Deilig er den himmel blå Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå hvor de gyldne stjerner blinker. hvor de smiler, hvor de vinker :/:oss fra jorden opp til seg:/: Det var midt i julenatt, hver en stjerne glimtet matt, da med ett der ble å skue en så klar på himmelens bue :/:som en liten stjernesol:/: Når den stjerne lys og blid  lot se se ved midnatts tid  var det varsel i Guds rike at en konge uten like :/:skulle fødes på vår jord:/: Vise menn fra Østerland, dro i verden ut på stand, for den konge å opplete, for den konge å tilbede :/:vugget barnet i sitt skjød:/: De han fant i Davids hjem, de han fant i Betlehem uten spir og kongekrone, der kun satt en fattig kone :/:vugget barnet i sitt skjød:/:		Deilig er jorden Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilegrims sang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang, aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilegrims sang! Englene sang den først for markens hyrder, skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden! Menneske fryd deg! Oss er en evig frelser født
	O jul med din glede O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen, vi hilser deg alle med jublende røst ti tusene ganger velkommen. Ref.: Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi, så glad er vi, vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker. I Østerlands vise, I tre stjernemenn, vi vet nok hvor hen I skal drage, for vi ville også så gjerne der hen og eder på reisen ledsage. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom, skynd deg og gi meg den annen. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hinannen.		Jeg er så glad hver  julekveld   Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født, da lyste stjernen som en sol og engler sang så søtt Det lille barn i Betlehem han var en konge stor som kom fra himmelens høye slott ned til vår arme jord. Nu bor han høyt i himmerik, han er er Guds egen sønn , men husker alltid på de små og høres deres bønn Jeg er så glad hver julekveld, da synger vi hans pris, da åpner han for alle små sitt søte paradis. Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk, hun sier stjernen lyste så i hele verdens ørk Hun sier at den lyser enn og slukkes aldri ut, og hvis den skinner på min vei, da kommer jeg til Gud. Hun sier at de engler små,  de synger og i dag om fred og fryd på jorderik og om Guds velbehag. Å gid jeg kunne synge så,  da ble visst Jesus glad, for jeg jo også ble Guds barn  engang i dåpens bad. Jeg holder av vår julekveld og av den Herre Krist, og at han elsker meg igjen det vet jeg ganske visst   Julekveldsvise   Nå har vi vaska gulvet og vi har børi ved, og vi har satt opp fugelband og vi har pynte tre` Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund, imens jeg rugger vogga, så bror din får en blund. Dra krakken bort åt glaset, så sett vi øss og ser, og prøve og finne leia der julestjerna er, den blankeste ta alle, hu er så klar og stor -du ser a over taket der a jordmor Matja bor. Hu er så snill den stjerna, hu blunke`. kan du sjå? og nå skal je fortelja, og du skal høre på. Den fyrste gong hu skinte så laga hu ei bru i milla seg og himmel`n og ei krybbe og ei ku. I krybba lå en liten gutt så fresk og rein og go, og mor hans dreiv og stelte`n og far has sto og lo, og gjeter gutta der omkring dom kutte tel og frå og bar med seg små lam unger som gutten skulle få. Og tel og med tre vise menn, dom rei i flere da`r og ingen viste vegen, og itte hen det bar, men stjerna sto og blunke på himmelkvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå. Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann, men se´a har a brønni i alle verdens land, og sommå å som hende er stjerna like stor - du ser a over taket der a jordmor Matja bor.     Rudolf er rød på nesen Rudolf er rød på nesen og når det er vind og sno, Blir han så kald på nesen så den lyser som en glo. Reinsflokken ertet Rudolf, sa han var et snodig dyr. ”Hold deg på avstand, Rudolf, husk at dette kan ta fyr!” Men en vakker julekveld kom nissefar og sa: ”Rudolf du er rein for to, for nesen din den lyser jo!” Og fra den dagen Rudolf julenissens slede drar. Rudolf er rød på nesen, viser vei for nissefar.
	Her kommer dine arme små   Her kommer dine arme små og vil til deg i stallen gå. Opplys enhver i sjel og sinn å finne veien til deg inn. Vi løper deg med sang imot og kysser støvet for din fot, å salig stund, å søte natt da du ble født, vår sjeleskatt. Velkommen fra din himmel sal til denne verdens tåre dal, hvor man deg intet annet bød enn stall og krybbe, kors og død. Men, Jesus, hvordan går det til at dog så få betenke vil den store, store kjærlighet som dro deg til vår jammer ned. Å, drag oss ganske til deg hen, du store, milde sjelevenn, så vi i troen favner deg og følger på din himmel vei! La verden ei med all sin makt oss vende bort fra dåpens pakt, men gi at all vår lengsel må til deg, til deg alene stå. Så skal det skje at vi engang blant alle helgners frydesang i himlens glade paradis skal prise deg på engle vis. Her står vi nå i flokk og rad om deg, vårt skjønne hjerteblad. Å, hjelp at vi og alle må i himlen for din trone stå!
	Jeg synger julekvad Jeg synger julekvad, jeg er så glad, så glad! Min hjertens Jesus hviler i stall og krybbe trang, som solen klare smiler han på sin moders fang. Han er Frelser min, han er Frelser min. Å Jesus, du barnlill, deg lenges jeg så til! Kom, trøst meg alle sinne, tred inn om her er smått. La meg deg se og finne. Å, da har jeg det godt! Drag meg etter deg! Drag meg etter deg! Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil! Vi alle var fordervet i vår ulydighet, men han har oss ervervet all himlens fryd og fred. Eia, var vi der! Eia, var vi der! Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik hvor alle engler kveder en ny og liflig sang, og frem for tronen treder, til Guds basuners klang! Eia, var vi der! Eia, var vi der!
