om trakassering på arbeidsplassen
arbeidslivets janusansikt

Robert Carlson's nesten diabolske janusansikt
burde være en god illustrasjon til dette temaet.

Mer enn 100 000 arbeidstakere opplever seg trakassert på norske arbeidsplasser.
I Sverige antar man at mer enn 20 % av selvmordene har mobbing på arbeidsplassen
som viktigste årsak.
Rådgiver Olav Reistad i Arbeidstilsynet mener at selvmord med bakgrunn i mobbing
er hyppigere enn dødsulykker i arbeidslivet.
I Norge dreier det seg årlig om ca. 100 personer.

Undersøkelser foretatt av forskerne Stig Berge Mathiesen og Ståle Einarsen
på Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen viser at fem prosent av
arbeidstakerne blir utsatt for mobbing - og at hele 14 prosent - mer enn 360.000
mennesker - opplever mobbing som en daglig belastning på jobben.

Forskernes undersøkelser viser videre at 65-75 prosent av mobbeofrene har fått store
fysiske og psykiske senskader - såkalt post-traumatisk stressyndrom.
Dette syndromet er tidligere påvist hos personer som har vært utsatt for krig og
katastrofer.

I snitt skårer mobbeofrene 42,1 på en av de mest brukte testene for å måle virkninger
av dramatiske hendelser - Impact Event Scale (IES). Til sammenlikning er bistandsarbeidere
og FN-observatører som har jobbet i krigssoner nede på 14,2
- mens mannlige medisinerstudenter har et snitt på 10,6 rett etter
at de har vært vitne til sin første obduksjon.

Langvarig mobbing fører til et veldig høyt stressnivå. Større enn det
man ser f.eks. hos en togfører som opplever at noen kaster seg foran toget
for å ta sitt liv, sier Eva Gemzøe Mikkelsen som er medforfatter i denne
undersøkelsen.

Hun er stipendiat fra Århus Universitet og har kommet til Institutt for
samfunnspsykologi i Bergen for å forske på virkninger av mobbing i
arbeidslivet. Sammen med sine medforfattere har hun en teori på hvorfor
mobbing fører til større stress enn store ulykker og katastrofer:

Å bli utsatt for mobbing rokker ens grunnleggende oppfatninger om at
selvet er godt og verdifullt, at andre mennesker er gode og vil behandle
en godt, og at verden er god og rettferdig, slik at hvis man er et godt
menneske, vil det gå en godt.

Katastrofer, som f.eks. Estonia-ulykken endrer på dramatisk vis ens
oppfatning av at verden er god og rettferdig. "Hvorfor skjer dette meg?"
vil mange spørre. Men selv om ulykker og naturkatastrofer kan være
forferdelige, er de ikke et bevisst angrep på deg. Mobbeofre opplever at
andre er ute etter å ødelegge dem som person. Det samme skjer ved voldtekt
eller tortur.

Slik endrer mobbing på dramatisk vis våre oppfatninger. Mobbeofferet
som tidligere kan ha vært suksessfull, opplever plutselig at noen vi "ta"
dem. Oppfatningen av at andre mennesker er gode blir rokket. De fatter
ikke at noen vil dem vondt. Selvrespekten blir rammet. Ord som " du er
dum, inkompetent, duger ikke til arbeidet", rammer troen på at du er et
godt og verdifullt menneske. Det positive selvbildet rokkes. Og resultatet
av mobbing er ofte at arbeidsevnen går ned.

Mikkelsen kaller det å bli et mobbeoffer som den "første
viktimisering".

Den "andre viktimisering" skjer hvis en blir behandlet dårlig av
fagforeningsfolk eller andre kolleger, eller stemplet av ledelsen som en
organisatorisk syndebukk: At det må være deg det er noe i veien med; når
en omplasserer og sier opp offeret i stedet for mobberen.

