Før man anskaffer seg hund må man være klar over at det er hele familien som blir hundeeier. Barnas mas og ønske om å få hund må ikke være det som veier tungest i vektskålen. At barna får være med å ta sin del av ansvaret i hundeholdet er positivt, men hovedansvaret bør hvile på en voksen.

Det er meget viktig å være klar over at en hund ikke er en "ting" man skaffer seg - den er et levende individ som skal utvikle seg fra valp til voksen.

Denne utviklingen gjelder ikke bare legemlig, men også mentalt sett. At din valp har fått en god start i livet hos en ansvarsbevisst oppdretter, gir deg det beste startgrunnlaget. Men det er minst like viktig at valper får riktig stell hos deg.

Tiden frem til den er ca 3 måneder regnes som den aller viktigste i en hunds liv når det gjelder den mentale utvikling og tilpasning til sin omverden. Der er selvfølgelig ikke ferdig i sin utvikling ved 3 måneders alder, men man kan si at det er meget viktig at en ikke har kommet skjevt ut.

Det å bli hundeeier gjelder for mange år fremover - et levende vesen blir i din varetekt og vil være ditt ansvar. Vil dette levende vesen - din hund - få et godt liv?
"Selvfølgelig", vil du si, "jeg skal da stelle godt med hunden min!"

Men det er en kjensgjerning at ikke alle hunder har det like godt... I slike tilfeller har det å anskaffe seg hund ikke vært godt gjennomtenkt. Kanskje har man falt for et ullent lite sjarmerende nøste av en valp, uten å tenke over hvordan denne hunderasen blir som voksen. Kanskje er den av natur meget aktiv og trenger mye mosjon, mens du og din familie slett ikke er av den aktive sorten.

Kanskje trenger den rasen du falt for flere timers pelsstell i uken, men har du en tiden i 12 år framover? Kanskje må den sendes bort til trim/klipp 3-4 ganger i året, og det blir en utgiftspost i tillegg til alt annet.

Stor overgang.
Det er en stor overgang for en liten valp å flytte fra mor og søsken til et nytt hjem. Valpen må få venne seg til det nye stedet i fred og ro. Unngå for mye mas, bråk og besøkende som vil beundre den nye valpen de første dagene. Begynn straks å kalle valpen ved navn, men husk at navnet kun skal brukes i positiv betydning og aldrig når man skjenner på den eller er sint.

En liten valp trenger mye søvn. Forstyrr aldrig valpen når den sover. En valp som stadig blir vekket og mast med kan lett bli en stresset hund. Valpen skal ha sin faste liggeplass, og der skal den få være i fred til den selv ønsker oppmerksomhet. Om man nøyer seg med en enkel kasse med et teppe i eller går til innkjøp av en hundeseng blir en smakssak. Det viktigste er at hunden ligger på et tørt og trekkfritt sted.

Utstyret vi må ha til valpen er mat- og vannkopp av rustfritt stål. Plast har hunden lett for å tygge i stykker.

Så lenge valpen er liten er en enkel lærrem det beste halsbånd. Når hunden blir så stor at vi krever at den skal gå skikkelig i bånd, er et glidehalsbånd ("strupehalsbånd") det beste.
Det gir et jevnt trykk rundt halsen, og riktig anvendt best kontroll over hunden.

Når oppdretteren leverte fra seg valpen skal han/hun ha vist hvordan pelsen stelles, og forklart hvilke hjelpemidler og utstyr man trenger. Har oppdretteren sviktet sitt ansvar her, er det beste rådet å ta kontakt med Terrier Klubben. En funksjonsriktig klotang skal også inngå i utstyret.

Alle hunder har et stort tyggebehov, og noe å gnage på er fin atspredelse og bra for tennene. Best er en stor benknoke av storfe, tyggebein e.l. av tørket råhud eller tørrfisk. Leketing av plast, gummi eller nylon er helt uegnet for hunder, og kan være direkte skadelige.

Det er viktig at valpen får holde sitt eget tempo. Misforstått lek fra oss mennesker har dessverre ødelagt mang en bra valp. Overdreven kasting med pinner, lek, dragkamper og småslossing medfører stort sett bare stress for hunden.

Vi mennesker har så altfor lett for å glemme at hunden er et dyr. Vi tillegger ofte hunden menne- skelige egenskaper og tanker, som hunden slett ikke har. Jo mer vi lærer oss om hundens instinkter, oppførsel og kommunikasjon, jo bedre forutsetninger har vi for å få en mentalt sunn hund som lett glir inn i vår hverdag.

