SJELESØRGEREN

Christian Jepsen var sjelesørgeren. Det viste han blant annet ved flere annledning. Da han stod ved mors seng, hun hadde ikke lenge igjen å leve, og mange hadde vært hos henne. De prøvde å trøste henne ved å si: "Ja, Marie - nå det gjelder det å holde fast helt til det siste!" Så sier hun til Christian at "jeg ligger jo her og synes ikke, at jeg kan holde fast!" Da svarte Christian: "Nei, mor, det kan du ikke. Men du kan gjøre, som det står i Brorsons salme: "Med all din nød deg i hans arme kast, han holder fast, han holder fast." Da tok hun hånden hans og sa: "Å, hvor det er godt!"
Den 5.Mars 1935 sov mor stile inn i troen på sin Frelser, han som holder fast.

En annen gang han viste at han var sjelesørgeren var da han avla sin gode venn, Jens Boisen et besøk. Han var da veldig syk, og det gjekk nedover med ham. Så sa Jens til ham. "Det er noe, jeg er så redd for!" Det er at det ikke er rett med meg. Så svarte Christian; "Er du rett for det, Jens? Ja - det er jeg også redd for" Da såg han enda mer engstelig på Christian. Men så fortsette han. "Jens, du elsker jo ikke Jesus slik som du skulle, og du angrer ikke din synd, som du burde - og med ditt bønneliv er det vel heller ikke, som det skal være?" Nei, det var det jo ikke. "Men så er det jo ikke rett med meg. Men hør nå her Jens! Det var fordi, det ikke var rett med deg at Jesus kom her ned. Det var jo fordi, du ikke elsket han, som du burde, at han elsket deg så høyt, at han gjekk i døden for deg. Det er jo fordi, du ikke angrer din synd rett, at han angret i Getsemane" Så fekk han seg løst og fri i Jesus.

Når jeg mig utåleligst føler for Gud,
i favn han mig trykker som yndigste brud.
Hans herlighed skjuler hver plet og hver mèn;
thi èn er for alle rætferdig og ren.
C. O. Rosenius.