|
INNFORMASJON OM GRAVFERD
Kjære
pårørende
Noe
av det vanskeligste vi mennesker opplever er å miste en
som står oss nær.
Det er alltid noe vi ikke fikk sagt,
noe vi ikke rakk å oppleve sammen, og når døden
inntrer er det for sent.
Vi som arbeider i
begravelsesbyrået vet at det ikke finnes noen snarvei
gjennom sorgen.
Det finnes ingen "fasit" for
hvordan sorg skal oppleves eller bearbeides. Noen ganger
oppleves et
dødsfall som befriende og godt, men det å
ikke føle savn er også vondt. Sorg oppleves
individuelt,
men det er alltid vanskelig. Noen føler at
det å ta del i det praktiske arbeidet er godt for
sorgprosessen,
mens de fleste ønsker at byrået skal ta
hand om det meste. Hva som skal gjøres avtales i
samtalen med
begravelsesbyrået.
Det
er mye som kan oppleves vondt og som en ekstra belastning
i dagene rett etter dødsfallet,
men vi vet at det å
være ”tilstede" i livet akkurat i disse dagene
gjør arbeidet med sorgen lettere.
La
andre delta
Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv
om kontakt med andre mennesker
kan virke som en
belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen.
Således vil vi anbefale at
dødsfallet averteres før
begravelsen eller bisettelsen. Det vil gi andre som
følte at de sto
den avdøde nær, en mulighet til et
siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi
annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være
lettere å ta kontakt med en venn
eller bekjent hvis vi
kan ta med oss en blomst. Formuleringen "Vennligst
ingen kondolanser",
kan også virke som en stengt
dør for dem som står rundt oss, og nettopp i denne
tiden
er det viktig å holde alle dører på gløtt.
Barns
sorg
Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen
erfaring med dette.
De har heller ikke en ferdig utviklet
forståelse å bearbeide følelsene sine med.
Men
fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke
tid sammen med barna,
lytte til dem og snakke med dem.
Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg
til enn
realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker,
f.eks å se den døde i kisten
og å være med i
begravelsen eller bisettelsen. Det kan være en god
opplevelse for
barn å legge noe i kisten til avdøde.
Dette kan være noe de selv har laget,
tegnet eller
skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som
betyr noe
i barnets forhold til den avdøde.
De
eldstes sorg
En annen gruppe som det er lett å ”glemme” i
sorgen er gamle foreldre og besteforeldre.
For foreldre
er det like vondt at barna dør enten de er unge eller
eldre.
Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av
avdøde, mens en enslig gammel mor
eller far ikke får
samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de hat så mye
livserfaring
at de greier seg selv. Det er ingen som kan
greie seg selv i sorgen,
og vi trenger alle et
medmenneske
Hvem
bestemmer
Det er den nærmeste pårørende som har rett til å
bestemme over den avdøde;
om det skal være en seremoni,
hva slags seremoni, hvor den avdøde skal gravlegges osv.
Men det er naturlig at familien samarbeider om disse
avgjørelsene.
Hvis den avdøde har skrevet ned tanker
eller ønsker omkring sin gravferd,
bør man også ta
hensyn til dette. På ett punkt må man
følge avdødes ønske:
Hvis han/hun ikke ville kremeres,
må dette ønsket respekteres.
Seremonien
Vi i begravelsesbyrået har erfaring fra mange typer
seremonier; privat, borgelig
eller human etisk og
seremonier etter andre religioner eller trossamfunns
ordninger,
men de fleste velger den norske kirkes
ordning. Disse seremoniene kan variere noe
fra menighet
til menighet og bispedømmene mellom, men i store trekk
vil
en kirkelig seremoni inneholde følgende:
Klokkeringing
Preludium (musikk)
Solosang eller spill (hvis ønsket)
Salmesang
Minneord, skriftlesning og tale
Salmesang
Solosang eller spill (hvis ønsket)
Postludium (musikk)
Ved
begravelse: Kisten bæres ut etter siste solostykke,
under postludiet.
Jordpåkastelsen skjer ved graven.
Kisten senkes. Klokkeringing.
Ved
bisettelse: Skriftlesing og jordpåkastelse, kisten
senkes hvis kirken / kapellet
har nødvendig utstyr.
Klokkeringing.
Etter
en bisettelse blir kisten kremert og en urne med avdødes
aske blir satt ned på gravstedet
. Pårørende kan ta
kontakt med begravelsesbyrået eller kirkeverge for å
avtale tid for urnenedsettelsen.
