Westland Sea King (330 skv.)
Det britiskbygde Westland Sea King feiret 20-års jubileum i norske tjeneste i 1993. Helikopteret har siden 1973 utført over 10000 rednings- og søkeoppdrag til lands og til vanns. 330-skvadrons Sea King har hovedkvarter i Bodø, og har avdelinger på Sola, Ørland og Banak. Helikopterets rotordiameter er 18,86 meter og det veier maksimalt 9255 kilo. Helikopteret har en toppfart på 250 km/t.

General Dynamics F-16 Fighting Falcon (331, 332, 334 og 338 skv.)
F-16 er den mest populære NATO-jageren med over 2000 leveranser så langt, derav 74 til Norge fra 1981. Flyet hevder seg i verdenstoppen med henblikk på luftkampytelser, og brukes også som jagerbomber med den norske Penguin-raketten mot sjømål. F-16 var et av de første jagerflyene utstyrt med "fly-by-wire", der pilotens styresignaler blir analysert av en datamaskin før de overføres til rorene. Dette gjør flyet i stand til å gjennomføre svært krappe manøvre. Flyets vingespenn er 9,14 meter og veier maksimalt 14969 kilo. Flyets motor er av type Pratt & Whitney F100 gir en toppfart av 2145 km/t.

Lockheed P-3C Orion (333 skv.)
Det maritime patruljeflyet Orion er skreddersydd for overvåking av våre enorme havområder, og kan dekke det dobbelte av fastlands-Norges areal på et enkelt tokt. Flyet kan holde seg opptil 17 timer i luften, og er utstyrt med radar, sonarbøyer, torpedoer og utskytbare redningsflåter til skipbrudne. Flyet er også den eneste som er blitt "skadeskutt" i fredstid. Det skjedde da en sovjetisk Sukhoi Su-27 Flanker kom for nære og kolliderte med den ene propellen utenfor Kola for fire år siden. Flyets vingespenn er 30,37 meter og veier maksimalt 64410 kilo. Flyets motorer av typen Allison T56 turboprop gir flyet en toppfart av 760 km/t. Luftforvaret har fire fly av typen P-3C som er beskrevet her, og ellers to av typen P-3N.

Lockheed C-130 Hercules (335 skv)
Kjent som "Herky Bird". Verden over har dette transportflyet vært i produksjon i over 30 år, og er i bruk i 30 flyvåpen. Flyet er sjeldent robust, løfter over det dobbelte av sin egenvekt, og kan operere fra primitive flystriper. Norske Hercules-fly viser jevnlig sin anvendelse fra Libanon i sør til Jan Mayens lavagrusstripe i nord. Ett av de norske flyene har i år fløyet totalt over 100 000 flytimer og tilbakelagt hele 55 000 000 km på 25 år. Flyets vingespenn er 40,41 meter og veier maksimalt 79380 kilo. Flyets motorer av typen Allison T56 turboprop gir flyet en toppfart av 618 km/t.

Dassault DA-20 Jet Falcon (717 skv)
Luftforsvaret disponerer to Falcon-fly til elektronisk kalibrering og krigføring, foruten en spesialinnredet maskin for transport av forsvarsledelsen, kongefamilien og regjeringsmedlemmer. Sistnevnte maskin har også hatt andre varierte oppdrag, som hjemmetransport av sårede FN-soldater. Flyets vingespenn er 16 meter og veier maksimalt 13000 kilo. Flyets motorer av typen General Electric turboprop gir flyet en toppfart av 850 km/t.

Northrop F-5 Freedom Fighter (336 skv.)
F-5 Frihetsjager kan snart feire sitt 30-års jubileum i Norge. Det ble bygget i begynnelsen av 60-årene som et rimelig jagerfly til USAs allierte, deriblant Norge. Flyet brukes hovedsakelig som et supersonisk kamptreningsfly, og ble nylig modifisert med blant annet et helt nytt navigasjonssystem, som vil gjøre flyet fortsatt operativ inn i neste århundre. Flyets vingespenn er 7,7 meter og veier maksimalt 9379 kilo. Flyets motorer av typen General Electric J85 gir flyet en toppfart av 1489 km/t.

