Utgangspunktet for denne sirkulasjonen er varekapitalen: V = V + v = Pk + v. Varekapitalens funksjon V-P (realiseringen av den kapitalverdi den inneholder = Pk, som nå eksisterer som varebestanddel V, samt av den merverdi den inneholder, som eksisterer som bestanddel av samme varemasse med verdien v) er blitt undersøkt i første kretsløpsform. Der var den imidlertid annen fase i den avbrutte sirkulasjon og avslutningsfasen i hele kretsløpetHer utgjør den annen fase i kretsløpet, men første fase i sirkulasjonen. Første kretsløp slutter med P', og siden P' like godt som det opprinnelige P kan innlede det andre kretsløpet som pengekapital, var det foreløpig ikke nødvendig å undersøke nærmere hvorvidt P og p (merverdien), som er deler av P', fortsetter sammen i samme bane, eller om de går inn i forskjellige baner. Dette hadde bare vært nødvendig om vi hadde fulgt første kretsløp videre i dens fornyelse. I den produktive kapitals kretsløp må imidlertid dette punkt klarlegges, idet bestemmelsen allerede av dens første kretsløp er avhengig av det og fordi V-P ber fremstår som første sirkulasjonsfase som må suppleres med P-V. Det avhenger av denne klarlegging hvorvidt formelen er enkel reproduksjon eller reproduksjon i utvidet skala. Alt etter denne avgjørelsen forandrer altså kretsløpet sin karakter.. La oss altså først se på den produktive kapitals enkle reproduksjon, hvor vi på samme måte som i føste kapittel forutsetter uforandrede forhold og kjøp og salg av varene til deres verdi. Med dette som utgangspunkt inngår hele merverdien i kapitalistens personlige konsumpsjon. Så snart varekapitalen T er blitt forvandlet til penger, fortsetter den del av pengesummen som utgjør kapitalverdien å sirkulere i den industrielle kapitals kretsløp; den andre delen, den forgylte merverdi, går inn i den alminnelige varesirkulasjon, en pengesirkulasjon som utgår fra kapitalisten, men som foregår utenfor den individuelle kapitals sirkulasjon. I vårt eksempel hadde vi en varekapital V' på 10.000 pund garn til en verdi av 500 pund sterling; 422 pund sterling herav er verdien av den produktive kapital og fortsetter i pengeform for 8440 pund garn den av V' påbegynte kapitalsirkulasjon, mens merverdien på 78 pund sterling, pengeformen av 1560 pund garn, vareproduktets overskytende del, går ut av denne sirkulasjon for å beskrive en egen bane innen den alminnelige varesirkulasjon.
p-v er en serie av kjøp ved hjelp av de pengene som kapitalisten gir ut enten for varer eller for tjeneste til sin egen dyrebare person og dens familie. Disse kjøp er oppsplittet, de skjer på forskjellige tidspunkter. Pengene eksisterer altså til visse tider i form av et pengeforråd eller en pengeskatt som er bestemt for den løpende konsumpsjon, idet penger som er blitt avbrutt i sin sirkulasjon har skatteform. Deres funksjon som sirkulasjonsmiddel, som også innbefatter den forbigående skatteform, inngår ikke i kapitalens sirkulasjon i dens pengeform. Pengene blir ikke forskuttert, men gitt ut. Vi har forutsatt at den forskutterte totalkapital alltid i sin helhet går over fra en av sine faser til neste, og vi forutsetter også her at vareproduktet fra Pk inneholder totalverdien av den produktive kapital Pk = 422 pund sterling + merverdien = 78 pund sterling som er blitt skapt under produksjonsprosessen. I vårt eksempel, hvor vi har å gjøre med et diskret vareprodukt, eksisterer merverdien i form av 1560 pund garn; og regnet om på 1 pund garn eksisterer den i form av 2,496 unser garn. Om derimot vareproduktet f. eks. hadde vært en maskin for 500 pund sterling med samme verdisammensetning, ville riktignok en verdidel av denne maskin = 78 pund sterling være merverdi, men