«Første utkast til program for RKP(b)»

Utdrag


    3) En av hovedoppgavene er å høyne arbeidsproduktiviteten, for uten dette er den endelige overgangen til kommunismen umulig. For å kunne nå dette målet kreves det, foruten et langvarig arbeid for å opplyse massene og høyne deres kulturelle nivå, at vi straks, i stort omfang og på alle områder må benytte de spesialistene innen vitenskap og teknikk som vi har arvet etter kapitalismen og som nesten alltid er gjennomsyret av en borgerlig verdensanskuelse og borgerlige vaner. Partiet må i nært samarbeid med fagforeningene fortsette sin tidligere linje: på den ene siden ikke gjøre den minste politiske innrømmelse overfor dette borgerlige laget og nådeløst knuse ethvert forsøk på kontrarevolusjon fra deres side, og på den andre siden kjempe like nådeløst mot den skinnradikale og i virkeligheten ignorante selvgodheten, som tror at det arbeidende folk vil kunne overvinne kapitalismen og det borgerlige systemet uten å lære av de borgerlige spesialistene, uten å benytte dem, uten å arbeide side om side med dem gjennom lengre tid for å lære.


    Selv om vi går inn for likhet i lønn for ethvert arbeid og for en fullstendig kommunisme, kan vi ikke på noen måte sette oss som oppgave å gjennomføre denne likheten allerede på det nåværende tidspunkt, mens vi bare tar de første steg mot overgangen fra kapitalismen til kommunismen.

    I en viss periode er det derfor nødvendig å fortsette å betale spesialistene høyere lønn, slik at de ikke skal arbeide dårligere enn før, men tvert om bedre, og av samme grunn kan vi heller ikke forlate systemet med premier for særlig godt utført arbeid og i sær for organisa tionsarbeid; under den egentlige kommunismen vil en ha gått bort fra premier, men i overgangsepoken fra kapitalismen til kommunismen er det ikke mulig å komme utenom premier, noe både teoretiske betraktninger og ett års erfaring fra sovjetmakten viser. Samtidig er det nødvendig å arbeide utrettelig for å omgi de borgerlige spesialistene med en atmosfære av nært samarbeid med massen av de vanlige arbeiderne, som ledes av bevisste kommunister, og tålmodig arbeide for å vekke hos dem som har en vitenskapelig utdannelse en bevissthet om hvor nedverdigende det er å utnytte vitenskapen til personlig berikelse og til det ene menneskets utbytting av det andre, en bevissthet om at det er en høyere oppgave å benytte vitenskapen til å gi hele massen av det arbeidende folk innsikt i den.


    Trykt første gang 23. februar 1919 i «Petrogradskaja Pravda» nr. 43.


    Til litraturoversikten

    Til neste

    Til bake