|
Torsdag
15. juli. Montpellier-Lunel. 24 km.
Kjører ut av byen og følger hovedvei N-113 som er relativt tungt
trafikkert. Vi leter etter et sted å slå opp teltet og treffer på
en sigøynerleir med 4-5 campingvogner. De er greie og hjelpsomme,
og vi får tilvist en teltplass ved siden av. De bor tydeligvis lenge
om gangen på et sted, for ved siden av campingvognene spirer potetplantene,
og hønene tipper fritt rundt omkring.
Odd
Fredag 16. juli. Lunel - Remoulin. 55 km H:325m.
De
kan dette med alléer i Frankrike. Det så jeg med det samme vi kom
over grensen. Den første byen vi besøkte, Banyls-sur-Mer, hadde
den vidunderligste
allèen jeg har sett. Mer som en tunnel var den. Høye trær med store
kroner som vokser i hverandre og danner en tett, grønn og skyggefull
tunnel. Herlig.
På denne turen har skygge blitt en viktig ting. Mens vi i Norge
passer på å sette oss i sola når den titter frem, søker vi skyggen
her. Nå som vi fjerner oss fra
kysten, stiger temperaturen. Vi har 37 grader Celcius i sola. 32
- 34 i skyggen. Men varmen føles ikke så intens her som i brunsvidde
Extremadura (innland i
Spania). Her er det grønt og frodig, og lange, skyggefulle alléer
foran hver landsby. Det er idyllisk som en klisjé, - og alle bilder
jeg hadde i hodet om hvordan Frankrike ville være, slik er det.
Ellen
Lørdag
17. juli. Remoulins-Point St. Esprit. 56 km.
Vi suser ned mange deilige og avkjølende bakker til Remoulins. Der
er det trafikkork og mye folk. Etterhvert går det opp for oss at
det er det den årlige Fète (festival) i byen. 5 hester kommer ridende
opp hovedgaten i plogformasjon, etterfulgt av to nye hester med
en okse mellom seg. Svusj! Og det var det. Trafikken løser seg opp,
og folk går hjem igjen. Om kvelden skal det visst være tyrefekting.
Vi tråkker videre.
Odd
Søndag 18. juli. St. Martin d'Ardèche - Vivieres.
35 km H:206 m.
Ardèche-fjellene kanter Rhône-dalen på denne siden. Her har is og
vann gjennom tidene skapt et fascierende landskap med klipper, grotter
og juv.
Vi hadde satt av dagen til å padle Ardèche-elven. Den slynger seg
nedover en 30 km lang canyon. Det finnes et utall firmaer som leier
ut kano og kjører deg opp til toppen av dalen slik at du kan padle
ned (280 ff/ 2 pers). Men da må du stå opp om morgenen... og det
rakk ikke vi. Så vi leier kano og padler et stykke oppover elven
i stedet for. Det går greit, for elven flyter stille nederst i dalen,
men strømmen av møtende kanoer er enorm! Et røft overslag gir 2000
kanoer de fire timene vi var der (45 kanoer pr. 5 min). Fin padletur,
men ikke ta den på en søndag!
Ellen
Mandag 19. juli. Vivieres - Cruas - utfor Valence. 55 km
H:268 m.
Frodige Rhône-dalen har fødd folk i uminnelige tider. I grottene
finner de 15.000 år gamle hulemalerier. De skryter av å ha romerske
ruiner, og langs veien dukker den
ene middelalder-byen opp etter den andre. Vi har stoppet i Vivieres
og Cruas, ruslet i smale gater, sett på borger og katedraler.
Kirken i Cruas ble tatt i bruk på 900-tallet. Den knyttet til seg
mange rike familier, og munkene her ble etterhvert meget mektige.
De hadde sin egen private hær som beskyttet kirken og husene innenfor
bymuren. Når klosteret ble nedlangt, og roligere tider kom (1800-tallet),
flyttet rikfolket til andre byer, og de andre
ned fra høyden til rommeligere kår utenfor bymuren.
Den gamle byen står i dag til forfall, men hvert år kommer det frivillige
ungdommer fra hele Europa for å jobbe med restaurering av brostensgatene
og de gamle
husene.
Ellen
Tirsdag 20. juli. Valence - Barbieres. 32 km H:450m.
Valence - Charavines 93 km
"Falske bakker" kaller franskmennene det. Det ser ut
som det er flatt, ja, til og med at det går nedover. Men det gjør
det ikke.
Det går merkelig treigt å sykle, og en kikk på høydemeteren
viser at jeg har klatret 450 høydemeter på tre mil! Merkelige greier!
Jeg
skal ta det med ro og hvile nakken, mens Odd gjør unna noen kilometer.
Vi møtes i Geneve.
Ellen
|