Fremmøte
ved seremonien
Familien bør møte i god tid før begravelsen eller
bisettelsen begynner.
Tiden for fremmøte varierer fra
sted til sted. Spør gjerne oss i begravelsesbyrået
hvis
dere er i tvil om når dere bør møte. Det er naturlig
at man kler seg pent i diskrete farger,
men man behøver
ikke å kle seg i sort.
Alle
har rett til et gravsted
Det er kirkegårdsmyndighetene i kommunen som
tildeler gravsted og gir informasjon
om kirkegårdens
bestemmelser. De pårørende kan sette opp et gravminne
(vanligvis en sten)
på graven hvis de ønsker det. Har
man gravsted fra før, kan dette brukes hvis det er
plass.
Etter en begravelse må graven synke en tid for
sten kan settes opp.
Man kan da sette opp et midlertidig
kors med avdødes navn.
Vi kan svare på spørsmål om gravstener, inskripsjoner og midlertidige kors.
Et
gravsted festes for 20 år - som er vanlig fredningstid -
med rett til fornyelse.
esteren av gravstedet har
ansvaret for å stelle graven. Hvis dette er vanskelig å
gjennomføre kan man bestille stell av graven ved
kirkevergens kontor.
Dødsattest
Dødserklæringen (hovedattesten) utstedes av en lege.
På denne attesten blir
dødsårsaken påført. Ved
henvendelse til legen som har undertegnet dødserklæringen,
vil familien i de fleste tilfeller få
opplyst dødsårsaken. Unntaket er dersom legen har
avgitt et taushetsløfte overfor pasienten før
dødsfallet inntraff.
Døds attesten inneholder kun avdødes
navn, adresse,
fødselsdato og dødsdato. Det er denne
attesten pårørende får.
Melding
om dødsfall
Det er mange instanser som skal underrettes om
et dødsfall.
Begravelsesbyrået melder dødsfallet til følgende
instanser:
*
Skifteretten/Lensmannen
* Trygdekontoret
* Folkeregisteret
* Sokneprestens kontor
* Politiet (ved kremasjon)
* Kirkevergen
Husk også melding til:
|
* Bank
* Abonnementer
* Televerk
* Post
* El-verk
* Forsikringsselskap
* Fagforeninger
* Andre foreninger
|
Det er verdt i merke seg at gjenlevende
ektefelle og nærmeste
arvinger kan overta en del typer abonnementer og tjenester,
som
for eksempel telefonabonnement.
Skifteformer
Vi vil her kort informere om de tre
skifteformene som finnes.
Spørsmål vedrørende skiftet bør rettes til
skifterett/lensmann eller advokat.
Uskiftet bo
Etter arveloven vil gjenlevende
ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like
etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet " i
uskifte". Det betyr at hele
skiftet av dødsboet med dine medarvinger utsettes til senere,
og at du i mellomtiden
beholder dødsboet til fri rådighet. Uskifteboet vil som
regel omfatte alt hva gjenlevende
ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva
gjenlevende ektefelle anskaffer
eller sparer opp som formue i tiden frem til boet skal
skiftes.
Privat skifte
Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat.
Skifteretten gir attest for privat
skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager
etter dødsfallet overtar
personlig ansvar for boets gjeld, og påtar seg å forestå
skiftet.
Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i
privat skifte.
Om ønskelig kan advokat bistå skiftet.
Offentlig skifte
Dersom det er vanskelig å få gjennomført et privat skifte,
kan enhver arving kreve
offentlig skifte, det vil si at skifteretten skifter boet.
Skifteretten oppnevner ofte
en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene ved salær til
bobestyreren,
rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan bli en relativ stor
utgiftspost for dødsboet.
(kilde: Justisdepartementets orientering til
arvinger, 1992.)
Skifteattest
Et dødsfall skal meldes til
skifteretten / lensmannen på dødsstedet.
Dersom man ikke er blitt kontaktet av skifteretten innen to måneder,
bør man selv
ta kontakt for å igangsette skiftet. Når skiftet er gjennomført,
vil skifteretten utstede en skifteattest.
Fødselsnummer
Flere offentlige kontorer ber om avdødes og gjenlevende
ektefelles fødselsnummer (11 siffer).
Fødselsnummeret finnes på bankkort, sertifikat og
skattekort,
eller kan fås oppgitt ved henvendelse til folkeregisteret.
