Resolusjon fra sentralkomiteen i R S DAP (b)
vedtatt om morgenen 22,april ( 5 , mai) 1917


    Den politiske krisen vi opplevde i dagene 19.-21. april må - i hvert fall i sitt første stadium = anses som avsluttet.

    Den småborgerlige massen vaklet til å begynne med bort fra kapitalistene i sin forbitrelse mot dem, og gikk i retning mot arbeiderne, men alt neste dag fulgte den igjen de mensjevikiske og narodnikiske lederne, som handler ut fra < tillit» til kapitalistene og ønsker et «kompromiss» med dem. _

    Disse lederne har inngått et slikt kompromiss og har fullstendig oppgitt alle sine posisjoner, de har slått seg tilfreds med kapitalistenes helt innholdsløse forsikringer og tomme løfter.

    Årsakene til krisen er ikke fjernet, og det er uunngåelig at det vil komme nye kriser av liknende art.

    Krisens kjerne ligger i at den småborgerlige massen vakler mellom sin gamle, århundrelange tillit til kapitalistene - og sin harme mot dem og sitt ønske om å skaffe seg tillit hos det revolusjonære proletariatet.

    Kapitalistene trekker krigen i langdrag og dekker over dette med fraser. Bare det revolusjonære proletariatet kan gjøre slutt på krigen gjennom en arbeidernes verdensrevolusjon sote klart holder på å vokse fram hos oss og hos tyskerne, og som nærmer seg i en rekke andre land.

    Parolen: «Ned med den provisoriske regjering» er derfor ikke riktig på det nåværende tidspunkt, for uten et solid (dvs. bevisst og velorganisert) flertall av' folket på det revolusjonære proletariatets side er en slik parole enten en frase eller faller objektivt sammen med forsøk av eventyrpolitisk karakter.

    Først når sovjetene av arbeider- og soldatdeputerte vil gå inn for vår politikk og ønsker å ta makten i sine hender, vil vi gå gå inn for at proletariatet og halvproletariatet skal overta makten.

    Under krisen ble det helt tydelig at vårt partis organisasjon og samholdet mellom de proletariske kreftene ikke var tilstrekkelig.

    Parolen i dag er: 1) forklaring av den proletariske linjen og den proletariske veien til å gjøre slutt på krigen; 2) kritikk av den småborgerlige politikken med dens tillit til og kompromissmakeri med kapitalistenes regjering; 3) propaganda og agitasjon fra gruppe til gruppe i hvert regiment, hver fabrikk, i sær blant de mest tilbakeliggende massene, tjenerskapet, grovarbeiderne osv., for det var nettopp dem borgerskapet forsøkte å støtte seg på under krisedagene; 4) organisering, organisering og nok en gang organisering av proletariatet: på hver bedrift, i hver bydel, i hver leilighet.

    Vedtaket av 21. april fra Petrograd-sovjetet av arbeider- og soldatdeputerte om to dagers forbud mot alle slags gatemøter og demonstrasjoner bør overholdes betingelsesløst av alle medlemmer av vårt parti. Helt fra i går morges har sentralkomiteen spredt resolusjonen som «Pravda» bringer i dag, om at < i en slik situasjon er enhver tanke på borgerkrig meningsløs og vill», at demonstrasjonene bare bør være fredelige og at ansvaret for voldsbruk vil falle på den provisoriske regjeringen og dens tilhengere. Vårt parti anser derfor hele det nevnte vedtaket fra Petrograd-sovjet (særlig avsnittet som går imot væpnede demonstrasjoner og skuddløsning i lufta) for å være helt riktig og mener det bør følges betingelsesløst.

    Vi oppfordrer alle arbeidere og soldater til å drøfte lærdommene av den krisen vi har opplevd de to siste dagene og bare sende kamerater som står for flertallets vilje som delegerte til sovjetet for arbeider- og sosialdeputerte og Eksekutivkomiteen. I alle tilfelle hvor en delegert ikke uttrykker flertallets mening, er det nødvendig å gjennomføre omvalg på bedriftene og i kasernene.


    «Pravda» nr. 39, 6. mai (23. april) 1917.


    Til litraturoversikten

    Til neste

    Til bake