Hjem
Meg selv
Leif Harald
Marie
Inge
Frei
Skatval
Halsa
Ferietur 2005
Mine dikt
Andres dikt
Bilder
Linker
Gjestebok
Til Leif Harald på hans 8-årsdag.
Et lite liv blir født,
et nytt lite liv.
Det er så skjørt så skjørt
og skal så lite til
før livet er slutt.
Et lite liv
som nettopp har begynt
og som sloknes nesten med det samme.
Du min lille gutt
du var et av disse liv.
Et liv som ble født
men sloknet med det samme.
I dag skulle du vært 8 år
En stor gutt fylt av latter og glede
Istedet ble du bare noen få timer
til din mors store sorg.
Jeg håper du kjente
din mors kjærlighet
i ditt korte liv
Et lite kort liv
som sluknet før det begynte.
Margrete, 22.02.99
Til midt ufødte barn.
Mensen kommer ikke -
er jeg gravid?
Drar på apoteket,
akjøper en test.
Hurra, vi greide det!
Jeg skal bli mamma for fjerde gang.
Han skal bli pappa for første gang.
Som vi gleder oss!
Symptomene lar vente på seg,
dette må bli et fint svangerskap.
Ikke kvalm, ikke ømme bryst.
Bare litt trett, men det er jo ikke noe nytt.
Men allikevel,
planene fremover snakker vi om.
Navnene er bestemt allerede.
Første kontroll hos legen.
Tar ultralyd, gleder meg til å se.
Beskjeden fra legen er klar;
Fostersekken er der, men "plommen" er så liten.
Det kommer til å ende i spontanabort,
eller så er jeg ikke kommet så langt enda.
Ny kontroll om 14 dager.
14 dager går.
Håpet er der, det må gå bra.
Jeg har jo ett barn på gravstedet fra før.
Det kan ikke skje meg noe mer nå.
Ny ultralyd.
Fostersekken er der.
Men fosteret er borte.
Dessverre.
Utskraping blir planlagt om 2 dager.
I dag er det over.
Alle spor er fjernet.
Ikke et eneste bevis har vi.
Jeg skal ikke bli mamma igjen lenger.
Han skal ikke bli pappa.
Håpet ble fort snudd
til fortvilelse.
Alt er over.
Ikke et eneste bevis igjen
på at jeg har vært gravid.
Det endte i spontanabort....
Margrete, april 1999.
