Dette skjedde når jeg var yngre og bodde sammen med familien min..

Jeg er hjemme i huset vårt og befinner meg i andre etasje, mens familiens hund ligger og sover i første etasje. Det er det tidspunktet på dagen da min mor pleier å komme hjem fra jobben. Jeg hører at bilen hennes kjører inn på gårdsplassen, og hunden begynner å bjeffe at mor kommer.

Det er ikke til å ta feil av. Den bjeffingen som forteller at noen i familien kommer hjem, er annerledes enn annen bjeffing. Jeg hører at garasjedøra går opp og at bilen kjører inn i garasjen. Men så blir det stille. Etter en stund begynner jeg å lure på hvorfor hun ikke kommer inn i huset, så jeg går ned i første etasje for å se hva som skjer.

Hunden står i stolen sin foran vindu og logrer. Garasjedøra er lukket og det er ingen tegn til hverken min mor eller bilen hennes. Mens vi står der og kikker, så kommer hun kjørende. Når hun omsider kommer inn, så spør jeg henne om hun var innom like før og dro ut igjen. Men nei det var hun ikke, hun kom først nå.

Det vittige med denne opplevelsen er altså at hunden tilsynelatende reagerte på samme vardøg som jeg hørte. De tre årene jeg bodde i det huset, var jeg som regel hjemme når min mor kom hjem. Hunden varslet aldri hennes hjemkomst før hun faktisk dukket opp. Bortsett fra den dagen vardøgen kom.