Bondevik og superminister Høybråten snakker mye om det inkluderende arbeidsliv, men det de gjør er det motsatte.

Vi har nu nesten 100% flere enn for to år siden som føler angst for arbeidsplassene sine, og det meste er på grunnlag av den nuværende loven/reglene om midlertidige ansettelse i en bedrift, sier analysedirektør i Aetat, Langeland. Det dreier seg om 1 million mennesker.

Kr.Fs formann Høybråten med sine forslag til ny arbeidsvernlov der han gir mulighet til mer og lettere midlertidige ansettelser, sier at han med dette vil få flere inkludert i arbeidslivet.

Samtidig vil han forlenge normalarbeidstiden.

Ja, han sier så meget. Men er det korrekt at når det blir lettere å ta i bruk midlertidige ansettelse, så vil vi få flere i ut arbeidslivet? Vil ikke det bli flere som har angst for morgendagen , hvorvidt de har arbeid eller ikke og samtidig vil de som har arbeid få lengere normalarbeidstid?

Det ser heller ut til at det blir flere som sitter hjemme og venter på telefon fra det stedet de var/er midlertidige ansatt, med angst for at det ikke ringer. Og de som får arbeid blir utslitt/syk.

Dette vil igjen føre til flere som blir syke på grunn av angsten. Men samtidig har Bondevik Høyreregjeringen ønske om å vil øke egenandelen på medisiner og behandling og kutte i sykepengene og sykepensjonene.

Er det dette Bondevik og Høybråten mener om et inkludert arbeidsliv, at flest mulig skal være i angstens helvete, for at de ikke skal kunne ha en lønn som de vil kunne leve av for å kunne betale for medisiner? Skal barna bli mobbet for at deres foreldre er midlertidige ansatt slik at de ikke kan gi dem det samme som naboens barn får?

Ja, da kan vel Bondevik komme med flere mobbekampanjer og vise sin forståelse for ofrene.

Bondevik forstår hva han gjør, og vet konsekvensene av sin politikk. Alt som skjer i et samfunn har sin rot i hva politikerne velger å gjøre eller velger å la være å gjøre.

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. Det kommer fram i en ny, omfattende studie av Professor Kjell Underlid publisert i boken «Fattigdommens psykologi, oppleving av fattigdom i det moderne Noreg». I et intervju om sin studie om fattigdom siterer Kjell Underlid forfatteren Tor Jonsson.

"Når eg ser urett og ulykkelege menneske, da vender eg meg ikkje bort og forkynner at det veks vakre blomar i nærleiken. Nei, la oss sjå det svarte, la oss tala om det, la oss rope om det. Blomane visnar ikkje for det".

Det er noen arbeidere som ikke vil at det skal snakkes om dette fattig Norge i ”nyr-rik-Norge”.

Frykten som de vet vil komme når deres arbeidsplass står i fare for å bli borte er større, for mange, enn viljen til å ta opp kampen mot kapitalkreftene og deres lakeier i Bondevik-Høyreregjeringen.

Men her er noe av det som har foregått under Høyreregjeringen med hjelp av FrP:

500.000 arbeidere frykter å få sparken.

100.000 er arbeidsledige.

25.521 flere uføretrygdede.

8375 flere på rehabilitering.

23626 flere på attføringspenger.

Tallene over viser de politiske valg som Bondeviks regjering har tatt eller unnlatt å ta og hva de har før til: Arbeidslivet er brutalisert, flere faller utenfor.

Dette er resultatet til nu av det Bondevik og superminister Høybråten kaller for inkluderende arbeidsliv. Og med den ny arbeidsmiljøloven vil dette bli verre. Vi vil få en akselererende reaksjon av angst på arbeidsplassene med alt det vil føre til av menneskelige lidelser.

Professor i sosialmedisin Per Fugelli sier at Høyreregjeringen sin politikk er:

Å gi skattelette til de rike

Å øke skatt på sykdom (egenandeler)

Å svekke arbeidsvernet

Å stresse offentlig sektor med anklager om ineffektivitet

Å innføre en rangeringskultur som dyrker vinneren og forakter taperen

Å gi enerett til en brutal konkurranseøkonomi som sliter mange ned og støter mange ut”

Når verdens rikeste land tvinger sine kommuner til å bygge ned, konkurranseutsatte og privatisere velferdsordninger, kommer prisen i form av gigantutgifter i folketrygden. Utgiftene til folketrygden har økt fra vel 103 milliarder kr. i 1991 til nesten 215 milliarder kr. i 2003. Underskuddet i folketrygden var i 2003 på over 64 milliarder kr. Det er over 10 milliarder kr. mer enn det kommunene fikk i rammeoverføringer. Beregna underskudd i 2004 er over 73 milliarder.

Samtidig setter man i gang for å ta fra folk flest muligheten til en god og sikker pensjon, med å svekke folketrygden ytelse til folk flest. Og med å privatisere deler av folketrygden tar man mere fra de svake og gir alt til de sterke (rikeste).

Det er en form for tortur det arbeidsfolk og skapende mennesker i verdens rikeste land blir utsatt for av Høyreregjeringen.

Derfor er en mobilisering av lønnstakerne mot Høyreregjeringen en investering for fremtiden.

Frem for et givende, tryggt og angstfritt arbeidsliv og en fremtidig pensjon som det kan leves med og av. Vi har ikke helse til flere nye år med Høyreregjering.

Norge har ikke råd til mer Frp/Høyre politikk.

Øistein Olsen

Bevegelsen for Sosialisme

For å vite noe mere om Bevegelsen for Sosialisme.

For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.

For å lese Det Kommunistiske Manifest.

For å lese arbidspogramet til NKP.

Til NETTAVIS for Bevegelsen for Sosialisme.