Kultursti 2000

 A. Generelt:

Denne turen er en rundtur i de sentrale delene av Alvøen med gruslagte og asfalterte veier. Området er meget barnevognvennlig.

 B. Punktene på kartet:

 1. Festplassen
 Anlagt for ca 100 år siden. 

2. Smien
Kanskje den eldste bygningen i Loddefjord. Fra 1600-tallet.

3. Kviteporten
En gang stod det en grind her og skilte mellom utmark og innmark.

4. Den gamle furuen

5. Fjellveien

6. Ellingshaugen og Hansaslottet med utsikt over innseilingen til Alvøen

7. Fergekaien
Her la lokalbåtene til og herfra gikk det ferje til Brattholmen før Sotrabroen kom og ferje til Bjorøy før tunnellen kom.

8. Landhandelen

9. Lokalet

10. Kullkaien  der  bysten over Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) står

11. Papirfabrikken

12. Låna

13. Kontoret
Dette er sannsynligvis den eldste trebygningen i Loddefjord. Den er fra 1700-tallet.

14. Kvernsteinene
Tilsvarende steiner står som minnesmerke nord for Loddefjord kirke.

15. Kullsvalen

16. Prøvfjellet
Navnet kommer fra den tiden man produserte krutt i Alvøen. Her ble kruttet testet eller "prøvet". En liten kanon ble fylt med krutt og en trepropp ble satt i løpet. Kanonen ble fyrt av, og kruttets kvalitet ble vurdert etter hvor høyt proppen fløy.

17. Alvøen Hovedbygning
Huset ble bygd på slutten av 1700-tallet og ombygd rundt 1830. Det er vel verd å få med seg en omvisning. 
Åpningstider:
Mai - september, søndager 12.00 - 17.00.

18. Lysthuset

19. Budeieveien

20. Grunnmuren etter det gamle skolehuset
Her holdt Alvøens Værksskole til fra 1873.

21. Grunnevågen

22. Grunnmuren etter fiskebrønnen
 

 A. Generelt:

Dette er en rundtur som begynner på Festplassen i Alvøen og tar oss med rundt i området mellom Alvøen og Drotningsvik og tilbake til Festplassen. Dere kan velge flere måter å ta turen.

1. Følg turen slik den er beskrevet nedenfor.
2. Gå inn i runden der dere selv vil og følg runden.
3. Del runden opp i flere etapper og gå til punktene som er vist på kartet og i teksten.

Strekningen fra Grønnestølen til Alvøen skole egner seg ikke for barnevogn.
 

 B. Punktene på kartet:

 1. Festplassen
Anlagt for ca 100 år siden.

2. Stemmen
Påbygd flere ganger, siste gang for ca 100 år siden.

3. Fundamentet til Alvøen bro

4. Grønnestølen

5. Demningen i sørøstenden av Vardavatnet

6. Bautaen ved demningen i sørøstenden av Vardavatnet

7. Vardavatnet

8. Vardehaugen
Fra Vardavatnet går det en sti innover og opp på toppen av Varden. Dette var en yndet søndagstur for alvøenfolk før i tiden.

9. Storasteinen (Tjuasteinen) nord for Alvøen skole
Tradisjonen forteller at Gjest Bårdsen skjulte seg her.

10. Kjerreveien fra Alvøen skole til Ramsvikveien

11. Grunnmuren etter en skjeneflor
Her ble kyrne tatt inn og melket.

12. Bakkegeilen

13. Kongshavn
Kongshavn har fra gammelt av vært en god og trygg havn. Stedet har lange tradisjoner som gjest-giversted og var et populært mål for borgerskapets "plasserturer" ("plasser", av fransk "plaisir", fornøyelse). Men lenge før det har Kongshavn vært kjent som en havn man kunne legge til før den siste strekningen inn til Bergen når man kom langveisfra. Hertug Skule la til her i 1236. Herfra sendte han sendebud inn til Bergen og forhandlet med kong Håkon Håkonsson som lå i Bergen. Det er en lun havn med to innløp og med flere skjær. Derfor må man være lokalkjent for å ferdes her. Dette gjør havnen lett å forsvare.