disse 78 pund sterling ville da bare eksistere i totalmaskinen; den kan ikke deles opp i kapitalverdi og merverdi uten at man slår den i stykker og dermed sammen med bruksverdien også ødelegger dens verdi. De to verdideler kan altså bare ideelt uttrykkes i bestanddeler av varelegemet, ikke som selvstendige elementer av varen V, slik man kan gjøre det med hvert pund garn som utskillbart, selvstendig vareelement av 10.000 pund garn. I første tilfelle må totalvaren, varekapitalen, maskinen, være solgt i sin helhet før p kan gå inn i sin egen sirkulasjon. Om derimot kapitalisten selger 8440 pund, vil salget av de resterende 1560 pund utgjøre en helt atskilt sirkulasjon av merverdien i formen v (1560 pund garn) - p (78 pund sterling) = V (konsumpsjonsartikkel). Verdielementene for hver enkelt kvote av garnproduktet på 10.000 pund kan imidlertid like godt fremtre i deler av produktet som i totalproduktet. På samme måte som dette, 10.000 pund garn, kan deles opp i konstant kapitalverdi (ck) 7440 pund garn til en verdi av 372 pund sterling, variabel kapitalverdi (vk) på 1000 pund garn til en verdi av 50 pund sterling og merverdi (m) på 1560 pund garn til 78 pund sterling, kan hvert pund garn deles opp i ck = 11,904 unser til en verdi av 8,928 pence, vk = 1,600 unser garn til en verdi av 1,200 pence, m = 2,496 unser garn til en verdi av 1,872 pence. Kapitalisten kunne også ved et suksessivt salg av de 10.000 pund suksessivt fortære de merverdielementer som finnes i de suksessive porsjoner og på den måten like suksessivt realisere summen av ck + vk. Men til syvende og sist forutsetter også denne operasjon at alle de 10.000 pund blir solgt, at altså også verdien av ck og vk blir erstattet gjennom salget av 8440 pund. (Bok 1, kap. VII, 2.) Hvordan det enn forholder seg med dette, vil gjennom V'-P' både den kapitalverdi som finnes i V og merverdien få en eksistens som lar seg atskille, eksistensen av forskjellige pengesummer; i begge tilfelle er både P og p en for vandlet form av verdien, som opprinnelig i V' hare har et ideelt uttrykk som varens pris. v-p-v er enkel varsirkulasjon, hvis første fase v-p inngår i varekapitalens sirkulasjon V-P altså i kapitalens kretsløp; hvis supplerende fase p-v derimot faller utenfor dette kretsløp, som en separat prosess innen den alminnelige varesirkulasjon. Sirkulasjonen av V og v, av kapitalveidi og merverdi, splittes opp etter at V' er blitt forvandlet til P'. Derav følger: For det første: Ved at varekapitalen gjennom V'-P' = V - (P + p) blir realisert, kan bevegelsen av kapitalverdi og merverdi, som i V-P ennå er felles og båret av samme varemasse, spaltes opp, idet, begge nå har selvstendige former som pengesummer. For det annet: Hvis denne spalting foregår slik at p blir gitt ut som kapitalistens inntekt, mens P som funksjonell form for kapitalverdien fortsetter sin bane som er bestemt av kretsløpet, - kan første ledd V-P i sammenheng med de etterfølgende ledd P-V og p-v uttrykkes som de to forskjellige sirkulasjoner V-P-V og v-p-v; begge deler er rekker som, etter den almene form, hører hjemme i den alminnelige varesirkulasjon. Forøvrig blir verdibestanddelene ved kontinuerlige varelegemer, som ikke kan deles opp, isolert i ideell forstand. I bygningsbransjen i London, som vesentlig drives med kreditt, mottar f. eks. entreprenøren forskudd alt etter hvilke forskjellige stadier nybygget befinner seg i. Intet av disse stadier er et hus, men bare en virkelig eksisterende bestanddel av et fremtidig hus; altså på tross av sin virkelighet bare en ideell brøkdel av hele huset, men samtidig virkelig nok til å kunne tjene som sikkerhet for tilleggsforskuddet. For det tredje: Hvis