Westland Lynx Mk 86 (337 skv.)
Få helikoptere opererer under så ekstreme værforhold som 337 skvadrons britiskbygde Lynx-helikoptere. De utgjør kystvaktskipenes forlengede arm i områdene rundt Svalbard og Jan Mayen. Det var en Lynx med spesialrotor som klarte å sette verdensrekord med 400 km/t i 1986. Når Lynx ikke er på havet, har de sin hjemmebase på Bardufoss. Der er 6 Lynx-helikoptere stasjonert. Ettersom hvert helikopter snart nærmer seg en total flytid på 7000 timer, som er den anbefalte avløsningstida, er det nå på tide å bytte ut disse. Det er blitt forslått at Skandinavia og Finland skal kjøpe nye helikoptere felles, fordi alle de fire landenes helikoptere må byttes. Helikoterets rotordiameter er 12,8 meter. Den norsle versjonen av helikopteret veier maksimalt 4876 kilo. Marsjhastigheten er vanligvis 222 km/t, men flyets motorer av typen Rolls Royce Gem turbin gir helikopteret en toppfart av 278 km/t.

DHC-6 Twin Otter (719 skv.)
I likhet med den sivile utgaven er den kanadisk konstruerte Twin Otter Forsvarets arbeidshest for transport av mannskap og utstyr særlig mellom kortbaneflyplassene i Nord-Norge. Flyets vingespenn er 19,8 meter og det veier maksimalt 5210 kilo. Flyets motorer av typen Pratt & Whitney PT6A turboprop gir flyet en toppfart av 330 km/t.

Saab Safari
Saab Safari er et enmotors propellfly med fast understell og muligheter for snittflyging. Det har to seter foran og ett bak, og Saab Safari er treningsflyet som brukes i Luftforsvaret for utvelging av nye flygere. Flyet er fullt utstyrt for flyging i skyer og i mørke. Det er utstyrt med en Avco-Lycoming firesylindret motor med direkte innsprøyting og en ytelse på 200 hk ved 2700 omdreininger per minutt på bakkenivå. Topphastigheten er 350 km/t.

Bell 412 Sp (339 og 720 skv.)
Bell 412 er en videreutvikling av forgjengeren UH-1B, som film og fjernsyn har gjort til selve symbolet på amerikanernes jungelkrigføring i Vietnam. Helikopteret er bygget med tanke på hurtig forflytning av soldater i felten, men kan også brukes til varierte transportoppdrag, såvel som ambulanse og redningshelikopter. Det er i stand til å ta en last som nesten tilsvarer sin egen vekt. Helikopterets rotordiameter er 14,02 meter og det veier maksimalt 5397 kilo. Flyets motor av typen Pratt & Whitney PT6T turbin gir helikopteret en toppfart av 259 km/t.

Nytt kampflykjøp
Luftforsvaret skal kjøpe nye kampfly til erstatning for de gjenværende F-5 og F-16 som har gått tapt. Etter planen skal Forsvarsdeparementet fremme saken for Stortinget i høstsesjonen 1999. Leveransen skal starte i 2003. Det antydes kjøp for 14-15 milliarder kroner.
Norske myndigheter krever gjenkjøp for 100 prosent av kjøpesummen, og at dette skal tilføre norsk industri ny teknologi.
I Kampflyanalysen 96 (KFA 96), utført av Forsvarets Forskningsinstitutt på oppdrag fra Luftforsvarets forsyningskommando, er det tatt utgangspunkt i knapt 50 fly i det som defineres som klasse II. F-16 havner i en slik vurdering ned mot klasse III, som er enklere fly. Eurofighter 2000 stanger derimot i take den andre veien, og grenser mot fly i klasse I.

Eurofighter 2000 Typhoon
Fellesprosjekt mellom Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia, hvor utviklingskostnadene fordeler seg med 33 prosent på Tyskland og Storbritannia, 21 prosent på Italia og 13 prosent på Spania. Blant konkurrentene er Eurofighter 2000 mest avansert, med maksimal take-off vekt på 21 tonn er det også det tyngste.

Lockheed Block C/D F-16
Amerikansk kamfly. Grunnkonstruksjonen er 30 år gammel. Dagens verisjon er et helt annet fly enn det opprinnelige, men utviklingspotensialet er ikke lenger det samme. Forsvaret kjøpte totalt 74 F-16 på 70-tallet. Pr september 1996 var 56 av disse flyene fortsatt operative.