|
BRYTNINGSTID
OG KALLET TIL TJENESTE
I November 1912 (16 år) gjekk
Christian Jepsen for å høre den norske predikanten Albert
Lunde som skulle tale i Toftlund. Christian kom i syndenød.
Da han kom hjem den kvelden bøyde han sine kne og ropte til Gud
om frelse. Han hadde alltid strebet etter å leve et godt liv,
og han hadde alltid vært snill mot sin mor. Men nå såg
han at hans store synd var vantro. Men det skulle noen til til før
han fikk fred med Gud. En dag mens han stod og arbeidet ute, ble
plutselig alt så levende for ham, hva som stod i Åpb.3,8: "Se,
jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den
igjen." Christian tenkte på dette. En åpen dør,
hvorfor ikke gå inn? Så gjekk han inn ved at han
sa: "Takk, Herre Jesus! Når du har åpnet døren, så
går jeg da inn - på din rekning!"
Fra den dagen begynte et nytt liv
for Christian Jepsen.
Den 5.Mai 1921 giftet Christian Jepsen
seg med Karoline, og de fekk datteren Annelise |
|
|
|
Karoline
og Chr.Jepsen sammen med datteren AnneLise |
|
Christian Jepsen sin første
offentlige tjeneste i Guds rike var hjemme på mors kjøkken.
Det var i 1919. Da fekk han
spørsmål om han kunne hjelpe til ved søndagsskolen
I 1928 fekk han oppfordring fra bestyrelsen
for Luthersk Missionsforening i Sønderjylland om han ikke kunne
tre mer offentlig frem med sitt vitnesbyrd som forkynner.
|
|
|
|
|
Så begynte et rikt liv i Herrens
tjeneste for Christian Jepsen. Han brukte flittig Bibelen.
Men han leste også i C.Rosenius's andaktsbok, og et bind av "Hemmeligheter
i Lov og evangelium", "Åndelige brytninger" av Jacob Traasdahl og
"Thisbiteren Elias" av Krummacher, og noen mindre fortellingsbøker.
Han reiste også utenfor landets
grenser, blant annet til Norge.
I 1936 var han 14 dager i Oslo.
Han fekk telegram fra Sigvard Engeset, som var forstander i Vestre Frikirke
i Oslo. En kveld talte han om de tolv speidere, som speidet ut Kaananslandet.
(4.Mos. 13 og 14). Han stanset særlig ved Josva og Kalebs lydighet
og trosfrimodighet., og han understreket at dette å tro, er det samme
som å stole på Herren og regne med Gud.
Dagen etter bad Sigvard Engeset komme
inn til seg, og han spilte en helt ny sang: "Regn med din Frelser, så
regner du rett...." Sangen var ny, og det var talen om Josva
og Kaleb fra kvelden før som hadde gledet Engeset sitt hjerte, og
som gjorde at han skrev den sangen.
1. Regn med din Frelser, så regner
du rett,
gi ham din byrde, så vandrer
du lett!
Regn med deg selv, og du kommer i
fall,
regn med din Frelser, og seire du
skal!
2. Regn med din Frelser i medgangen
blid,
Regn med din Frelser i motgangens
tid!
Husk, når du fristes i prøvelens
natt:
Han er din hjelper, som aldri blir
matt!
3. Regn med din Frelser når synden
gjør ve,
Husk at hans blod gjør deg
hvitre enn sne!
Nåden er større enn synden
så stor.
Regn med din Frelser, han gav deg
sitt ord!
4. Regn med din Gud når til arbeid
du går,
Ellers du intet i garnene får!
Selv vil han bruke din hånd
og din munn,
Regn da med Jesus hver eneste stund!
|