14. Kviteporten
En gang stod det en grind her og skilte mellom utmark og innmark.

15. Sørhavnstjørna 
Kongshavn Limfabrikk fikk vannet sitt fra dette tjernet.

16. Sørhavn
Her lå Kongshavn Limfabrikk

17. Smien
Kanskje den eldste bygningen i Loddefjord. Fra 1600-tallet.
 

 A. Generelt:

1. Alvøen bro - Grønnestølen - Gullaksdalen.
2. Gullaksdalen - Vassenden.
3. Vassenden - Tilsiterbroen - Fasmergravene - Alvøen bro.

Del 1 og 2 egner seg ikke for barnevogn og vi anbefaler sjøstøvler siden terrenget er ganske myrete. Del 3 er barnevognvennlig og lett. Vær oppmerksom på at strekningen Fasmergravene - Alvøen bro er uten trafikksikring. 

Deler av del 3 er identisk med turen Håkonsvern - Fasmergravene.

 B. Punktene på kartet:

1. Alvøen bro

2. Kløvveien til Gullaksdalen
Kløvveien ble anlagt da kruttverket i Gullaksdalen var i drift (1858-1886). Til vanlig brukte man Smvatnet til å frakte råvarer og ferdig krutt, men i perioder var vannet uframkommelig på grunn av "menis". Det er dårlig is som ikke kan bære en slede, men som gjør det umulig å ferdes med båt. 

3. Grønnestølen

4. Sanddalen

5. Hustuft i Sanddalen

6. Slettebakken

7. Steingarden mellom Slettebakkens innmark og utmarken.
En slik steingard har en bratt side mot utmarken slik at dyrene ikke kan gå inn på innmarken og en skrå side mot innmarken for å gjøre den stødig.

8. Steingarden mellom Gullaksdalens innmark og utmarken

9. Hustufter
Her er både bolighus og uthus.

10. Møllefundament og kvernsteiner

11.Fundament for vannrenne

12. Oppsamlingsbasseng

13. Demning

14. Sti til Vassenden
De neste punktene er omtalt under HÅKONSVERN - FASMERGRAVENE

15. Skoleplassen og grunnmuren til Vassenden skole

16. Rosedal

17. Tilsiterbroen

18. Grunnmuren etter pumpehuset

19. Den gamle kongeveien

20. Fasmergravene
 

 A. Generelt:

Turen starter ved drosjeholdeplassen. Veien er asfaltert og gruslagt og egner seg for barnevogn. Avstikkerne fra Tilsiterbroen går på stier, men de er gode og dere trenger bare joggesko hvis været er bra.

 B. Punktene på kartet:

1. Drosjeholdeplassen

2. Kattetjernet

3. Revetjernet
Begge disse tjernene er borte nå, men vi kan ane dem i terrenget.

4. Vassenden bedehus

5. Dreneringselven fra Revetjernet
Vannet fra Revetjernet ble ledet fra tjernet, slik at det tørket ut og kunne brukes til slåttemark, langs veien og under skoleplassen til Vassenden skole og ut i Småvatnet.

6. Skoleplassen og grunnmuren til Vassenden skole
Skolen ble bygget i 1880 og var i bruk fram til Mathopen skole ble bygget.

7. Rosedal
Marken sør for skoleplassen bærer dette fine navnet. Den ble grøftet av Enok Sandvik som var lærer på Vassenden skole.