kapitalverdiens og merverdiens be. vegelse, som ennå er felles i V og P, bare delvis (slik at en del av merverdien ikke brukes opp som inntekt) eller i det hele tatt ikke skiller lag, foregår det en forandring i kapitalverdien ennå innen dens kretsløp, før det er fullbyrdet. I vårt eksempel var verdien av den produktive kapital lik 422 pund sterling. Hvis den fortsetter P-V f.eks. som 480 pund sterling eller 500 pund sterling, gjennomgår den siste stadium av kretsløpet som en 58 eller 78 pund sterling større verdi enn den opprinnelig var. Dette kan samtidig være kombinert med en forandring av dens verdisammensetning. V-P sirkulasjonens annet stadium og det avsluttende stadium i kretsløp I (P ... Pī), er i vårt kretsløp annet stadium i dette og første stadium i varesirkulasjonen. I den utstrekning det gjelder sirkulasjonen, må leddet således suppleres med P- V'.'Men V'-P' har ikke bare lagt verdiøkingsprosessen (her funksjonen av Pk, første stadium) bak seg, men dens resultat, vareproduktet V', er allerede blitt realisert. Kapitalens verdiøkingsprosess samt realiseringen av vareproduktet som den verdiøkte kapital fremstår i er altså avsluttet i og med V-P Vi har altså forutsatt enkel reproduksjon, d.v.s. at p-v skiller helt lag med P-V. Siden begge sirkulasjoner, v-p-v såvel som V-P-V, etter deres almene form hører hjemme i varesirkulasjonen (og derfor heller ikke frembyr noen verdidifferanse mellom ytterpunktene), er det lett å oppfatte den kapitalistiske produksjonsprosess, slik vulgærøkonomien gjør det, som ren produksjon av varer, bruksverdier som er bestemt for en eller annen slags konsumpsjon, bruksverdier som kapitalisten bare produserer for å erstatte dem med varer med annen bruksverdi eller bytte dem mot slike, som det feiltaktig heter i vulgærøkonomien. V opptrer fra begynnelsen som varekapital, og formålet med hele prosessen, berikelsen (verdiøkingen) utelukker på ingen måte en økende konsumpsjon hos kapitalisten med økende størrelse av merverdien (altså også av kapitalen), men innbefatter en slik øking. I sirkulasjonen av kapitalistens inntekt tjener den produserte vare v (eller den brøkdel av vareproduktet V som ideelt svarer til den) bare til å omsette den først i penger og fra penger i en rekke andre varer som tjener den private konsumpsjon. Men her må man ikke overse den lille kjensgjerning at v er en vareverdi som ikke har kostet kapitalisten noe, legemliggjøring av merverdi, fordi den opprinelig kommer inn i bildet som bestanddel av varekapitalen V. Selve denne v er altså allerede ut fra sin eksistens bundet til den fremadskridende kapitalverdis kretsløp, og når dette stagnerer eller blir forstyrret på annen måte, begrenses ikke bare konsumpsjonen av v eller stopper ikke bare denne konsumpsjon helt opp, men det samme gjelder da avsetningen av den vareserie som utgjør erstatningen for Vī Det samme er tilfelle hvis V-P mislykkes eller bare en del av V lar seg selge. Vi har sett at v-p-v, sirkulasjonen av kapitalistens inntekt, bare inngår i kapitalsirkulasjonen så lenge v er en verdidel av V', kapitalen i dens funksjonsform som varekapital; så snart den imidlertid blir gjort selvstendig i p-v, altså i hele formen v-p-v, inngår den ikke i den av kapitalistens forskutterte kapitals bevegelse, selv om den har sitt utspring i den. Den henger sammen med den forsåvidt som kapitalens eksistens forutsetter kapitalistens eksistens, og denne forutsetter igjen forbruk av merverdi Innen den alminnelige sirkulasjon fungerer V, f.eks. garn, bare som vare; men som et moment i kapitalens sirkulasjon fungerer det som varekapital, en skikkelse som kapitalverdien skiftevis antar og kvitter seg med. Etter at garnet