Hunden er et flokkdyr, og rangordning forekommer hos alle hunder. Her man flere hunder vil man fort merke hvem som er flokkens leder. Kampen om å komme øverst på rangstigen er et dypt nedarvet instinkt hos alle hunder. En hund vil også se på familien som sin flokk, og man kan ofte se at hunden prøver å konkurrere med barn i huset. Det er hunder som har forsøkt å bli sjef over hele familien - og klart det. Allerede valpenes lek med hverandre i valpekassen er et forspill til den kamp om rangordningen som vil komme senere i livet.

Det er stort sett når hunden blir kjønnsmoden at ønsket om å klatre oppover rangstigen gjør seg gjeldende. Valpen skal allerede i sin tilpasningsperiode forstå at mennesket bestemmer. Hos enkelte hunder er lederinstinktet ekstra sterkt utviklet, og kampen om hvem som skal bestemme - eieren eller hunden - kan derfor bli ekstra anstrengende. En hund som har fått lov til å utvikle lederinstinktet fritt og uhemmet vil etterhvert bli umulig å være i hus med.

Vær konsekvent!
Respekten for deg som leder av flokken skal innprentes fra første dag. Det er ikke snakk om å kue valpen, men rolig og bestemt gi både den og deg gode vaner. Det må være du som bestem mer.

En utmerket måte å trene inn vår dominans over hunden på er under pelsstellet. Har man en hund av de mindre eller mellomstore rasene bør alt stell og pelspleie foregå på et bord. Vend valpen til å ligge stille eller stå rolig i de stillinger vi ønsker, mens vi går over valpen og foretar den daglige pleie. I den første tiden vil vi nok bli møtt med høylytte protester, og valpen vil protestere og forsøke å vri seg unna denne uvante behandling. I denne situasjon er det spesielt viktig at vi ikke gir etter for valpens protester. Taper vi denne kampen lærer valpen fort at det nytter å proteste- re, og vi har allerede lagt grunnlaget for en uheldig atferd. Valpen vil også benytte sin rett til å protestere i andre situasjoner, og vi ender fort opp med en hund vi ikke har full kontroll over. Det kan nok være litt av en tålmodighetsprøve å lære valpen dette. Men husk at lærer den det ikke som valp, er det for sent når den blir større. Det er i valpen den voksne hunden skapes. Det er vi som skal bestemme og trekke opp retningslinjer, og dette skal vi gjøre fra første dagen valpen kommer i huset. En liten valp som hopper rundt på gulvteppet og småbjeffer er bare søt og artig. Men blir den oppmuntret som valp og får lov til å utvikle tendenser, kan den fort bli en ordentlig gneldrebikkje som voksen.
Det er viktig at man er konsekvent i oppdragelsen av valpen, og trekker opp klare retningslinjer. Får den lov til å ligge i sofaen når den er tør og ren i pelsen, vil hunden ikke skjønne hvorfor den ikke får lov når den er våt og sølete.

Gode råd
Fra første dagvalpen kommer i huset bør man begynne å venne den til å bli stueren. Dette gjør man best ved å gi den gode vaner, dvs ta den ut så ofte som mulig. Valpen bør luftes hver gang den har spist og sovet. Skulle det komme en flekk på gulvet inne, har det ingen hensikt å skjenne på valpen. Griper man den på fersk gjerning skal man heller bære den ut, slik at man gir valpen forståelse for at dette skal gjøres ute.

Er man litt ekstra aktiv og påpasselig den første uken pleier de fleste valper å bli fort renslige. Det største problemet kan være om natten, da en liten valp vanligvis ikke klarer å holde seg så lenge.

En hund bør gjennomgående ikke være alene mer enn 3-4 timer av gangen. Ven valpen til å være alene allerede fra den er ganske liten. Start med å la den være alene et kvarter til tyve minutter, og øk senere gradvis.

En valp utvikles og vokser meget raskt, spesielt de første seks måneder. I denne tiden skal valpen bare ha "lekemosjon", dvs at den må få lov til å holde på i sitt eget tempo og sove og hvile når den føler behov for det. La aldrig valpen slite seg ut, og mas den ikke ut under lek.
Først når hunden er utvokst kan man begynne å tenke på lange turer og regelmessig mosjon.

Begynn så tidlig som mulig å venne hunden til halsbånd. I begynnelsen vil nok valpen sette seg til motverge ved å trekke i alle andre retninger enn den man skal gå. Ta det hele rolig og vennlig, og prøv å lokke valpen med deg. å rykke og dra valpen etter seg har som regel ingen hensikt, og gjør det hele bare til en ubehagelig opplevelse både for deg og for valpen. Tar man litt tålmodig- het til hjelp, vil valpen fort venne seg til halsbåndet.