	Glade jul, hellige jul. Glade jul, hellige jul. Engler daler ned i skjul. Hit de flyver med paradis grønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt. :/: Lønnlig iblant oss de går. :/: Julefryd, evige fryd, hellig sang med himmelsk lyd. Det er engler som hyrdene så, den gang Herren i krybben lå. :/: Evig er englenes sang. :/: Fred på jord, fryd på jord, Jesusbarnet blant oss bor. Engler synger om barnet så smukt, han har himmelriks dør opplukt. :/: Salig er englenes sang. /:/ Salig fred, himmelsk fred, toner julenatt her ned. Engler bringer til store og små, bud om ham som i krybben lå. :/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/:		Du grønne glitrende treet god dag   Du grønne, glitrende tre god dag!  Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg  og høyt i toppen den blanke stjerne! :/: Ja, den må skinne; for den skal minne :/: oss om vår Gud, oss om vår Gud. Den første jul i et fremmed land  sin store stjerne Vårherre tente; den skulle vise vår jord at jorda fants  den lille Jesus til verden sendte. :/: I stjerneglansen gikk engledansen :/:  om Betlehem, om Betlehem. Om Jesusbarnet fortalte mor  så mang en aften vi satt her hjemme; vi kan hans bud og hans milde ord,  vi vet at aldri vi dem må glemme. :/: Når stjernen skinner, om ham oss minner :/:  vårt juletre, vårt juletre.
	Det kimer nå til julefest                   Det kimer nå til julefest, det kimer for den høye gjest, som steg til lave hytter ned med nyttårsgaver, fryd og fred. Å, kom bli med til Davids by hvor engler synger under sky! Å, la oss gå på marken ut hvor hyrder hører nytt fra Gud! Hvor David gikk i unge år, som salvet drott og voktet får, der åpenbarer Herren nå hva David kun i ånden så. Hva dunkelt fra hans harpe klang, forklares nå i englesang. Ved nattetid i hyrdelag  forkynner engler Herrens dag. I Betlehem er Kristus født, som frelser oss fra synd og død. Nå kom den store løvsalsfest,  nå ble vår Herre hyttens gjest. Så la oss gå med åpne sinn som hyrdene til barnet inn, med gledestårer takke Gud for miskunnhet og nådebud. Kom, Jesus! Vær vår hyttes gjest! Hold selv i oss din julefest! Da skal med Davids- harpens klang  deg takke høyt vår nyttårs- sang.		Romjulsdrøm En skulle vøri fire år i romjul’n og kjint ei jinte som var nesten fem. Og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbokk tel et bæsmor hem. Og klokka skulle vara midt på dagen, og vægen skulle vara lett å gå. Og ælle bikkjer skulle vara inne, og ælle biler skulle bare stå. Og hvis dom møtte onger etter væga som lo og sa dom ville vara med, då sku en hatt en bror i femte klassen som rødde væg så dom fekk gå i fred. Og bæstmor huset skulle mæ som såva, og bak gardina skulle ingen sjå – før dom fekk stiltre seg på tå i gangen og feste maska før dom knakke på. Så sku dom trampe inn på tunge hæler og kvinke julbokkmål: Godkvell, godkvell”. Og djupt i stolen sku a bæstmor svara: ”Så kom det julbokk åt en stakkar lell!” en skulle vøri fire år i romjul’n da julelysa brente dagen lang – og væra var et hus med fire vegger der saligheta var et bæstmorfang.
	Nå tennes tusen julelys Nå tennes tusen julelys på jorden mørk og kald, og tusen, tusen stråler og i himlens høye hall. Og over by og land i kveld går julens glade bud at født er Herren Jesus Krist, vår frelser og vår Gud. Du stjerne over Betlehem, å, la ditt milde skinn få lyse inn med håp og fred til hvert bedrøvet sinn. I hvert et hjerte kaldt og mørkt, send du en stråle blid, en stråle av Guds kjærlighet i signet juletid.		O helga natt O helga natt, o helga stund för värden Då gudamänskan till jorden steg ned. För att försona värdens brott och synder, för oss han dödens smärta led. Och hoppets stråle går igjenom världen, och ljuset skimrar över land och hav. Folk, fall nu neder, och helsa glatt din frihet :/: O helga natt, du frälsning åt oss gav :/: Ty frälsaren krossat våra tunga bojor Vår jord är fri och himlen öppen nu är. Ut i din slav du ser en älskad broder och se din ovän skall bli dig så kär. Från himlen brakte Frälsaren oss friden, för oss han nedsteg i sin stilla grav. Folk, fall nu neder, och helsa glatt din frihet :/: O helga natt, du frälsning åt oss gav
	Jeg gikk meg over sjø og land Jeg gikk meg over sjø og land Da møtte jeg en gammel mann Han sa, han så, han spurte så: Hvor hører du vel hjemme? Jeg hører hjemme i Trampeland, i Trampeland, i Trampeland Og alle de som trampe kan, de hører hjemme i Trampeland. Jeg hører hjemme i...  Klappeland  Hoppeland  Hinkeland  Vinkeland