Det har stor betydning hvordan et mobbeoffer blir møtt av
hjelpeapparatet og trygdesystemet,... og faren for sekundær viktimisering er stor
hvis fagforeningen tar opp en mobbesak og offeret taper selv om det er
vitner som kan fortelle at dette har skjedd.

Hun påpeker at i følge den svenske forskeren H. Leymann er det
mobbeofrene som gjennomgår sin andre viktimisering fra ledelse eller
hjelpeapparatet som virkelig får store helseskader.

(Sitert fra ARENA nr. 11/99)

---

Undersøkelsene avdekker også at nesten ni av ti som mobbes -
blir mobbet av sin nærmeste leder.

Norske eksperter mener ifølge VG (04.11.02) at ledere med psykopatiske trekk utgjør et økende
problem i norsk arbeidsliv.
Psykiater og organisasjonsrådgiver Odd Hellesøy sier til avisa at mange ledere har slike trekk.
Psykopater er ute etter makt og kontroll. Dermed søker de lederstillinger.
"Vi finner psykopater i alle arbeidsgrupper, men de dukker oftere opp blant lederne",
hevder Arnulf Kolstad, professor i psykologi ved NTNU i Trondheim.
I avisartikkelen heter det videre at mange vil oppfatte en sjef med psykopatiske trekk som
dyktig - inntil han avslører sine mørkeste sider.

Med konsernoverlege Bjørnar Brændeland som kilde lister Dagbladet (11.10.99) opp bl.a.
følgende kjennetegn hos ledere med såkalte psykopatiske trekk:

- Har ikke sosiale antenner
- Får medarbeideren til å tro at det er han det er noe galt med
- Skaper maktesløshet og forvirring
- Bryter ned medarbeiderens selvfølelse
- Setter medarbeideren i en vakumtilstand
- Gir medarbeideren ufullstendig eller gal informasjon
- Usynliggjør medarbeidere ved å "ikke se dem" - møter ikke blikket deres
- Er verbalt aggressiv

I VG's artikkel (04.11.02) refereres en del ekspertråd når det gjelder å
takle psykopaten - "dersom du da makter å gjøre et forsøk", som det heter:

- Snakk med noen på jobben som du stoler på (bedriftslege/tillitsvalgt).
- Finn ut om flere opplever sjefen på samme måte, og allier deg med kolleger.
- Ikke kjemp alene!
- Rapporter til ledelsen høyere oppe i systemet.
- Ikke nøl med å ta affære. Jo før, jo bedre.
- Legg opp til en saklig og ordentlig prosess.
- Skriv gjerne referater og notater fra hendelser og møter.
- Forbered deg mentalt på at du står overfor en svært vanskelig og krevende situasjon.
- I mange tilfeller vil du aldri bli trodd.

Ifølge psykolog og bedriftsrådgiver Terje Hotvedt har som regel psykopaten
bred støtte på arbeidsplassen.
"- I de fleste tilfellene er den beste løsningen å si opp jobben - dessverre.
Da får du i alle fall løst ditt eget problem", sier Hotvedt. Ifølge VG.
Det er merkelig nok et råd som litteraturen på dette området synes å være enig om.

"Kvinnelige sjefer kan være hekser"

Dette var overskriften på en artikkel i Dagbladet 11. oktober 1999.
Her følger artikkelen i sin helhet:

"Konflikter på arbeidsplasser gjør folk syke. Ansatte bryter sammen og blir sykmeldt.
Viktig fagpersonale sier opp jobben fordi de ikke orker mer. Mange arbeidsplasser er rammet
av giftige konflikter. Ofte står intrigante, kvinnelige sjefer bak.

Mobbing skjer på alle arbeidsplasser. Den dannete formen er den vanskeligste å avsløre,
sier Bjørnar Brændeland. Han er konsernoverlege i Kreditkassen, og leder også Forum for
psykososialt arbeidsmiljø. Han har sett mange eksempler på at folk er blitt syke som
følge av dårlig arbeidsmiljø, og svært ofte kan dette tilbakeføres til ledere som enten lar
være å få tak i problemet, eller selv er den som mobber.

