i forbindelse med agrar-reformen nærmer seg uavvendelig og vil uunngåelig drive flertallet av landbefolkningen - hele den fattigste delen av bøndene over til kommunistene.

    I forbindelse med finanskrakket og den skamløse utplyndringen av Polen fra Ententens kapitalisters side (Frankrike og andre land) begynner en praktisk avsløring av stormaktsillusjonene og de nasjonale illusjonene, en avsløring som er anskuelig og håndgripelig for massene, for den jevne arbeider, for den jevne bonde.

    Hvis alt dette er riktig, så bør (sovjet-)revolusjonen seire i Polen, og det snart. Når situasjonen er slik, gjelder det ikke å la regjeringen og borgerskapet kvele revolusjonen i en blodig undertrykkelse av en oppstand som kommer for tidlig. Det gjelder ikke å la seg provosere. En må vente til en ny bølge vokser fram: den vil bane veien og bringe kommunismen seieren.

    Hvis borgerskapet tar livet av 100-300 personer, er ikke saken dermed tapt. Men hvis det kan provosere fram et blodbad hvor det kan drepe ti til tretti tusen arbeidere, så vil det kunne utsette revolusjonen endog i flere år.

    Hvis det er viktig for regjeringen å gjennomføre valg til den polske nasjonalforsamlingen, gjelder det å sette kreftene inn for at bølgen av arbeiderrevolusjon og bondemisnøye erobrer nasjonalforsamlingen.

    Ikke for noen pris må en la seg provosere.

    Det gjelder for all del å la revolusjonen vokse helt til den er en fullmoden frukt. En indre seier for sovjet makten i Polen ville være en gigantisk internasjonal seier.

    Hvis sovjetmakten, slik jeg ser det, nå har vunnet en internasjonal seier på 20-30 %, så ville den kommunistiske revolusjonens internasjonale seier vokse til 40 50 %, kanskje helt til 51 % med sovjetmaktens indre seier i Polen. For Polen ligger opp til Tyskland, Tsjekkoslovakia og Ungarn, og et Sovjet-Polen ville underminere hele det regimet som bygger på Versailles-freden.

    Det er derfor et ansvar av verdensformat som hviler på de polske kommunistene: det gjelder å holde roret på skuta fast og ikke gi etter for en provokasjon.

    Lønner det seg å svare på Daszynski & Co.'s mishandling av Dombal? Hvis en skulle svare, måtte det være med å denge opp Daszynski uten skuddveksling, uten sårede, og bare det. Det ville kanskje være strevet verd, hvis det kunne tjene som en god lærepenge for den skamløse fra arbeidernes side, hvis det kunne høyne deres kampånd og ikke flere enn 5-10 arbeidere ofret seg (ble fengslet eller henrettet). Men kanskje heller ikke det vil være lønnsomt. Det vil kanskje være nyttigere for agitasjonen blant bøndene at det er vår Lomgal som er blitt grusomt mishandlet? Det vil kanskje bedre kunne skape sympati for oss blant de tilbakeliggende bøndene, enn om en dengte Daszynski grundig opp? Det må vurderes meget nøye.


    Trykt første gang 22. april 1962 i
    «Pravda» nr. 112

    Med kommunistisk hilsen

    Lenin


    Til litraturoversikten

    Til neste

    Til bake