er blitt solgt til kjøpmannen har det forlatt kretsløpet til den kapital hvis produkt det er, befinner seg imidlertid fortsatt i den alminnelige sirkulasjon som vare. Sirkulasjonen av samme varemasse fortsetter, selv om den ikke lenger er et moment i det selvstendige kretsløp til spinnerens kapital. Den virkelig definitive metamorfose av den varemasse som kapitalisten har kastet inn i sirkulasjonen, V-P, dens endelige overgang i konsumpsjonen, kan derfor i tid og rom være skilt frå den metamorfose hvor denne varemasse fungerer som varekapital. Samme metamorfose som er fullbyrdet i kapitalens sirkulasjon gjenstår det å fullføre i den alminnelige sirkulasjons sfære. Det forandrer intet ved forholdet om garnet på nytt inngår i en annen industriell kapitals sirkulasjon. Den alminnelige sirkulasjon omfatter både sammenflettingen av kretsløpene til de forskjellige selvstendige bruddstykker av den samfunnsmessige kapital, d.v.s. totaliteten av de enkelte kapitaler, og sirkulasjonen av de verdier som ikke sendes ut på markedet som kapital eller de verdier som inngår i den individuelle konsumpsjon. Forholdet mellom kapitalens kretsløp som del av den alminnelige sirkulasjon og som ledd i et selvstendig kretsløp kommer videre til syne når vi ser på sirkulasjonen av P' = P + p. P i egenskap av pengekapital fører kapitalen& kretsløp videre. p i egenskap av forbruksutgift (p-v) inngår i den alminnelige sirkulasjon, men forlater' kapitalens kretsløp. Bare den del som fungerer som tilleggs- pengekapital inngår,i dette kretsløp. I v-p-v fungerer pengene bare som mynt; formålet med denne sirkulasjon er kapitalistens individuelle konsumpsjon. Det er betegnende for vulgærøkonomiens primitive nivå at den utgir denne sirkulasjon - sirkulasjonen av den delen av verdiproduktet som fortæres som inntekt - for å være kapitalens karakteristiske kretsløp. I annen fase, P-V, er kapitalverdien P = Pk (verdien av den produktive kapital som her innleder den industrielle kapitals kretsløp) til stede igjen, uten merverdien, altså i samme verdistørrelse som i første stadium i pengekapitalens kretsløp P-V. Til tross for den forskjellige plassering har pengekapitalen, som varekapitalen nå er blitt forvandlet til, samme funksjon: dens forvandling til Pm og A, produksjonsmidler og arbeidskraft.
Samtidig ved v-p har altså kapitalverdien i varekapitalens
funksjon V-P gjennomgått fasen V-P og går så inn i den
|
For det annet: I sirkulasjonen
For det tredje: Pengekapitalens funksjon, enten den tjener som rent sirkulasjonsmiddel eller som betalingsmiddel, består bare i å formidle overgangen fra V til A og Pm, d.v.s. overgangen fra garnet, vareproduktet som er et resultat av den produktive kapital (etter fradrag av merverdien som brukes som inntekt) til dets produksjonselementer, og er således en tilbakeforvandling av kapitalverdien fra dens form som vare til de elementer som skaper denne vare; den formidler altså til syvende og sist bare varekapitalens tilbakeforvandling til produktiv kapital. For at kretsløpet skal kunne gå sin normale gang må V' selges til sin verdi og i sin helhet. Videre betyr V-P-V ikke bare at en vare blir erstattet av en annen, men at den blit erstattet i samme verdiforhold. Vi antar at dette er tilfelle her. I virkeligheten varierer imidlertid produksjonsmidlenes verdier; nettopp for den kapitalistiske produksjon er en stadig forandring av verdiforholdene et karakteristisk trekk, ikke minst på grunn av de stadige forandringer i arbeidets produktivitet som karakteriserer den kapitalistiske produksjon. I denne forbindelse vil vi bare nevne produksjonsfaktorenes skiftende verdi, som vi senere skal komme tilbake til. Forvandlingen