 |
|
Mine dikt og frie eksperimenter i ordmassasje - du er advart!
|
|
 |
Sneen daler hvit og lett
ny vintertid er her
Dompappen står tett i tett
i rogn med frosne bær
Hvert snefnugg er en liten stjerne
som kommer hit til jul
Velkommen du som vi ser så gjerne
og daler ned i skjul
Snøflak seiler med en bris
langt inn i skog og li
Til stille vann med speilblank is
nå skal vi ut på ski
Vi trives i en snøhvit by
med grønne granbar-nåler
Mørk himmel med en dyprød sky
fra vintersolens stråler
Hvit jul er bra for ski og lek
og nissen med sin slede
Se fakkellys og fuglenek
som skaper juleglede
Skrevet før julen 2005
Opplest på juleavslutninger det året
Gjensyn med åpne ansikter
Husker du
da vi var så unge at vi
ikke hadde lært å snakke til hverandre?
Før vi
engang hadde funnet ut at følelsen
av nærhet forsterkes
ved at vi tar på hverandre?
Den tid
da piggtrådgjerdet av erfaring og
egne meninger ikke var større
enn at vi skrittet over det
uten å være klar over at det eksisterte?
De døgn
vi brukte til å gjøre oss bemerket
men ikke blant mennesker
istedet ute i naturen
bortover sandstranden
der vi satte fotspor
mens havets rytme slo takten?
De somre
vi lekte at vi var naturens frukter
og trærne og stenene
hadde oppsyn med oss?
De timene
vi stengte oss inne
nede i kjelleren
og lot som ingen ville finne oss
og tilslutt sovnet?
Bestandig
fant vi hverandre
uten ord
med ansiktsuttrykk
uten ting å gi hverandre
bare tidløs lengsel
og ro
(fra skoleavisa Lynet, Hegdehaugen skole, nr 2, 1969/70)
Levende ord
Som fuglen flyr fra sitt rede
kommer ordene fra min munn
og i meg har de det så trygt
det er ikke så lett for dem å komme ut i den store verden
men allikevel slipper jeg dem ut
Kanskje blir de angrepet, fanget og halshugget
og da dør noe av meg selv
men hver gang et ord kommer fri
og flyr vekk i sikkerhet
vet jeg at jeg gjør rett i å lære det å fly
Noen ord flyr høyt opp og daler rett ned på bakken
og noen faller et stykke,
blir hjulpet av en reddende replikk
og kan føle gleden ved å ha lykkes
men bare for et øyeblikk
Straks kreves det mer av ordet
er det sterkt holder det hva det lover
men de ordene som ikke passer
blir plukket fra hverandre
og satt sammen til nye
Hvis du ser på meg
kan du føle ordene som presser på for å komme ut
men det er så farlig for dem
og hvem vet om jeg slipper dem ut i riktig rekkefølge
og til rett tid?
Det er bedre å la dem modnes en stund
men for hvert øyeblikk som går
dør noen ord
og andre blir født
bare noe få for å leve i frihet
Og jeg må gråte
når jeg tenker på alle de ordene
som er klemt opp mot denne svarte veggen
bare for å få sin dom
Jeg ber deg: la dem få leve!
(minimalt revidert,
fra skoleavisa Kort Sagt,
Oslo Katedralskole, nr. 2/1969)