Vanligvis er det mannlige ledere som blir omtalt som maktsyke og konfliktskapende.
Men det finnes også kvinner som mangler empati og innlevelsesevne, og som skaper
store problemer.

- Kvinnelige sjefer er ikke mindre farlige enn menn. Snarere tvert om. De er enda
dyktigere i spillet, og vanskeligere å avsløre, sier Brændeland.

Den dannede mobbingen foregår slik:

- Lederen gjør medarbeideren usynlig. Han/hun møter ikke blikket hennes, gir bare skriftlige
beskjeder og unngår å henvende seg til henne under møter og nevner henne ikke i
referater.
- Lederen holder tilbake informasjon eller gir uriktig informasjon.
- Han/hun gjør medarbeideren forvirret, og hun kan lett feiltolke arbeidsoppgaver.
- Lederen benytter nedsettende ikke-verbal kommunikasjon. Han hever øyebrynene
demonstrativt når hun snakker, snur seg vekk, sukker oppgitt eller blåser av
medarbeideren.

Det ender ofte med at medarbeideren knekker sammen av utmattelse og sykmelder seg.

Ifølge Brændeland har 70 prosent av belastningslidelsene i arbeidslivet en psykososial
hovedkomponent.

Kan ikke forandres
- De fleste mobbesaker kommer aldri til overflaten. Det er vanskeligere
å få rett enn å ha rett, sier han.

Sjefen blir oftest sittende, uten å forandre atferd. Mobbesjefene kan deles i to
hovedgrupper: De utrygge lederne og psykopatene. Brændeland mener det kan være håp
for de utrygge sjefene, mens ledere med psykopatiske trekk ikke kan forandres.

- De blir derimot enda mer utspekulerte etter at de har vært på lederkurs, og har fått
kunnskap som de kan utnytte negativt, sier Brændeland.

Når vanskelige sjefer ikke er villige til å endre atferd, bør de få andre arbeidsoppgaver og
en jobb hvor de gjør minst mulig skade på sine medmennesker.

Mange konflikter
Arbeidslivsundersøkelser viser at fire av ti arbeidstakere rapporterer at
de har hatt konflikter med sin overordnede.

- De fleste konfliktene er såkalte normale motsetningsforhold mellom sjef og medarbeider,
sier professor Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Men fem prosent av arbeidstakerne oppgir at de blir mobbet på arbeidsplassen, og
hele 15 prosent sier at de har sett kolleger bli mobbet.

- Mange oppgir at de blir mobbet av sjefen, sier Sørensen.

Det samme gjelder seksuell trakassering. Sjefen knytter da fordeler eller straff til forholdet.

Undersøkelsene viser at sjefer som er involvert i mobbing ofte setter arbeidstakere opp mot hverandre. Det gror opp uformelle ledere, såkalte "gjengledere", og arbeidstakerne opplever at lederen framelsker destruktiv konkurranse mellom medarbeiderne.

- Alle arbeidstakere trenger psykologiske speil som sier: "Vi trenger deg, vi ser deg, du er en verdifull medarbeider".

(Du finner kildene til teksten ovenfor i noen av lenkene nederst i dette dokumentet.)

Her følger noen meldinger som er sakset fra NTB:

- Utbredt mobbing i arbeidslivet

Dette viser en undersøkelse Scan-Fact har gjort for Aftenposten og
Fagbevegelsens Forskningssenter (FAFO). 639 yrkesaktive personer er intervjuet i
et landsomfattende og representativt utvalg.

På spørsmål om intervjuobjektene har kjennskap til mobbing på sin
arbeidsplass, svarer 17 prosent ja. Mobbeproblemet forekommer hyppigst blant
menn og yngre. Problemet er mest utbredt i de store byene, og selv om det er
utbredt på alle typer arbeidsplasser, tyder tallene på at mobbing er mest
utbredt blant industriarbeiderne.

