3) En av hovedoppgavene er å høyne arbeidsproduktiviteten, for uten
dette er den endelige overgangen til kommunismen umulig. For å
kunne nå dette målet kreves det, foruten et langvarig arbeid for å
opplyse massene og høyne deres kulturelle nivå, at vi straks, i stort
omfang og på alle områder må benytte de spesialistene innen
vitenskap og teknikk som vi har arvet etter kapitalismen og som
nesten alltid er gjennomsyret av en borgerlig verdensanskuelse og
borgerlige vaner. Partiet må i nært samarbeid med fagforeningene
fortsette sin tidligere linje: på den ene siden ikke gjøre den minste
politiske innrømmelse overfor dette borgerlige laget og nådeløst
knuse ethvert forsøk på kontrarevolusjon fra deres side, og på den
andre siden kjempe like nådeløst mot den skinnradikale og i
virkeligheten ignorante selvgodheten, som tror at det arbeidende folk
vil kunne overvinne kapitalismen og det borgerlige systemet uten å
lære av de borgerlige spesialistene, uten å benytte dem, uten å
arbeide side om side med dem gjennom lengre tid for å lære.
Selv om vi går inn for likhet i lønn for ethvert arbeid og for en
fullstendig kommunisme, kan vi ikke på noen måte sette oss som
oppgave å gjennomføre denne likheten allerede på det nåværende
tidspunkt, mens vi bare tar de første steg mot overgangen fra
kapitalismen til kommunismen.
|
I en viss periode er det derfor
nødvendig å fortsette å betale spesialistene høyere lønn, slik at de
ikke skal arbeide dårligere enn før, men tvert om bedre, og av
samme grunn kan vi heller ikke forlate systemet med premier for
særlig godt utført arbeid og i sær for organisa
tionsarbeid; under den egentlige kommunismen vil en
ha gått bort fra premier, men i overgangsepoken fra kapitalismen til
kommunismen er det ikke mulig å komme utenom premier, noe både
teoretiske betraktninger og ett års erfaring fra sovjetmakten viser.
Samtidig er det nødvendig å arbeide utrettelig for å omgi de
borgerlige spesialistene med en atmosfære av nært samarbeid med
massen av de vanlige arbeiderne, som ledes av bevisste
kommunister, og tålmodig arbeide for å vekke hos dem som har en
vitenskapelig utdannelse en bevissthet om hvor nedverdigende det er
å utnytte vitenskapen til personlig berikelse og til det ene menneskets
utbytting av det andre, en bevissthet om at det er en høyere oppgave
å benytte vitenskapen til å gi hele massen av det arbeidende folk
innsikt i den.
Trykt første gang 23. februar 1919 i «Petrogradskaja Pravda»
nr. 43.
|