Til fireårsdagen for oktoberrevolusjonen

(Utdrag)


    Vanskene er umåtelige. Vi er vant til å måtte kjempe under umåtelige vansker. Det er noe i det når våre fiender kaller oss «steinharde» og sier vi driver en «halsbrekkende politikk». Men vi har også tilegnet oss, i hvert fall i en viss monn, en annen kunst som er nødvendig i revolusjonen: smidighet, evne til å forandre vår taktikk raskt og brått, regne med endringer i de objektive vilkår og å velge en annen vei til vårt mål når den gamle veien har vist seg uhensiktsmessig, umulig i det gitte tidsrom.

    Båret av begeistringens bølger og med folkets entusiasme vekket av oss - først allmennpolitisk og seinere militært, regnet vi med at vi umiddelbart med grunnlag i denne begeistringen også ville løse de like så store økonomiske oppgavene (like så store som de allmennpolitiske og de militære). Vi regnet med - eller kanskje vil det være riktigere å si: vi forutsatte uten tilstrekkelig forhåndsvurdering - at den proletariske staten ved å utstede direkte forordninger kunne ordne den statlige produksjon og den statlige fordeling av produktene kommunistisk i et småbondeland. Livet selv har vist oss at vi tok feil. Det trengtes en rekke overgangstrinn: statskapitalisme og sosialisme, for å forberede overgangen til kommunismen, forberede den ved arbeid gjennom en lang årrekke. Ikke direkte på begeistringens grunnlag, men med støtte av den entusiasmen som er født av den store revolusjonen, på grunnlag av den personlige interesse, interessen for personlig fordel, på prinsippet om lønnsomhet skal dere streve med å ta de første faste steg som i et småbondeland fører via statskapitalismen over til sosialismen, - for på noen annen måte vil dere ikke komme fram til kommunismen, på noen annen måte vil dere ikke kunne føre dusinvis av millioner mennesker fram til kommunismen. Slik talte livet til oss. Slik talte revolusjonens objektive utviklingsgang til oss.

    Og vi, som i løpet av tre-fire år har lært oss litt om kunsten å gjøre brå vendinger (når det trengs), vi har nå iherdig oppmerksomt, utholdende (om enn ikke tilstrekkelig iherdig oppmerksom og utholdende) tatt til med å lære den nye vendingen, den «nye økonomiske politikk». Den proletariske stat må bli en varsommere, omsorgsfullere, forstandigere «husholder», en storkjøpmann i ordets rette mening - for ellers kan ikke denne staten bringe et småbondeland økonomisk på bena, en annen overgang til kommunismen fins det ikke i dag, under de nåværende betingelser, ved siden av det kapitalistiske (foreløpig kapitalistiske) Vesten. Storkjøpmannen er en økonomisk type som er like langt fra kommunismen som himmelen fra jorden. Men dette er nettopp en av de motsigelsene som i det levende liv fører fra bondesmåbruket over statskapitalismen til sosialismen.

    Personlig fordel øker produksjonen, og det vi framfor alt og for enhver pris trenger, er økning av produksjonen. Storhandelen forener småbonde-millionene økonomisk, den er fordelaktig for dem, binder dem sammen, fører dem fram til det neste trinn: til forskjellige former for sambinding og forening i selve produksjonen. Vi har allere tatt til med den nødvendige omleggingen av vår økonomiske politikk. Vi har på dette område atskillig framgang, ikke stor, men uten tvil en delvis framgang. Vi er allerede i ferd med å forlate de «forberedende kurser» på denne nye «vitenskapens» område. Hvis vi lærer sikkert og iherdig å sammenholde hvert skritt vi tar med den praktiske erfaring og ikke er redde for å begynne forfra flere ganger, retter våre feil og setter oss inn i deres betydning, da vil vi også bli oppflyttet i de neste klassene. Vi vil gjennomgå hele «skolen», selv om forholdene i verdensøkonomien og verdenspolitikken har gjort den lengre og vanskeligere enn vi kunne ønske det. Men hvor mye det enn skal koste, hvor store anstrengelser vi enn skal gjennom i overgangs tiden, og hvor store lidelsene, sulten, forfallet enn blir, - vi vil ikke tape motet og vi skal føre vårt verk fram til en seierrik slutt.

    14. 5. 1921.
    Offentliggjort i avisa «Pravda» nr. 234, 18. oktober 1921. Signert: N. Lenin

    19/10 1921.


    Til litraturoversikten

    Til neste

    Til bake