Avdelingsleder Børre Pettersen i LO sier at tallene er alvorlige, man han
tror det kunne vært enda større hvis flere hadde vært klar over hva mobbing kan
være.

Lederen i Norsk Kommuneforbund, Liv Nilsson, sier at mobbing på
arbeidsplassen må bli et tema i opplæring av tillitsvalgte.

- Informasjon om mobbing på arbeidsplassen må bedres

Dette var tall den svenske psykologen Heinz Leyman og bedriftslege Aud Blegen
Svindland snakket om på en LO-konferanse om mobbing i arbeidslivet tirsdag. De
tok til orde for at informasjonen om dette problemet må bedres.

Daglig blir arbeidstakere utsatt for mobbing på arbeidsplassen. Ofte starter
mobbingen som en uskyldig uoverensstemmelse eller erting, men kan etter hvert
utvikle seg til å bli en kronisk trakassering som kan få svært alvorlige
konsekvenser.

Stress utløser mobbing

Hans hypotese er at det er sosiale problemer eller urimelig stress på
arbeidsplassen som utløser mobbingen. Høyt arbeidspress og dårlig miljø kan
etter hvert utvikle seg til konflikter og trakassering og et "offer"
utkrystalliserer seg.

- Når "offeret" protesterer kan ofte situasjonen forverre seg. Man ser etter
hvert på den som protesterer som en besværlig person det er vanskelig å
samarbeide med, og som man dermed ønsker å fjerne fra arbeidsplassen, sa Leyman.

Leyman nevnte en kvinnelig sveiser som eksempel. Hun var eneste kvinne blant
sveiserne på denne arbeidsplassen. Når kantinen var underbemannet ble hun derfor
satt til å hjelpe til med matlagingen. Hun protesterte på dette, med det
resultat at arbeidskameratene begynte å klappe henne på rompa og kalle henne en
morsom liten feminist. Kvinnen klaget til verneombudet. Arbeidskollegene så på
dette som et overgrep og mobbingen tiltok. Arbeidsgiveren mente hun overdrev.
Etter hvert ble kvinnen bitter over å ikke bli tatt på alvor, hun fikk psykiske
problemer og måtte slutte i jobben.

Ingen felles handlingsplan

- Det er mye som kan gjøres for å unngå konflikter som fører til en
mobbe-situasjon. Personalgrupper og samarbeidstrening, arbeidsplasstreff, høynet
kommunikasjon, og ikke minst skolering av ledersjiktet til å forstå og behandle
slike situasjoner, er stikkord i denne sammenheng, sa Heinz Leyman.

Han understreker at det er spesielt viktig med opplysning og studiesirkler
hvor folk gjøres oppmerksomme på hvor alvorlig mobbing er. I mange tilfeller er
ikke de som mobber klar over hvilke alvorlige overgrep de er med på å foreta.

Mobbing er ulovlig

- Det er arbeidsgivers ansvar at lovens krav tilfredsstilles, men
arbeidstakere har også en plikt til å melde fra om feil og mangler som kan være
til fare for liv og helse. Og det er nettopp det mobbing er - en fare for liv og
helse, sa hun.

Blegen Svindland pekte på at mobbing er et ordinært arbeidsmiljøproblem som
må behandles som alle andre arbeidsmiljøproblemer. Problemene må behandles
kollektiv, ikke individuelt.

- Mobbingen er ofte usynlig for arbeidsgiverne. De må få opplæring og
kompetanse til å se slike problemer. Dessuten må arbeidsmiljøene være slik at en
arbeidstaker føler at han/hun er av verdi. Vi må ikke ha arbeidsplasser som
skaper grå figurer uten egenskaper. Et positivt arbeidsmiljø må ha klart
definerte arbeidsoppgaver, overkommelige arbeidsmengder, positive
tilbakemeldinger og gode kommunikasjonslinjer. Bedriftskulturen er helt
avgjørende for at mobbing på arbeidsplassen skal kunne unngås, sa Aud Blegen
Svindland.

