Fra brosjyren


«Sovjetmaktens framsteg og vansker»

    De _gamle utopiske sosialistene tenkte seg at en måtte bygge sosialismen med andre mennesker, at de først måtte oppfostre gode, plettfrie og meget velskolerte mennesker og bygge sosialismen med dem. Vi har alltid smilt av dette og sagt at det er en barnslig oppfatning, at det er forfinede frøkeners lek med sosialismen, men ikke alvorlig politikk.

    Vi vil bygge sosialismen med folk som er oppdratt av kapitalismen, som er ødelagt og fordervet av den, men til gjengjeld er herdet i kamp under kapitalismen. Det finnes arbeidere som er så herdet at de kan holde ut tusen ganger større prøvelser enn noen armé; det finnes titalls millioner undertrykte bønder som vel er uvitendee og splittede, men likevel kan samle seg rundt proletariatet i kampen, hvis proletariatet bare benytter en klok taktikk. Og dessuten finnes det spesialister innen vitenskap og teknikk, folk som alle er gjennomsyret av en borgerlig verdensanskuelse, det finnes militæreksperter som er oppfostret under borgerlige forhold - og det er enda godt om det har vært under borgerlige forhold og ikke under godseierforhold, kadaverdisiplin og livegenskapet. Innen folkehusholdningen kommer alle agronomene, ingeniørene og lærerne fra den besittende klasse; de er ikke falt ned fra himmelen! Verken under tsar Nikolai eller under den republikanske president Wilson har den eiendomsløse proletaren kunnet forlate sin dreiebenk eller bonden sin plog for å begynne på universitetet. Vitenskapen og teknikken er for de rike, for de besittende, -kapitalismen gir bare et mindretall del i kulturen. Og vi må bygge sosialismen på grunnlag av denne kulturen. Noe annet materiale har vi ikke. Vi ønsker å bygge sosialismen med det materialet som kapitalismen har etterlatt oss fra i går til i dag, nå med en gang, og ikke med folk som vil bli drevet fram i drivhus, hvis en skal tro på eventyret. Vi har borgerlige spesialister og bare de. Annet byggemateriale har vi ikke, det finnes ikke andre murstein!

    Sosialismen må seire, og vi - sosialister og kommunister - må vise i praksis at vi kan bygge sosialismen med denne steinen, av dette materialet, at vi kan bygge et sosialistisk samfunn med proletarer som bare i forsvinnende grad har fått del i kulturen, og med borgerlige spesialister.

    For hvis vi ikke kan bygge et sosialistisk samfunn med dette materialet, da er vi bare frasemakere og skravlebøtter.

    Slik har den historiske arven fra verdenskapitalismen stilt problemet! Dette er den vansken vi ble stilt konkret overfor da vi tok makten, da vi fikk sovjetapparatet!

    Dette er den ene halvdelen av oppgaven, og den vanskeligste halvdelen. Sovjetapparatet betyr at det arbeidende folk har sluttet seg sammen for å knuse kapitalismen under vekten av sin massesammenslutning. Og det har greid å knuse den. Men en blir ikke mett av å knuse kapitalismen. Det er nødvendig å overta hele den kulturen som kapitalismen har etterlatt seg og bygge sosialismen på dette grunnlaget. Det er nødvendig å overta hele vitenskapen, teknikken, all kunnskap og kunsten. Uten dette vil vi aldri kunne bygge et kommunistisk samfunn. Men det er spesialistene som sitter med denne vitenskapen, teknikken og kunsten i sine hender og hjerner.

    Slik stiller problemet seg på alle felter - det er en motsigelsesfylt oppgave, på samme måte som hele kapitalismen er motsigelsesfylt, den er meget vanskelig, men det er mulig å løse den. Ikke fordi vi om tjue år vil oppfostre plettfrie kommunistiske spesialister som vil stå fram som den første generasjon av lytefrie kommunister, nei, unnskyld oss, men vi må bygge alt nå - ikke om tjue år, men om to måneder, for å kjempe mot borgerskapet og mot hele verdens borgerlige vitenskap og teknikk. Og her må vi seire. Med vekten av vår masse må vi tvinge de borgerlige spesialistene til å arbeide for oss - dette er vanskelig, men mulig; og hvis vi klarer dette, vil vi seire.

    Trykt som egen brosjyre i 1919, utgitt av Petrograd-sovjetet, etterordet trykt første gang i 1922 i Lenins samlede verker bind 16.


    Til litraturoversikten

    Til neste

    Til bake