Om skabb


    Skabb er en plagsom sykdom. Og når folk får revolusjonær fraseskabb, er det en uutholdelig lidelse bare å se hvordan sykdommen arter seg.

    Enkle, klare, forståelige og innlysende sannheter, som synes uomtvistelige for enhver representant for de arbeidende masser, forvrenges av dem som lider av denne formen for skabb. Forvrengningene skjer ofte ut fra de aller beste, edleste og høyeste motiver, «simpelthen» fordi den angrepne ikke har klart å fordøye visse teoretiske sannheter eller gjentar dem klosset som et barn, slavisk som en skolegutt, på de gale stedene, (de klarer likesom ikke å plassere tingene der de hører hjemme), men denne skabben blir ikke mindre plagsom for det.

    Hva kan for eksempel være klarere og mer ubestridelig enn følgende sannhet: en regjering som har gitt sovjetmakt, jord, arbeiderkontroll og fred til et folk som er utmattet etter tre års røverkrig, ville være uovervinnelig? Freden er det viktigste. Hvis det etter oppriktige anstrengelser for å oppnå en allmenn og rettferdig fred skulle vise seg, slik det faktisk har vist seg, at det ikke var mulig å oppnå dette, så ville enhver russisk bonde forstå at en måtte godta ikke en allmenn, men en separat (særskilt) og urettferdig fred. Enhver russisk bonde, hvor uvitende og ulærd han enn måtte være, ville ha forstått dette og verdsatt at regjeringen ga ham i det minste en slik fred.

    Bolsjeviker må ha blitt angrepet av denne avskyelige fraseskabben for å kunne glemme og vekke en begrunnet misnøye mot seg blant bøndene på ettidspunkt da en slik skabb kunne føre til en ny krig fra det røverilke Tysklands side mot det utmattede Russland! I min artikkel' « Om den revolusjonære frase» i «Pravda» for 21. (8.) februar har jeg vist hvilke latterlige og ynkelige «teoretiske» bagateller og sofismer skabben fører med seg. Jeg ville ikke ha minnet om dette om ikke denne skabben nå (så smittsom er den) hadde dukket opp på et nytt sted.

    For å forklare hvordan dette har skjedd, skal jeg først ta et lite eksempel som er ytterst enkelt og forståelig og fritt for enhver «teori» _ når skabben utgir seg for «teori» er den helt utålelig _ uten lærde ord og ting som er uforståelige for massene.


    La oss tenke oss at Kaljajev, for å ta livet og et uhyre, skaffer seg en revolver hos en av en tyrann riktig skurk, banditt og røver, og lover ham brød, penger og vodka til gjengjeld.

    Kan en da fordømme Kaljajev for å ha inngått «en hestehandel med en røver» for å skaffe seg et mordvåpen? Ethvert fornuftig menneske ville si nei. Hvis Kaljajev ikke hadde noen andre muligheter til å få tak i en revolver og han virkelig arbeidet for en ærlig sak (å ta livet av en tyrann og ikke utføre rovmord), kan en ikke klandre Kaljajev for at han har skaffet seg en revolver på denne måten, men må godta det.

    Nå, men hvis en røver skaffer seg en revolver hos en annen røver for penger, vodka og brød, kan en da sammenlikne (for ikke si sidestille) en slik «hestehandel med en røver» med den byttehandelen Kaljajev har gjort?

    Nei. Enhver som har bevart sin forstand og ikke er smittet av skabb, vil være enig i at det ikke ville være riktig. Enhver russisk bonde som fikk se en «intellektuell» som er så fjernt fra virkeligheten med sine fraser, ville si: du burde ikke styre staten, men burde heller ta deg jobb som klovn eller ta badstu så du kunne bli kvitt den skabben din.

    Om Kerenskij, som representerer den herskende borgerlige klasse, dvs. utbytterne, inngår en avtale med de engelske og franske utbytterne om at de skal levere ham våpen og poteter og samtidig holder skjult for folket av taler som lover at den ene røveren skal få

    Armenia, Gallicia og Konstantinopel og den andre Bagdad, Syria osv. (om de seirer), er det neppe vanskelig å forstå at denne avtalen er en røveravtale, en svindelavtale som er gemen fra Kerenskijs og hans venners side.