- Flere dør av mobbing enn arbeidsulykker

En ny undersøkelse viser at 11 prosent av mobbeofrene har vurdert å begå
selvmord, skriver Dagbladet.

Undersøkelsen, som er gjennomført ved Institutt for samfunnspsykologi ved
Universitetet i Bergen, avdekker at ni av ti som mobbes blir mobbet av sin
nærmeste leder.

Tidligere undersøkelser fra Bergens-forskerne viser at fem prosent av
arbeidstakerne blir utsatt for mobbing, og at hele 14 prosent, mer enn 360.000
mennesker, opplever mobbing som en daglig belastning på jobben.

Forskernes undersøkelser viser at 65-75 prosent av mobbeofrene har fått store
fysiske og psykiske senskader, såkalt post-traumatisk stressyndrom. Dette
syndromet er tidligere påvist hos personer som har vært utsatt for krig og
katastrofer.

- Alvorlige senskader etter mobbing på jobben

De to forskerne Stig Berge Mathiesen og Ståle Einarsen har brukt
krisepsykiatriens metoder for å måle senskader etter mobbing. Hele 76 prosent av
mobbeofrene har pådratt seg posttraumatiske stress-forstyrrelser og 80 prosent
har nedsatt arbeidsevne.

- Det er alarmerende funn, sier Atle Dyregrov, leder for Senter for
krisepsykologi i Bergen til Næringslivets Ukeavis.

Plager

I praksis gir det seg utslag i en rekke psykiske helseplager som søvnløshet,
anspenthet og frykt.

To av tre av de spurte mobbeofrene sier de sliter med påtrengende tanker og
minner om mobbingen mange år etterpå. De forsøker å unngå steder og situasjoner
som minner dem om arbeidsplassen.

Kriseskala

Matthiesen og Einarsen har tidligere kartlagt hvor utbredt mobbing er på
arbeidsplassen. De kom fram til at nær 5 prosent av norske arbeidstakere, eller
nærmere 100.000 mennesker, hver dag gruer seg for å gå på jobb fordi de blir
mobbet.

- Det er nok endel som ser på oss som vanskelige personer som ikke tåler noe.
Men slik er det ikke. Mobbeofrene er ofte ressurssterke mennesker og slett ikke
blant de svakeste, sier Erna Strengelsrud, leder i Landsforeningen mot mobbing
på arbeidsplassen - og selv et mobbeoffer som i dag lever på uføretrygd.

- Arbeidstilsynet til felts mot mobbing på jobben

Undersøkelser tyder på at over 100.000 nordmenn føler seg direkte mobbet på
arbeidsplassen. Dette er arbeidsmiljøproblemer som er mye vanskeligere å løse
enn de problemene som har fysiske årsaker, sier psykolog Olav Reistad i
Arbeidstilsynet til avisa. Isoloasjon og mistrivsel på jobben ender i mange
tilfelle med sykmelding og senere uførepensjon, sier Reistad.

- Mobbing kan gi alvorlige senskader

Mobbofre er i langt større grad enn overlevende etter bil- og togulykker
rammet av angst, depresjoner, skvettenhet, selvmordstanker, mareritt der de
gjenopplevde traumene og følelsesmessig utflating, viser en undersøkelse av 64
pasienter ved et svensk rehabiliteringssenter for mobbeofre.

- Dette tyder på at "menneskeskapte" belastninger som mobbing, faktisk kan
føre til langt mer alvorlige senskader enn mange ulykker, sier Ståle Einarsen
ved Seksjon for arbeids- og organisasjonspsykologi, Universitetet i Bergen.

Han mener det er viktig at verne- og helsetjenesten tar disse symptomene på
alvor.

Tap av selvtillit

Av 8.000 arbeidstakere hadde 8,6 prosent opplevd mobbing på jobben det siste
halvåret, viser en norsk undersøkelse.

En annen undersøkelse som omfattet over 2.000 norske arbeidstakere, viste at
bortimot 14 prosent opplevde mobbing som en daglig belastning på jobben. I
tillegg oppga hele 21 prosent av de fikk jobbtrivselen sin redusert på grunn av
mobbing.