8. Den gamle kongeveien

9. Tilsiterbroen

I anledning av at Alvøen hadde vært i Fasmerslektens eie i 200 år, fra 1744 til 1944, ble boken Alvøen og Fasmerslekten gitt ut i 1945. Her forteller bokens forfatter, Christian Gierløff, at Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) og Johan Julius Albertus Dahm (1796-1872) "hadde sine faste vaner og turer sammen. De møttes til turene og skiltes etter dem på "Tilsitterbroen". Slik kalte de den og slik heter den den dag i dag, oppkalt etter fredsmøtet i Tilsit mellom keiserne Alexander og Napoleon. Dahm ruvende og svær og tung som Alexander, Fasmer liten og vever..." Likesom sine historiske forbilder var den ene svær og ruvende (Johan Dahm) og den andre liten og vever, og på samme måte var det den lille som hadde makten og vyene. For-skjellen var at Napoleon svek Aleksander og angrep Russland, mens vennskapet mellom Dahm og Fasmer varte livet ut.

I 1898 kom romanen Cargadør Sahl ut. Forfatteren av boken, Jonas Dahl (1849-1919), var gift med Julie Fasmer, som var søsteren til Hendrik Jansen Fasmer. Boken kom ut i 1898, i anledning av papirfabrikkens hundreårsjubileum. Fabrikken ble grunnlagt i 1797. Jonas Dahl har forkledd personene i boken med nye navn, men det er ikke så vanskelig å se hvem det er han skriver om. I romanen ble Fasmerslekten døpt om til van Gelder og Johan Dahm fikk navnet Jan Sahl. Alvøen ble kalt Kloster, Mathopen ble til Hop, Utsira til Utvær og Mindestrømmen til Strømmen for å nevne noen. Men andre navn har han beholdt. Bukken, Lyderhorn, Lyder Sagen og Bergen er beholdt, og det er også Tilsiterbroen.

Jonas Dahl har en litt annen versjon enn Gierløff. Han forteller om Alvøen i tiden etter at Hans Berent Fasmer (1795-1850) døde og før sønnen Hendrik Jansen Fasmer overtok. Et styre stod for friften, men styremedlemmene ble ofte uenige, gjerne på grunn av manglende innsikt. I romanen Cargadør Sahl forteller han hva som skjedde en gang styre-medlemmene røk uklar:

"En gang dro tre av dem i heftig uenighet mot Hop for å dra Sahl, som nærmeste mannlige slektning inn i striden og ansvaret. Men Sahl møtte dem heldigvis på broen ved Vassenden, og han forlot ikke broen før enn han hadde fått de tre stormaktene til å slutte fred og døpt broen Til-siterbroen."

Jonas Dahl forteller om Johan Dahm selv om han bruker navnet Jan Sahl. Johan Dahm bodde i Mathopen fra 1845 til 1866. Da flyttet han til hovedhuset i Alvøen og døde der i 1872. Da han flyttet fra Mathopen, ble huset hans demontert og flyttet til Sævareid der Fasmer-familien hadde en fabrikk. Huset hans står der ennå. Gierløff og Dahl forklarer opphavet til navnet med litt forskjellig bakgrunn, men de er enige om at Hendrik J. Fasmer og Johan Dahm, og særlig da sistnevnte, er navnets opphav.

10. Grunnmuren etter pumpehuset

11. Benkene med utsikt mot Gullaksdalen og Slettebakken

12. Fasmergravene

 Avstikkere:

Fra Tilsiterbroen går det en sti oppover i sørvestlig retning. Den fører til tre tjern som er bundet sammen med bekker. Nederst ligger Inste Rotatjern (A). Vest for dette tjernet ligger Ytste Rotatjern (B) med en demning eller stemme i vest. Øverst og lengst i sør ligger Inste Kattetjern (C) eller Stemmegardsvatnet som det også kalles. Det går stier rundt disse tjernene slik at dere kan komme tilbake til Tilsiterbroen. Herfra kan dere ta en annen avstikker. Følg stien sørover mot Kvernhustjernet (D). Nedenfor Kvernhustjernet kan vi ennå se rester etter kvernhuset (E) som har stått her og gitt vannet navn. Følg veien videre til dere kommer til Hillerenveien ved Sætre (F). Følg Hillerenveien tilbake til drosjeholdeplassen ved Håkonsvern. Her er det fortau og greit å gå.