Nasjonenes rett til selvbestemmelse betyr kun rett til politisk uavhengighet, til fri politisk løsrivelse fra den undertrykkende nasjon.

Konkret betyr dette kravet om politisk demokrati at man får full frihet til å drive agitasjon for løsrivelse, samt rett til å løse spørsmålet om løsrivelse gjennom folkeavstemning i den nasjon som løsrivelsen er aktuell for.

Dette kravet er altså ikke ensbetydende med et krav om løsrivelse, oppdeling og opprettholdelse av småstater.

Dette kravet gir bare et konsekvent uttrykk for kamp mot enhver nasjonal undertrykkelse.

Jo større frihet en demokratisk stat gir til fullstendig løsrivelse, jo sjeldnere og svakere vil en slik streben etter løsrivelse bli i praksis.

Både sett fra den økonomiske utviklingens synspunkt og fra massenes interesser, er det helt opplagt at store stater byr på fordeler, og det er fordeler som vil bli større og større ettersom kapitalismen vokser.

Å anerkjenne selvbestemmelse er ikke ensbetydende med å anerkjenne føderasjon som prinsipp. Man kan være en avgjort motstander av dette prinsippet og tilhenger av demokratisk sentralisme, men foretrekke føderasjon framfor nasjonal ulikhet, som den eneste vei til full demokratisk sentralisme.

Det var nettopp ut fra dette synspunktet at Marx, som var sentralist, foretrakk at Irland skulle gå inn i en føderasjon med England framfor å måtte la seg underordne engelskmennene under tvang.

Sosialismen har som mål, ikke bare å gjøre slutt på at menneskeheten er delt opp i små stater og at nasjonene er isolert fra hverandre, ikke bare å bringe nasjonene nærmere hverandre, men også få dem til å smelte sammen.

Og nettopp for å nå dette målet må vi, på den ene side forklare massene at Renners og O. Bauers ideer om det såkalte «nasjonale og kulturelle selvstyre» er reaksjonære; på den annen side må vi kreve frigjøring for de undertrykte nasjoner, og det kan vi ikke gjøre gjennom allmenne og svulmende fraser, ikke i innholdsløse deklamasjoner, ikke ved å «utsette» spørsmålet til sosialismen, men bare gjennom et klart og presist formulert politisk program som spesielt tar i betraktning hykleriet og feigheten hos sosialistene i de undertrykkende nasjoner.

Akkurat som menneskeheten vil nå fram til klassenes tilintetgjøring kun gjennom en overgangsperiode med de undertrykte klassers diktatur, vil menneskeheten nå fram til den uunngåelige sammensmelting av nasjonene kun gjennom en overgangsperiode med full frihet for alle undertrykte nasjoner, dvs. full frihet til løsrivelse.