Skuffet

- Mobbing på jobben: Lederne mobber mest

Nesten ni av ti som er blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen, sier at de
er blitt mobbet av sin nærmeste leder, viser undersøkelsen. Den omhandler
senskader etter mobbing på arbeidsplassen og er utført av Stig Berge Matthiesen
og Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen, skriver Næringslivets Ukeavis.

- Mobbing på jobben er et svært alvorlig samfunnsproblem, som for noen kan
være totalt livsødeleggende, sier Mailis Haugerud i organisasjonen Stopp
Jobb-Mobben (SJM) til NTB.

Mellomledere

SJM har cirka 70 betalende medlemmer, som alle sammen er mobbofre, eller
"konfliktutsatte" som Haugerud helst kaller dem. Det er blant annet disse
medlemmene som har deltatt i undersøkelsen.

Ifølge Haugerud viser forskning at konfliktutsatte gjerne er ansatte som er
dyktige, kreative og selvstendige personer som sier ifra når de oppdager noe
galt, eller som kommer med forslag til løsninger som lederen ikke har tenkt på.
Til sammen blir dette i mange tilfeller oppfattet som en trussel av ledelsen,
sier hun til Næringslivets Ukeavis.

Tap for næringslivet

- Ledere ønsker seg kreativitet hos sine medarbeidere, men ikke uorden. De
forstår ikke betydningen av kreativitet, og vet ikke å nyttiggjøre seg av denne
verdifulle egenskapen. Dette fører til konflikter, som igjen fører til at
kreative ansatte blir A4-mennesker som lar være å bruke sine egentlige
ressurser. Tenk på hvor mye norsk næringsliv taper på dette, sier Haugerud til
NTB.

Legene svikter

- Det må være riktig å si at de forsømmer sin plikt, sier rådgiver Olav
Reistad i Arbeidstilsynet til Næringslivets Ukeavis.

- Overlege tilkjent erstatning for mobbing

Byretten sier i dommen at en annen overlege på sykehuset i en periode på
nærmere to år systematisk og gjentatte ganger opptrådte nedverdigende,
klanderverdig og skadegjørende overfor den tidligere avdelingsoverlegen.
Sykehuseieren har ifølge retten opptrådt uaktsomt, og er erstatningspliktig
fordi arbeidsmiljølovens krav ikke ble oppfylt. Sykehuset gjorde ifølge retten
knapt noe for å klarlegge eller løse problemene som var mellom de to overlegene.
Kristiansand byrett mener at den legen som opptrådte klanderverdig, også brøt de
etiske retningslinjer som legene skal arbeide etter.

Foruten erstatningen, må Vest-Agder fylkeskommune også betale nesten 150.000
kroner i saksomkostninger til overlegen som anla sak mot sykehuset og
fylkeskommunen.

- Ansatte i Justisdepartementet får psykologhjelp

Det er et privat firma som i et år har tilbudt sine tjenester til de over 430
ansatte i et av de største departementene. I fjor brukte firmaet 48
psykologtimer på ansatte i departementet.

Justisdepartementet har i flere år vært kjent for interne konflikter. En
arbeidsmiljøundersøkelse fra 1997 påviste høyt sykefravær, mobbing og interne
stridigheter i flere avdelinger. Et av hovedproblemene er høyt arbeidspress. Et
utvalg er nå i gang med å se på hvordan departementet kan omorganiseres. En av
tankene er å sette ut flere enkeltsaker til ytre etater. Et av de mest omstridte
punktene er opprettelse av et eget politidirektorat.

Avdelingsdirektør Aase Skjebstad sier til NRK at kontrakten med firmaet som
gir psyokologhjelp ble inngått for å få en total gjennomgang av
arbeidsmiljøforholdene i Justisdepartementet, hvor det også ble sett på
muligheten for å begrense og redusere sykefraværet.