I England er det moderne samfunn i dets økonomiske struktur utvilsomt lengst utviklet, i sin mest klassiske form. Allikevel ligger denne klassestruktur selv her ikke helt klart i dagen. Mellom- og overgangstrinn tilslører også her (selv om det i langt mindre grad er tilfellet på landsbygda enn i byene) overalt grensedefinisjonen. Dette er imidlertid likegyldig for vår undersøkelse. Vi har sett at det er en stadig tendens og utvikiingslov for den kapitalistiske produksjonsmåte å skille produksjonsmidlene mer og mer fra arbeidet og å konsentrere de oppsplittede produksjonsmidlene mer og mer i store grupper, altså å forvandle arbeidet til lønnsarbeid og produksjonsmidlene til kapital. Til denne tendens svarer på den annen side den ' selvstendige utskilling av grunneiendommen fra kapital og arbeid eller forvandlingen av all grunneiendom til den form for grunneiendom som svarer til den kapitalistiske produksjonsmåte.

Ved første blikk likheten hva angår inntekt og inntektskilder. Det er tre store samfunnsmessige grupper hvis komponenter, de individer som utgjør gruppene, lever av henholdsvis arbeidslønn, profitt og grunnrente, av å skape verdi av deres arbeidskraft, deres kapital og deres grunneiendom.
Ut fra denne synsvinkel ville imidlertid f.eks. leger og embetsmenn også utgjøre to klasser, idet de tilhører to for skjellige samfunnsmessige grupper hvor medlemmene innen hver gruppe får sine inntekter fra samme kilde. Det samme ville gjelde for den uendelige oppsplitting av interesser og stillinger som arbeidsdelingen spalter opp både arbeidere, kapitalister og grunneiere i - de sistnevnte f.eks. i vingårdseiere, åkereiere, skogeiere, gruveeiere, fiskeværeiere.

(Her slutter manuskriptet).