Leilighet
Dersom avdøde bodde sammen med ektefelle eller barn, har
disse lovfestet rett til å
fortsette leieforholdet som avdøde hadde med utleieren. Hvis
avdøde bodde alene
eller sammen med andre enn ektefelle og barn, må
arvingene kontakte utleier for
å avtale videre leieforhold. Dersom det er behov for å rydde
og vaske avdødes bosted,
kan begravelsesbyrået gi informasjon om hvor man kan henvende
seg.
Lån og
gjeld
Det råder forskjellig praksis ved
en låntakers dødsfall. Pårørende bør kontakte
långiveren for å innhente informasjon om overføring
av lånet m.m.
Man bør også undersøke om avdøde hadde gjeldsforsikring.
Bank og post
Avdødes konti vil bli sperret og
tidligere fullmakter faller bort. Arvingene kan
disponere avdødes midler når skifteattesten fra skifteretten
er utstedt.
De fleste banker og postkontor vil i mellomtiden belaste avdødes
konto for
regninger i avdødes navn ved fremvisning av dødsattest.
Dette gjelder også fakturaen fra begravelsesbyrået.
Dersom man ønsker å åpne avdødes
bankboks før skifteattesten foreligger,
kan skifteretten utstede en midlertidig fullmakt. Hvis avdøde
etterlater seg
testamente eller ønsker om egen gravferd, er bankboksen et
naturlig sted for oppbevaring av dette.
Trygd og stønad
Fra Trygdekontoret kan det ytes et
behovsprøvet tillegg på inntil kr.17212,00
I enkelte tilfeller vil trygdekontoret også kunne yte
transportstøtte. Vi i begravelsesbyrået
kan orientere om dette og er behjelpelig med å sende inn søknad
når kravene fylles.
Eventuelle pensjoner fra Folketrygden vil
siste gang bli utbetalt for dødsmåneden.
Vi anbefaler dere å ta kontakt med trygdekontoret for å få
informasjon og veiledning
om hvilken økonomisk hjelp som kan ytes.
Vær oppmerksom på at noen fagforbund
betaler hele eller deler av begravelsesregningen.
Husk å undersøke hva avdøde hadde av
private pensjoner og forsikringer.
Hvis forsikringsselskapet henvender seg til dere for å få
tilsendt dødsattesten,
kan denne fås ved henvendelse til offentlig lege pd dødsstedet/kommuneoverlegen.
Hvis pårørende ikke har mulighet til å
betale kostnadene ved en begravelse,
må de kontakte sosialkontoret i sin bokommune. Dette bør
skje før begravelsen.
Sorggrupper
Det finnes etter hvert mange ulike grupper og foreninger for
mennesker i sorg.
Det kan være trygt og godt å møte andre som er i den samme
vanskelige situasjonen
som en selv, og dele andres og egne erfaringer.
Vi i begravelsesbyrået kan gi informasjon om sorggrupper.
Bestilling og faktura
Ved samtalen mellom de pårørende
og begravelsesbyrået går vi gjennom
alt som skal gjøres i forbindelse med dødsfallet. Etter
seremonien sender vi fakturaen
for våre tjenester med ferdig utfylt giroblankett. Hvis dere
venter på arveoppgjør og
ikke har mulighet til å forskuttere regningen, ber vi dere ta
kontakt med oss for å gjøre
en avtale om betalingen.
Vi vil gjøre vårt beste
Vi i begravelsesbyrået har lang erfaring i arbeidet med det
som skjer i forbindelse
med et dødsfall og i møtet med sørgende mennesker. Vi vet
at det viktigste for de
pårørende er at vi utfører vårt arbeid med
verdighet, og det bestreber vi oss på i alle
ledd av vår virksomhet. Som godkjent medlem av begravelsesbyråenes
Forum har vi forpliktet oss til å følge bestemte etiske
regler, og vi har selvfølgelig taushetsplikt.
Skulle det være noe av det arbeidet vi har
utført dere ikke er fornøyd med,
er vi takknemlige om dere tar kontakt med oss slik at vi
sammen kan prøve å løse dette.
Hvis dere føler at dere ikke får den hjelpen dere trenger,
kan dere klage til:
Klagenemnden for gravferdstjenester.
Begravelsesbyråenes Forum Norge
Drammensveien 30 - 7. etasje
Oslo
Klagenemnden er et samarbeid mellom
Begravelsesbyråenes Forum-Norge og Forbrukerrådet.
|