|
|
Familien min
_________________________________________________
Vi er en familie på 4 som bor i Søgne. Vi er mamma Mariann, pappa Terje, Kristina på 15 og Jonas på 12. Ettersom det i familien heter seg at det var jeg som ville ha hund, er det jeg som har hovedansvaret for Zorika. Det er også jeg som redigerer denne hjemmesiden og skriver på vegne av Zorika og resten av familien.
Som i mange andre barnefamilier har det vært masing om å få kjæledyr i mange år. Av egen erfaring vet jeg godt hvem som får ansvaret for dyr som barna ønsker seg og jeg var ikke klar for det. Svaret var derfor nei – lenge. Dyrene barna ønsket seg var både mus, rotter, chinchilla, katter og hunder og enda flere. En stund ville de visst ha kaniner. Både Terje og jeg har hatt hund, men det var mens vi var mye yngre og det var foreldrene våre som hadde ansvaret. På egne vegne kan jeg jo ikke påstå at jeg jobbet veldig mye med den hunden vi hadde bortsett fra at jeg gikk en del tur med henne.
Denne historien begynner med en av brødrene til Terje. Han har alltid hatt minst ett dyr og helst flere på en gang, men etter at jeg kom inn i familien har det bare vært hund. Etter hvert som ungene ble større og kunne ta litt ansvar for et dyr begynte lysten til å skaffe hund å våkne hos meg. Lysten ble ikke mindre av at Terjes bror var her en gang i uka og alltid hadde med seg hunden/-e sine. Det begynte å bli mer og mer hundeprat når han var her og jeg spurte hva slags hund han mente ville passe for oss. Svaret var miniatyrhund eller en Golden retriever. Miniatyrhund var uaktuelt og da begynte jeg å sjekke ut retriever-rasene.
Det tok selvfølgelig ikke lang tid før øynene falt på en rase jeg aldri før hadde hørt om. Nova Scotia Duck Tolling Retriever! Jeg begynte å undersøke litt mer om rasen og snakket med folk som kjente til dem. Til alt overmål bor jo Anne-Lise Holte fra Kennel Lauvstua i samme område som meg og da måtte jeg selvfølgelig kontakte henne. Jeg fikk lov til å besøke henne og hundene hennes og fra jeg traff Mascot og Shanty første gang, var jeg solgt! Skulle vi ha hund, MÅTTE det bli en toller.
Dermed startet jakten på en valp. Jonas ville gjerne ha en hannhund fordi han hadde visse meninger om tisper. For oss andre spilte det ikke så stor rolle og gleden ble derfor stor da vi endelig skulle få kjøpe en liten valp. Men gleden ble kortvarig, etter bare 2 dager ombestemte selger seg. Jeg hadde hele tiden vært i kontakt med Anne-Lise og da hun hørte at det ikke ble noe av kjøpet, kom hun med et forslag som vi ikke har angret en eneste dag på at vi takket ja til. Hun var på leting etter fòrvert til ei tispe hun skulle kjøpe og vi kunne få henne hvis vi var interessert. Etter litt diskusjon i familien og forklaring for ungene om hva dette gikk ut på, ble vi enige om at vi ville takke ja til tilbudet. Og slik havnet Zorika i vår familie! Jonas var veldig skuffet over at det ikke ble en hannhund, men i dag vil han ikke bytte bort Zorika for alt i verden!
Det å ha en hund på fòr har utelukkende vært en positiv opplevelse for oss. Jeg har fått mye hjelp og støtte hos Anne-Lise og er i tvil om vi hadde greid oss like bra uten hennes hjelp. Det har også hjulpet mye i forhold til trening og da spesielt jakt-trening. Vi er en gjeng som trener en del sammen ute på Lauvstua.
Vil du vite mer om Kennel Lauvstua og hundene kan du følge denne linken: Kennel Lauvstua
Her finner du også Zorikas stamtavle, flere bilder og resultater fra utstillinger.