av produksjonselementene til vareprodukt, fra Pk til T, foregår i produksjonssfæren, tilbakeforvandlingen av T til Pk foregår i sirkulasjonssfæren. Den blir formidlet av den enkle varemetamorfose. Dens innhold er imidlertid et moment i reproduksjonsprosessen sett som helhet. V-P-V, kapitalens sirkulasjonsform, innbefatter et funksjonelt bestemt stoffskifte. Omsetningen V- P-V forutsetter videre at V = produksjonselementene for varekvantumet V' og at disse beholder sine opprinnelige innbyrdes verdiforhold; det forutsettes altså ikke bare at varene blir kjøpt til deres verdi, men også at deres verdi ikke forandrer seg under kretsløpet; hvor dette ikke slår til, kan ikke prosessen gå sin normale gang. I P ... P' er P kapitalverdiens opprinnelige form som den kvitter seg med for så igjen å anta den. I Pk ... V'-P-V ... Pk er P bare en form som kapitalverdien får innen pro sessen for så å kvitte seg med den allerede før prosessen er avsluttet. Pengeformen fremtrer her bare som en forsvin nende selvstendig verdiform for kapitalen; som V' er kapi talen ivrig etter å anta denne form, som Y er den like iv rig etter å kvitte seg med den når den først har forpupper seg i den for igjen å gå over i formen av produktiv kapital. Så len ge den forblir i pengeformen fungerer den ikke som kapital og øker således ikke sin verdi; kapitalen ligger brakk. P vir ker her som sirkulasjonsmiddel, men som kapitalens sirkula sjonsmiddel. Det skinn av selvstendighet som kapitalverdiens pengeform har i sin første form for kretsløp (pengekapital ens kretsløp) forsvinner i denne andre form som dermed ut gjør en kritikk av form I og reduserer den til bare å være en spesiell form. Om den andre metamorfosen P-V støter på hindringer (produksjonsmidlene finnes f. eks. ikke på mar kedet), er kretsløpet, gangen i reproduksjonsprosessen, av brutt, på samme måte som om kapitalen ligger fastlåst i form av varekapital. Det er imidlertid en forskjell: i pengeform kan den holde ut lenger enn i den forgjengelige vareform'. Den slutter ikke å være penger fordi om den ikke fungerer som pengekapital; men den slutter å være vare og i det hele tatt bruksverdi når den stanses for lenge i sin funksjon som varekapital. For det annet er kapitalen i pengeform i stand til å anta en annen produktiv kapitalform istedenfor den opprinnelige, mens den som V i det hele tatt ikke kommer av flekken. V-P-V innbefatter etter sin form bare for V`s vedkom mende sirkulasjonsled d som er momenter i reproduksjonen; men den virkelige reproduksjon av V, som V' omsettes til, er nødvendig for at V-P-V kan bli fullbyrdet; denne er imidlertid igjen betinget av reproduksjonsprosesser utenfor reproduksjonsprosessen for den individuelle kapital som er uttrykt i V. -I formen I forbereder
I denne forbindelse må det igjen gjøres oppmerksom på at P-A ikke er enkelt varebytte, men kjøp av en vare A som skal tjene til produksjon av merverdi, mens P-Pm bare er en prosedyre som er materielt nødvendig for at dette formålet skal kunne virkeliggjøres. I og med fullbyrdelsen av
tilbake til produktiv kapital, til Pk, og begynner kretsløpet på nytt. Den eksplisitte form for Pk ... V-P-V ... Pk er således:
Forvandlingen av pengekapital til produktiv kapital er varekjøp med sikte på vareproduksjon. Bare i den utstrekning konsumpsjonen er en slik produktiv konsumpsjon inngår den i selve kapitalens kretsløp; vilkåret er at det ved hjelp av de på den måten konsumerte varer skapes merverdi. Og dette er noe helt annet enn produksjon og selv vareproduksjon hvis formål er produsentens eksistens; en slik erstatning av en vare gjennom en annen vare, som er betinget av merverdiproduksjon, er noe helt annet enn et produktbytte - bare formidlet av penger - i og for seg. På denne måten oppfatter imidlertid økonomene saken og tar det som et bevis på at noen overproduksjon ikke er mulig. Foruten den produktive konsumpsjon av P, som forvandles til A og Pm, inneholder kretsløpet første ledd av P- A som for arbeideren er A-P = V-P. Av arbeiderens, sirkulasjon A-P-V, som inkluderer hans konsumpsjon, hører bare første ledd som resultat av P-A hjemme i kapitalens kretsløp. Den andre operasjonen, nemlig P-V, hører ikke til den individuelle kapitals sirkulasjon, selv om den har sitt utspring der. For kapitalistklassen er det imidlertid nødvendig at arbeiderklassen stadig er til stede, og derfor er også arbeiderens gjennom P-V formidlede konsumpsjon nødvendig for den. For at kapitalverdiens kretsløp skal kunne fortsette og for at kapitalisten skal kunne konsumere merverdien, forutsetter operasjonen V-P bare at V er blitt forvandlet til penger, at den er blitt solgt. Den blir selvfølgelig bare kjøpt fordi artikkelen er en bruksverdi, fordi den altså egner seg til konsumpsjon av en eller annen art, enten det er produktiv eller individuell konsumpsjon. Om imidlertid W fortsetter å sirkulere, f. eks. hos den kjøpmann som har kjøpt garnet, berører dette til å begynne med på ingen måte fortsettelsen av kretsløpet til den individuelle kapital som har produsert garnet og solgt det til kjøpmannen. Hele prosessen fortsetter å gå sin gang, og det samme gjør kapitalistens og arbeide rens derav betingede individuelle konsumpsjon. Ett punkt som er av betydning i forbindelse med krisene. Så snart nemlig V er blitt solgt, forvandlet til penger, kan det forvandles tilbake til arbeidsprosessens og dermed reproduksjonsprosessens reelle faktorer. Hvorvidt T er blitt kjøpt av den endelige konsument eller av kjøpmannen som vil selge det videre> forandrer derfor ikke direkte noe ved saken. Omfanget av den varemasse som produseres av den kapitalistiske produksjon blir bestemt av denne produksjons skala og dens behov for stadig utvidelse av denne skala, ikke av en forhåndsbestemt krets av etterspørsel og tilbud, av behov som skal tilfredsstilles. Masseproduksjonen kan som direkte kjøper foruten andre industrielle kapitalister bare ha grossister. Innen visse grenser kan reproduksjonsprosessen fortsette i samme eller i utvidet skala selv om de varer den har levert ikke virkelig er gått inn i den individuelle eller produktive konsumpsjon. Varenes konsumpsjon hører ikke til kretsløpet til den kapital som har skapt dem. Så snart f. eks. garnet er blitt solgt, kan kretsløpet av den i garnet legemliggjorte kapitalverdi begynne på nytt, uansett hva det blir av det solgte garnet. Så lenge produktet blir solgt går alt sin regelmessige gang fra den kapitalistiske produsents synsvinkel. Kretsløpet til den kapitalverdi han representerer blir ikke avbrutt. Og hvis denne prosess er blitt utvidet - noe som innbefatter en utvidet produktiv konsumpsjon av produksjonsmidlene -, kan denne reproduksjon av kapitalen være ledsaget av utvidet individuell konsumpsjon (altså etterspørsel) fra arbeidernes side, idet den er blitt innledet og formidlet av produktiv konsumpsjon. Således kan produksjonen av merverdi og dermed også kapitalistens individuelle konsumpsjon øke og hele reproduksjonsprosessen kan befinne seg i den mest blomstrende tilstand, og allikevel kan en stor del av varene bare tilsynelatende ha gått inn i konsumpsjonen, mens den i virkeligheten ligger usolgt hos videreforhandlerne, i realiteten altså fortsatt ligger på markedet. Så følger varestrøm på varestrøm, og til slutt viser det seg at den tidligere strøm bare tilsynelatende er blitt suget opp av konsumpsjonen. Varekapitalene