Et større problem kan være at hunden henger foran kobbelet og trekker eieren etter seg av alle krefter. Bruk kommando ordet "På plass", samtidig som man gir et rykk i linen. Det skal være et rykk, og ikke som ofte ser - en langtrukken handling.

Ormekur
Før man fikk valpen fra oppdretteren skal den ha fått ormekur to ganger. Det er svært viktig for valpens utvikling og velbefinnende at den er fri for orm (og andre parasitter). Valpen kan godt ha orm, selv om man ikke ser dette i avføringen. Ormekur kan derfor godt gjentas en til to ganger hvert år framover. Middel mot orm fåes kjøpt på apotek. Spør oppdretteren hvilket merke han har brukt.

Bading
En hund skal bades så ofte man føler behov for det. Før het det seg at hunder bare skulle bades en til to ganger i året, da for mye bading gikk ut over pelskvaliteten. Dette bygger på gamle misforstå- elser. Det er imidlertid viktig å bruke en god hundeshampo, og sørge for at pelsen skyldes godt ren for såperester. Unngå vann i ørene.

Pels
Pelsen må stelles med jevne mellomrom, hvordan og hvor ofte avhenger av hvilken rase man har. Men felles for alle er at pelsen skal holdes fri for knuter og døde hår. Det er mye vi selv kan gjøre for å forebygge sykdommer og infeksjoner. Går vi med jevne mellomrom over hunden kan dette spare oss for mange bekymringer og dyre veterinærbesøk.
Terriere med ru pels må trimmes dvs. død pels nappes ut 2-3 ganger i året. Blir disse klippet ødelegger man pelsen, den blir myk, ullete og all farge forsvinne etterhvert.
De fleste terriere med myk pels må børstes/grees meget ofte, de skal klippes 3-4 ganger i året. Både de med ru og myk pels røyter minimalt.

Ørene
Ørene må renses med jevne mellomrom, og øregangene må holdes fri for hår. Raser med hengende ører har lettere for å få infeksjoner enn andre om man ikke er påpasselig. Tørk ørene godt hver gang hunden har badet. ørene renses forsiktig med en bomullsdott fuktet i lunkent vann, eller middel foreskrevet av veterinær. For mindre raser kan også bomullspinner brukes. Tørk godt, og pass på at det ikke er fuktighet i ørene.

Øynene
Øynene skal være rene. Det er bare normalt at det samler seg litt slim i øyekroken. Dette tørkes bort med en bomullsdott dyppet i litt vann eller øyevann.

Tenner
Tennene skal holdes fri for tannsten. Dette kan man få hjelp av veterinær til. En skikkelig benknoke eller et tyggeben av råhud er også et godt middel til å holde tennene rene. Vend hunden til at man får lov til å se på bittet - tren på dette fra den er liten valp.

Potene
Potene må også gåes over med jevne mellomrom. Klipp håret mellom tredeputene slik at dette holdes kort. Se også etter fremmedlegemer som småsten, tjære (fra asfalt) o.lig. mellom trede- putene og mellom tærne, og fjern det.
Om vinteren er potene et av de mest utsatte stedene. Det setter seg lett is mellom tærne og sprenger disse fra hverandre. Dette kan delvis avverges ved at man setter inn potene med lappefett eller vaselin.
Veisalt er ille for hundepoter. Mistenker man at hunden har fått dette mellom tredeputene, bør man gi den et fotbad og skylle nøye. Klørne skal også klippes med jevne mellomrom, og til dette er en skikkelig klotang best. Det er den tynne spissen på klørne som skal klippes!
Den innerste, tykke delen av kloen består av nerver og blodårer, som ikke bør kuttes. Det vil i så fall blø sterkt, og kan være smertefullt for hunden. Blodstillende middel bør brukes om man er uheldig.

Anbefalt vaksinering

Grunnimmunisering:

• Første sprøyte: 7-8 uker mot parvovirus.
• Andre sprøyte: 12 uker mot valpesyke, hepatitt og pavovirus.
• Tredje sprøyte: 16 uker mot parvovirus.
• Fjerde sprøyte: 12 måneder mot valpesyke, hepatitt og vavovirus.

Revaksinering:

• Parvovirus hvert år.
• Valpesyke og hepatitt annen hvert år.

Sjekk prisene hos flere veterinærer, 
da det varierer en del.