Turen gikk til Fornebulandet og forventingene var skyhøye.
Høvedsmann Martin Poverud, hans kjære, Inger Aass og Oppsynsmann
Lars Poverud (undertegnede) stilte opp tidlig på morgenen for å
sikre fiskeplassen. I sekkene var, foruten regntøy og Det
Gode Øl, fisketustyr og noe mat. Været startet strålende,
men utviklet seg efterhvert i mer fuktig retning. Så, ca klokken
11.30 kom de brave fiskere Hans Olav Flatemo (Notbas), Roger Furseth (Loggfører)
og Ruben Guerrero (som viste seg å være en udmerket kokk).
Høvedsmannen viste seg fra sin beste side ved umiddelbart å hale opp en knurr, som var svært stor til å være nettopp det - en knurr. Knurren ble behørig flådd og partert. Dessverre (for Høvedsmannen) ble Knurren tatt noe i forkant av det offisielle evenement og Oppsynsmannen fant å ikke kunne godkjenne fisken i konkurransen.
De bolde fiskere fisket - og fisket. Det viste seg efter en stund at fiskene ikke var i bitehumør, og det var således god trøst å hente i ølets lesken.
Så, da alt håp syntes ute hørtes et brunstfyllt brøl over det Fornebuske land. Det var Notbasen som fikk Den Første Fisk i Rovfiskelagets historie. En sild. En LITEN sild. En vakker, liten sild. En sild så liten at den ikke lot seg veie på den av Oppsynsmannen medbragte vekt. Men dôg - en sild.
Notbasen med Flokas Første Fisk. Det er mulig Leseren må
lete en smule for å finne den, men den er der på bildet, og
la det være sagt med en gang: Det er IKKE den med sydvest..........
Dere som har vært her før, vil oppdage at bildet nu er stående,
noe Notbasen åpenbart vil sette pris på.
Gledeshylene ville ingen ende ta!
I åndeløs spenning sjekket de øvrige fiskere sitt utstyr, men nei. Ingenting.
Med ett - det var tre minutter igjen av fisketiden - hører man Høvedsmannens sonore bass over havoverflaten. Han har fisk. En noe større fisk. Ikke stor, men en fisk. En flyndre som ved veiing på Oppsynsmannens smule vekt viste seg å veie 350 gram. Førsteplassen var klar.
Høvedsmann og oppsynsmann hadde et raskt møte, og premiene ble slik fordelt.
Førstepremie til Høvedsmann Martin Poverud.
Hederspris til Notbas Hans Olav Flatemo.
Flokas spesialpris til Ruben Guerrere for FANTASTISK tilberedelse av rå Knurr (en delikatesse som varmt anbefales).
Floka's andre fisketur.
Den 13.11.99 fant Rovfiskarlaget Floka's andre fisketur sted. Turen gikk til Nesoddtangen, og syv personer deltok. Høvedsmannen fulgte fint opp fra forrige tur, med å få en rødspette før konkurranse, så Oppsynsmannen måtte dessverre underkjenne denne forøvrig eminente fisk. Det skulle imidlertid ikke gå så veldig lenge før fiskene nærmest strømmet på land.
Vel, dette er kanskje noe sterke ord, men utbyttet ble betydelig bedre enn på forrige fisketur.
På tross av en viss tretthet i forsamlingen (dette var dagen efter juleølfestivalen), var innsatsen upåklagelig, og grunnen til at det ikke ble tatt mer fisk enn det faktisk ble, må være at havets innbyggere OGSÅ hadde vært på juleølfestival.
Vinneren av dagens konkurranse heter Jan Helt, med et prakteksemplar av en torsk på 750 gram. Han tar også sammenlagtledelsen med denne edle fisk. På annen plass kom Inger Aass med to torsk på til sammen 590 gram. Høvedsmannen kom inn på en vakker tredjeplassmed sin 300 grams torsk.
Opsynsmandens hederspris delt ut for første gang!
På selsamme fisketur ble Opsynsmandens
Hederspris delt ut for aller første gang. Hedersprisen er
et kledelig blysøkke (cigarsøkke) i en Fireline som henges
rundt mottakers hals. Denne pris deles ut av Opsynsmanden, og Opsynsmanden
alene. Den første utdelingen gikk til Roger Furseth for hans
utrettelige fiske uten å få fisk. Prisen skal bæres
ved alle naturlige anledninger, og er en vandrepris, slik at den vil bli
bragt videre ved neste fisketur.
