Index / Dikt f.o.m. 2010 / Sittende lysTre

Skyene idet solen stiger er himmelen lyseblå små skyer seiler sakte duver mot hverandre formerer seg raskt leker idet solen synker er himmelen blitt rosa tunge skyer varsler storm raser mot hverandre slukker fargene gråter idet solen stiger er himmelen igjen blå som om intet har skjedd

Mørkevandreren lysende vesener er vi forteller Yoda dette er usynlig for meg lysbryteren sitter i mørket jeg liker ikke mørket det blir ofte fomling der jeg liker ikke fomling heller men jeg går inn likevel jeg er mørkevandreren i mørket møter jeg angsten i mørket møter jeg meg selv vi er ikke så skumle som jeg trodde mørkevandrerens følgesvenn den dagen jeg kan slippe deg er der ikke lenger noe å slippe veien videre viser meg innsikten mørket skjuler noe ufattelig vakkert ved å vandre gjennom mitt eget mørke har jeg funnet det lyset som bor i meg selv

Dansen min eksistens er et dilemma for syk til å leve for frisk til å dø jeg lener meg mot deg du er lettelsen jeg søker som å våkne etter en vond drøm det var bare en drøm det var bare et liv jeg nøler et barn faller og mister pusten ingen panikk bare ro hva er det barnet husker hva er det jeg har glemt etter alle disse årene jeg kommer deg nærmere og lengre bort fra deg samtidig

Under stenen skulle bare gjemme meg litt og det virket så trygt her under stenen sårbarheten dyttet stillheten fristet men årene gikk så fort jeg har gjemt meg for lenge jeg har glemt veien ut som furua klamrer seg til fjellet på de mest usannsynlige steder har røttene mine søkt jorda jeg trenger ikke store plassen for grenene mine er bittesmå det er nok for sent å bli et tre men noen må være buskas og

Om jeg kunne velge jeg ville valgt kjærligheten om jeg visste hvor den var den er som et fremmedord jeg knapt kan mumle åpne hjertet er det noen som hvisker skulle det liksom gjøre meg klokere jeg vet at kjærligheten en gang har vært min du kan ikke lengte etter noe du ikke kjenner det ligger mye kjærlighet gjemt bak lengsel jeg velger kjærligheten så fort jeg finner den

Index / Dikt f.o.m. 2010 / Sittende lysTre

Tekst & Foto © Østenfor Lene 2012