Alt det som i første avsnitt av denne bok er blitt sagt om
de faktorer som øker profittraten ved konstant merverdirate
eller uavhengig av merverdiraten, hører hjemme her.
Altså især det forhold at verdien av den konstante kapital,
om vi ser på totalkapitalen, ikke øker i samme grad som
i dens materielle omfang. Bomullsmassen som en enkelt europeisk
spinneriarbeider forarbeider i en moderne fabrikk
har f.eks. økt enormt sammenlignet med den mengde en europeisk
spinner før i tiden kunne forarbeide med spinnehjulet.
Men verdien av den bomull som blir forarbeidet
har ikke steget i samme forhold som dens masse. Det samme
gjelder for maskiner og annen fast kapital. Kort sagt,
samme utvikling som øker massen av konstant kapital i forhold
til den variable, reduserer som følge av arbeidets økte
a produktivkraft verdien av dens elementer og hindrer således
at verdien av den konstante kapital øker i samme grad
som dens materielle omfang, d.v.s. som det materielle om
fang av de produksjonsmidler som settes i bevegelse av
samme mengde arbeidskraft, selv om også verdien av den
konstante kapital stadig øker.
|
I enkelte tilfelle kan til og
med massen av den konstante kapitals elementer øke sam
tidig som dens verdi holder seg uforandret eller synker.
Det er en sammenheng mellom det som er sagt her og
devalueringen av den eksisterende-kapital ( d.v.s, av dens
stofflige elementer) i og med industriens utvikling. Også
denne devaluering er en av de faktorer som stadig bremser
på profittratene fall, til tross for at den under visse omstendigheter
kan redusere profittmassen ved å redusere massen av kapital som kaster av seg profitt.
Det viser seg her igjen at de samme årsaker som ligger til grunn for tendensen til en
synkende profittrate, også modererer virkeliggjøringen av denne tendens.
|