 |
|
Vålerenga - Oslo stolthet
|
|
 |
Jeg som aldri var noe interessert i fotball? Som var med fatter'n på Bislett på Frigg-kamper bare for å få varme peanøtter? Jeg kan fortsatt huske ropene fra kanten av banen: Peanøtter herrja! men jeg husker absolutt ikke noe av kampene.
Så gikk det omtrent 40 år til det norske landslaget begynte å gjøre det bra internasjonalt. Dette var jo litt artig? Vel, Norge i USA-VM endte jo på trynet mot 10 italienere som spilte kynisk som alltid. Når Norge spiller kynisk er det en skam for fotballen - når Italia gjør det er det bare klok strategi. Men det ble morsommere i Frankrike - Steffen sikret mål mot Spania, og Reka skåret på straffe mot Brasil (som Stein sier: Norge har aldri tapt mot Brasil!) - dette var moro! Så møtte vi det kyniske Italia igjen og Norge var ute. Men interessen var vakt.
Hva har dette med Vålerenga å gjøre? Hallo! Jeg er vokst opp på Bislett, Frigg er nå dessverre nede i 2. divisjon, jeg bodde på Hammersborg fra 1971, vi flyttet til Ellingsrud i 1981 og har bodd der siden. Tante og onkel bodde på Kampen. Onkels svoger, som viet oss i Kvikne kirke, var prest i Grønland menighet. Og Vålerenga er et lag med sjel! Det skjønte jeg da jeg ble med Lars og Stein på noen kamper med Enga for noen år siden. Ingen andre lag har så trofaste supportere. Det er en opplevelse på høyde med å være på Old Trafford eller Anfield å se Enga hjemme. Og i 2005 tok vi en tur til Finland for å se Haka - Vålerenga i kvalifiseringen til European Championship. Kjempetrivelig! Se bildet av oss før kampen. Vi var ikke mange, men for en lyd og for en stemning vi skapte! 173 Enga-supportere mot 2-3 tusen Haka-tilhengere. Vi vant tribunekampen 3-0! Og Enga vant kampen og gikk videre! herlig.
Senere samme år tok Enga gull etter en meget vanskelig høst-innspurt. Jeg har aldri fått så mange gratulasjons-tekstmeldinger på en gang. Da satt vi på toget i London, på vei mellom Charlton-Bolton og the Searchers. Og burde vært i Skien og senere ved Rådhuset. Men vi skal ta det igjen!
Høstsesongen ble heldigvis bedre enn sommerens skandaledårlige rekke av kamper. Så vi snek oss opp fra nedrykkspuljen. Men noen ordentlig medaljestrid kom vi ikke inn i. Køppfinalen var bare en dum reaksjon på en Molde-provokasjon unna. Men vi unnet Ålesund finaleseieren inderlig.
Da er det bare å se frem mot en forhåpentlig bedre sesong 2010. Mange av unggutta som har blomstret i høst håper vi tar steget videre neste år.
Kom igjen Enga!
