|
Tirsdag
25. mai. Cercal-Lisboa. 70 km.
Portugal har Europas desidert høyeste ulykkesstatistikk på veiene.
Det sies at det skyldes at de må oppføre seg så pent og høflig ellers
i hverdagen at gasspedalen blir en ventil for aggresjon og utfoldelse.
Jeg syns ikke det er så verst, selv om sjåførene på langt nær oppfører
seg så fint som de gjorde i Spania.
Starter vei veikrysset mellom N1 og N366 og sykler de siste 60 km
inn til bygrensen for Lisboa. Det blir likevel 10 km ekstra for
å komme helt inn til bykjernen.
Helt tilfeldig treffer jeg på ei amerikansk jente som spør om jeg
er på tur med ei jente som heter Ellen og som skal treffe meg i
morgen? Hun hadde truffet Ellen på toget og så at jeg hadde sykkelvesker
som var like Ellens. Ellen tok ikke sjansen på en mulig forestående
togstreik og reiser ned en dag tidligere, og vi treffer hverandre
igjen utpå kvelden. Det er godt å være sammen igjen.
Odd
Onsdag 26.mai-Lørdag 29. mai. Lisboa.
Vi koser oss i denne byen som er kåret til Europas vakreste hovedstad.
Vi sitter på bryggekanten og spiser friske jordbær, rusler rundt
i gatene og får med oss det som er å se.
-For ten years ago, Portugal was completely different. Completely
different, sier
en 26-årig portugiser som vi er heldige å treffe på. Vi studerer
kart, og han legger
ut om historie, språk, naturparker, arkitektur og om de forskjellige
byene og landsdelene. På denne timen lærte vi mer om Portugal enn
vi noensinne har gjort før.
I bydelen Belèm (utt. Belei) besøker vi oppdager-monumentet som
er viet til alle de store oppdagerne fra Portugal som satte sine
seil fra Lisboa. Det var denne
bryggen Vasco da Gama satte ut fra i 1497 og som senere oppdaget
sjøveien til India. Noen år senere kom han hjem bare med en liten
pepperlast ombord. Men verdien var nok til å betale ekspedisjonensutgiftene
60 ganger!
Vi tar også en tur ut til Expo-98 parken (http://www.parquedasnacoes.pt)
og får med oss Oceanariumet (Europas største akvarium) og selvsagt
en tur gjennom Virtual reality-paviljonen.
Nå er ikke jeg den som tilbringer mye tid på shoppingsentere, men
jeg ble aldeles
imponert av Vasco da Gama-senteret ved Expo98. Med sin futuristiske
og gigantiske utførelse med ovale stålhimlinger som strekker dimensjonene
til det ytterste og hellende tak av glass hvor det stadig renner
vann, kunne dette like godt vært en scene i en hvilken som helst
science fiction-film.
Om kveldene blir det jazzcafé og kino (Shakespeare in love).
Odd
|
