Det enste som kommer klart frem av artikkelen din er at du ikke er Marxist, men hva du står for er jeg ikke helt klar over.

Din og min person helt underordnet verdens politiske og økonomiske forhold.

Men med vår standpunkt eller lavere å ta standpunkt i de for skjellige politiske og økonomiske saker er vi med å påvirke utviklingen om ikke mye så litt.

Derfor må jeg gi deg et svar om du ikke ber om det.

Jeg vil ikke gå inn på ord for ord i din artikkel men se den ut fra Marxistisk verden anskuelse.

Kapitalens utbyting har i dag har den samme grunklegende natur som for to hundre år siden.

Det enste vi kan si at den i dag tar en større del av verdien, som går rett i lommen på kapitalistene.

Det er den samfundsmesige produksjons form som bestemmer, den samfundesmesige overbygning der staten, alle de andre organene og instudisjoner kommer under, dette er den Marxistiske/matrealistiske oppfatning av verden.

Det blir helt feil å si at USA (staten) styrer finanskapitalen, storkapitalen, nasjonalt og globalt.

Man kan si at kapitalens virke og eksistens er av hengig av samfunnets lover og regler heller mangler på dem, så er det produksjonsforholdet i samfunnet som bestemmer hvordan lover og regler blir ut formet for å tjene den samfunsmesige produksjonsform.

Ut fra disse klare kjenselleir om produksjons forhold er det sosialistene har kjempet for demokrati fra den utopiske sosialisme til den vitenskaplige sosialisme, mens reformistene i arbeiderbevegelsen på alle måter og under alle for hold har kjempet for at det klassemessige (produksjonsforholdet) samfunn forhold skulle bestå.

”Mot politisk demokrati og mot økonomisk demokrati.”

Der man nasjonalt oppretter et politisk og økonomisk demokrati er man i gang med å bygge sosialismen, i dette ligger også spiren til verdens revolusjonen.

Kapitallens evne til å overleve og utvikle seg under alle stats former er velkjent også med og under overnasjonale formere.

Men arbeideren sin demokratiske rettigheter bare kan utvikles nasjonalt og bare sammen med likeverdige nasjonale partnere i samkvem med andre nasjoner. Kapitalens sin natur ligger i å bli rikere/større på produsentenes bekostning (arbeidene) og på å få kontroll over markedet (monopol) konkurrere ut andre kapitalister.

Og gå innfor og oppheve eller svekke nasjonalstatene er et angrep på arbeiderne og en støtte til kapitalkreftene.

Derfor er dine ider ”Artur Lindblom” om internasjonalismen helt feil eller grunn falske, men Lisbeth Brabæk tale er et forsvarer av arbeiderens inntresse nasjonalt og internasjonalt.

Med å overføre makt til overnasjonale organer under kapitalismen er å gi kapitalen mulighet til å ut forme sine lover og regler uten innblanding av arbeidernes inntresser.

Imprealismen har i dag den samme grunnlegende natur som da den oppsto for hundre år siden, det er ikke direkte kolonier under de store impralistiske statene.

Men Imprealistene har alt bygget ut de apparatene (intustisjonene) internasjonalt som skal tjener dem. Verdens Banken, Verdens Handels Organisasjon, Verdens Valutafond, EU. Det Amerikanske frihandels området og NATO.

Men gjennom de forsjelige overnasjonale intuisjoner og organer har multinasjonale kapitalmonopoler styring over landenes økonomiske og politiske vei valg.

Disse nevnte overnasjonale organer er maktorganene til den morderne kapitalisme i dagens verden, og har blant anden kontroll av energien som trenges til å fø og kle verdens mennesker.

Det blir tragisk hvis arbeiderne skal slutte å kjempe for den nasjonale selv styre rett, om det er nasjonalsjovernister ut med de samme argumentene tilsynelatende, så er arbeidernes (sosialistenes) kamp for det nasjonale bygd på internasjonal solidaritet og forståelse.

Øistein Olsen