kjemper innbyrdes om plassen på markedet. De som kommer etter, selger under prisen. De tidligere strømmene er ennå ikke likvidert mens betalingsterminene for dem forfaller. Deres innehavere må erklære sin insolvens, eller de selger til hvilken som helst pris for å kunne betale. Dette salg har absolutt intet å gjøre med etterspørselens virkelige størrelse. Det henger bare sammen med etterspørselen etter betaling, med den absolutte nødvendighet av å forvandle vare til penger. Det er da krisen bryter ut. Den kommer til syne ikke i en umiddelbar nedgang i den konsumptive etterspørsel, etterspørselen for individuell konsumpsjon, men i nedgangen i bytte av kapital mot kapital, i kapitalens reproduksjonsprosess. Når varene Pm og A, som P omsettes i for å fullbyrde sin funksjon som pengekapital, som for tilbakeforvandling til produktiv kapital bestemt kapitalverdi, - når disse varene skal kjøpes eller betales i forskjellige terminer og P-V således representerer en serie kjøp og betalinger som foregår etter hverandre, fullbyrder en del av P operajonen P-V, mens en annen del blir liggende i pengeform for å bli brukt til samtidige eller suksessive operasjoner P-V på et tidspunkt som blir bestemt av selve prosessens vilkår. Denne del er bare midlertidig blitt trukket ut av sirkulasjonen for på et bestemt tidspunkt å tre i aksjon og utøve sin funksjon. Denne oppmagasinering er da i seg selv en funksjon som blir bestemt av sirkulasjonen og for sirkulasjonen. Tilværelsen som kjøpe- og betalingsfond, oppholdet i bevegelsen, tilstanden av avbrutt sirkulasjon er da en tilstand hvor pengene utøver en av sine funksjoner som pengekapital. Som pengekapital, for i dette tilfelle er de midlertidig hvilende pengene selv en del av pengekapitalen P (av P' - p = P), av den verdidel av varekapitalen som er = Pk, verdien av den produktive kapital som kretsløpet har sitt utspring i. På den annen side foreligger alle penger som er trukket ut av sirkulasjonen i form av pengeskatt. Pengenes skatteform blir altså her en funksjon av pengekapitalen, på samme måte som i P-V pengenes funksjon som kjøpe- eller betalingsmiddel blir en funksjon av pengekapitalen, fordi kapitalen her eksisterer i pengeform og pengeformen her er en tilstand av den industrielle kapital i en av dens stadier, bestemt av kretsløpets sammenheng. Samtidig bekreftes ber at pengekapitalen innen den industrielle kapitals kretsløp ikke utfører andre funksjoner enn pengefunksjoner og at disse pengefunksjonene bare har betydning som kapitalfunksjoner gjennom sin sammenheng med de andre stadier i kretsløpet. Fremstillingen av P som et forhold mellom p og P, som et kapitalforhold, er umiddelbart ingen funksjon av pengekapitalen, men av varekapitalen V', som på sin side som et forhold mellom v og V bare uttrykker resultatet av produksjonsprosessen, av kapitalens egen verdiøking innen denne prosess. Når sirkulasjonsprosessens forløp møter hindringer, slik at P på grunn av ytre forhold, markedssituasjonen osv., må suspendere sin funksjon P-V og derfor i kortere eller lengre tid blir liggende i pengeform, er dette igjen en skattetilstand for pengene som også forekommer i den enkle varesirkulasjon så snart overgangen fra V-P til P-V blir avbrutt av ytre forhold. Det er ufrivillig skattesamling. I vårt tilfelle har pengene formen av latent kapital som ligger brakk. Foreløpig skal vi imidlertid ikke komme nærmere inn på dette. I begge tilfelle fremstår imidlertid pengekapitalens hviletilstand i dens pengeform som et resultat av en avbrutt bevegelse, enten dette avbrudd er hensiktsmessig eller uhensiktsmessig, frivillig eller ufrivillig, i samsvar eller i strid med funksjonen. |