Høydramatisk start på vårsesongen for Floka!
Oppsynsmanden efterlatt på fiskevollen!
Den 25.03.00 startet århundrets første fisketur for Rovfiskarlaget Floka som en idyllisk og vakker tur. Men det var bare starten på turen. Det ble betydelig sterkere scener efterhvert. Ni mennesker i alle aldre hadde satt hverandre stevne i Hvervenbukten i Oslo. Været var nesten vakkert. Noe overskyet, og helt vindstille.
Oppsynsmanden, anende fred og ingen fare tok raskt og effektivt ledelsen med en liten, dôg vakker torsk på tohundreogfemti gram. Som den gentleman han er, satte Oppsynsmanden denne vakre fisk ut igjen og bød den komme tilbake til Oppsynsmandens krok om et år eller to. Noe den sa seg villig til.
Fisken ble for øvrig tatt på en rød sildesluk. Så er det sagt.
Tiden gikk. Intet skjedde uten de stadige små knepp av flaskekorker som ble trukket ved hjelp av Oppsynsmandens medbrakte opptrekker. Krusningene på fjorden var fraværende. Da, med ett, kunne man høre et brøl, nærmest et hyl fra en annen kant av bukten der man befant seg. Alexander; Inger Aass' smule sønn hadde fått fisk! Og den var stor! En aldeles praktfull fisk.
Menneskeheten strømmet
til og med hjelp av snille hender og Roger Furseths eminente hov (som Oppsynsmanden
har som gissel for tiden) ble en torsk på to komma en kilo landet.
Gleden var enorm! Gledesbrølene kunne høres over den
ganske fjord, og en skikkelig sportsfisker var født.
Tiden gikk videre. De stedlige fiskere anså det som umulig å slå Alexanders fisk. Helt umulig! Høvedsmandens resignasjon var hørbar da han trakk opp en Aass Bayer med Oppsynsmandens dertil egnede jekk. I stedet for et muntert PLOPP hørtes et svakt ffffffttt fra flaskens hals. Oppsynsmanden følte med sin bror og fiskekamerat; Høvedsmand Martin Poverud.
Så:
Høvedsmanden med ny personlig rekord.
Høvedsmanden stod stoisk og stirret ut over denne elendige Oslofjord. Kunne den da ikke gi ham noen gleder denne lørdag i mars? Kunne han ikke fravriste den noen av dens hemmeligheter?
Svaret lød som en munter snelleknarr! Med et ble det liv i den Høvedsmadnskropp! Han nærmest hoppet i været, og hans fiskestang bøyet seg faretruende mot havets bunn.
Høvedsmanden hadde fisk! Og den var stor. Nærmest uendelig stor. Stangen knaket i sammenføyningene og alles øyne var rettet mot havet. Dette uendelige havet som nå, omsider hadde latt en av sine innbyggere bite på Høvedsmandens krok.
Fisken nærmet seg land.
Muntre brøl og likeledes - tilrop kunne høres allevegne da man fikk det første glimt av Høvedsmandens troféfangst av en fisk. Den gikk ikke i hoven. Den var for stor. Altfor stor. Den ble landet ved et enkelt og smakfullt gjelletak, og brakt til Oppsynsmandens vekt.
Det var i sannhet et høytidelig øyeblikk.
Vekten viste femtusenetthundre gram! Hvilken fisk! Hvilket prakteksemplar! For en utrolig opplevelse, ikke bare for Høvedsmanden, men for oss alle.
I høytid ble flaskene
hevet til en stille skål.
Oppsynsmanden efterlatt på Fiskevollen!
De øvrige fiskere tuslet hver til sitt, men Høveds- og Oppsynsmand ble tilbake og fisket videre sammen med Inger Aass, hennes vakre sønn, Alexander og Høvedsmandens ditto datter; Liv Mette.
Uten resultat.
Helt uten resultat.
Videre rakk vi ikke bussen! Vi var to minutter for sent ute og kunne se bussen grasiøst slange seg mot Oslo sentrum. Vi valgte imidlertid å ta det hele med godt humør.
Trodde Oppsynsmanden.
Trodde Oppsynsmanden helt til det viste seg at Høvedsmanden i all hemmelighet bestilte en drosje til sin kjære og barna som var med.
Oppsynsmanden ble således efterlatt helt alene på Fiskevollen. Dette busstoppet i "the middle of nowhere" i Oslo.
Oppsynsmanden var knust!
Helt knust.
Men kom seg hjem.........