    Nei, det er det slett ikke vanskelig å forstå. Enhver bonde vil forstå det, hvor uopplyst og ulærd han enn måtte være.

    Men om en representant for de utbyttede og undertrykte klassene blir utsatt for et røverfisk overfall fra de tyske imperialistenes side, etter at disse klassene har styrtet utbytterne, offentliggjort og annulert alle hemmelige og røverilke avtaler, kan en da fordømme ham for å ha inngått «en hestehandel med røverne» fra England og Frankrike, fordi han får våpen og poteter fra dem for penger eller tømmer osv.? Kan en regne en slik byttehandel for uærlig, skammelig og uhederlig?

    Nei det kan en -ikke. Enhver fornuftig person vil forstå dette og betrakte den som en narr som resonnerer så «etisk» og med lærd mine påstår at «massene ikke vil forstå» forskjellen mellom imperialisten Kerenskijs røverkrig (og hans uærlige avtaler med røverne om deling av det felles byttet en vil røve) og den avtale av Kaljajevs type som den bolsjevikiske regjeringen inngår med de engelske og franske røverne om leveranser av våpen og poteter for å kunne stå imot den tyske røveren.

    Enhver hederlig person vil si at det er skammelig og uhederlig å skaffe seg våpen hos en røver om en tar sikte på å drive med ran og plyndring, men at det er helt tillatelig å kjøpe våpen hos en røver for å føre en rettferdig kamp mot en voldsmann. Bare forfinede frøtrener og snerpete ynglinger som har < lest i en bok» og bare har fått affektasjon ut av det, vil kunne se noe «uhederlig» i dette. Foruten disse kategorier mennesker er det vel bare folk som er rammet av skabb som kan havne i en slik «feil».

    Men vil den tyske arbeideren forstå forskjellen mellom Kerenskijs våpenkjøp hos de engelske og franske røverne med sikte på å ta Konstantinopel fra tyrkerne, Gallicia fra Østerrike og Øst-Preussen fra tyskerne, og bolsjevikenes våpenkjøp hos de samme røverne for å slå tilbake keiser Wilhelm når han setter inn sine tropper .mot det sosialistiske Russland, som har foreslått alle en hederlig og rettferdig fred, mot dette Russland, som har erklært krigen for avsluttet?

    En må anta at den tyske arbeideren «vil forstå» dette, for det første fordi det er en klok og opplyst arbeider, for det andre fordi han er vant til å leve i kultur og renslighet uten å lide verken av den russiske skabben i sin alminnelighet eller den revolusjonære frase-skabben i særdeleshet.

    Er det noen forskjell mellom det å begå et rovmord og det å ta livet av en voldsmann?

    Er det noen forskjell mellom en krig mellom to røvergrupper om deling av byttet og en rettferdig krig med sikte på å frigjøre fra røveroverfall et folk som har styrtet røverne?

    Avhenger ikke vurderingen av om jeg opptrer riktig eller galt ved å skaffe meg våpen hos en røver av hva disse våpnene skal brukes til? Om de skal brukes i en æreløs og gemen krig eller i en rettferdig og ærefull krig?

    Skabb er i sannhet en ondartet sykdom. Den har en vanskelig geskjeft som skal drive ut skabb i et dampbad...


    P. S. Under sin frigjøringskrig mot England i slutten av det 18. århundre benyttet nordamerikanerne hjelp fra Englands rivaler, den spanske og 'den franske stat, som var like store kolonirøvere som England. Det sies at det skal ha vært noen «venstrebolsjeviker» som satte seg ned for å skrive et «vitenskapelig verk» om «den uhederlige hestehandelen» disse amerikanerne inngikk . . .

    Skrevet 22. februar 1918. Trykt 22. (9.) februar 1918 i kveldsutgaven av «Pravda» nr. 33. Signert: Karpov.


    Til litraturoversikten

    Til neste

    Til bake