| Index / Kunsten å fly / Dikt f.o.m. 2000 |
|
Det var en gang en ung engel, som levde i en verden full av motsetninger. Han var født med to vinger, men kunne ikke fly. Den ene vingen hadde lyse fjær, mens den andre hadde mørke. Slik englevinger var skapt, i motsetningenes verden. Ingen av englene likte det mørke. Så de nappet de mørke fjærene, til de mørke vingene var ribbet. Og ingen kan fly med ribbet vinge. Derfor vandret de på bakken, disse envingede englene, der de fant på konkurranser. Hvem har den lyseste vingen her?
En vakker dag, var den unge engelen ute og gikk, da en gammel engel kom flygende. Den unge engelen var sjokkert. Han hadde aldri sett noen fly, og spurte hvordan det var mulig. Den gamle engelen smilte, på det viset gamle engler gjerne gjør. "Ikke sloss mot den skapelsen du er. Slutt å nappe de mørke fjærene, og aksepter den mørke vingen." Var svaret han fikk. Dette var uhørt i englenes verden, alle visste det mørke måtte nappes. Den unge engelen var veldig i tvil, men bestemte seg for å følge rådet. Han sluttet å nappe fjær. Men da den mørke vingen vokste ut, ble de andre englene sinte. Dette var ikke akseptabel fjærdrakt! Det ble til slutt så fiendtlig stemning, at den unge engelen dro sin vei. Flere evigheter passerte, og den unge engelen ble eldre. Han lærte om sine motsetninger. Han lærte å akseptere sitt mørke. Han lærte å fly. En vakker dag, var han blitt en vis gammel engel. Og ute på sin daglige flytur, møtte han en envinget ung engel. Den unge engelen var sjokkert, og spurte hvordan det var mulig å fly. Den gamle engelen smilte, på det viset gamle engler gjerne gjør. |
| Index / Kunsten å fly / Dikt f.o.m. 2000 |
| Tekst & Foto © Østenfor Lene 2012 |