 |
|
|
|
 |
Alle trenger et sted å hente inspirasjon, møte gode venner og delta i uformelle kulturelle og fysiske utfoldelser. Et slikt vannhull er Bessliaasen, en vakker, frittliggende ås, på grensen mellom Bærumsmarka og Krokskogen. Egentlig litt rart at et vannhull ligger på toppen av en ås! Det må være et oppkomme. Åsen er angitt som ”Beksliåsen” på Nordmarkskartet, mange bruker i dag skrivemåten "Bessliåsen". Jeg har aldri hørt noen bruke "Beksliåsen". Men det sier kanskje noe om opprinnelsen til navnet. Det er nok av bekker i liene når det har regnet, ja. Åsens høyeste punkt er ca. 450 m, og det er imponerende utsikt i alle himmelretninger, avhengig av hvor man står. Det er ett høydedrag i nord, og ett i sør, med helt forskjellig utsikt. Står man på den nordlige åsen kan man se mot Kampen, Vidvangen og det fagre Rognlivann. Fra åsen i sør kan man se ned i Lommedalen, til Kolsåstoppen og i det fjerne Oslofjorden. I øst ser man over Sørkedalen til Tryvannshøgda. Går man ut på kanten av østsiden, er det et imponerende flott syn utover Bærumsmarka med Hvitsteinvannet. Rett nedenfor ser man den gamle vollen og husene på Vensåsseter.
Adkomsten kan skje via flere alternative ruter. De to vanligste er fra Lommedalen, der veien går inn til Tobonn. Herfra går det bomvei opp Kampekleiva til den gamle finneplassen Kampen, som tidligere var serveringssted. Før Tobonn går det av en sidevei til høyre, mot mini-jernbanen ved Tolverud. Der går det en annen bomvei til et stykke før Vensåsseter. Sommerstid er det greit å følge blåmerket sti fra den store parkeringsplassen Tobonn over til Vensåsseterveien. Denne stien går over åsen og ned til Rognlivann, der den følger vannkanten. Avstanden opp fra Tobonn til toppen av åsen er bare én til to kilometer, men stigningen er på rundt 250 meter. Det går også an å ta turen fra Skansebakken i Sørkedalen. Dette er en god del lengre, omkring 6 km, og stigningen omtrent den samme. Som regel har man svært tung ryggsekk når Bessliaasen skal bestiges for en helg, og høydeforskjellen er derfor noe man ikke unngår å legge merke til. Heldigvis er sekken som regel mye lettere på veien ned. Til gjengjeld er hodet isteden fylt opp av inntrykk, men disse er også lette å ta med seg.
På ski?
Vinterstid går det en skiløype opp Kampekleiva, som delvis følger veien fra Tobonn. Denne anbefales ikke på ski, i hvert fall ikke nedover, da det er altfor bratt, og veien brøytes for bil. Da er det mye bedre å gå den som regel vel preparerte hovedløypa gjennom Bærumsmarka, enten fra Skytterkollen/Fossum over Triungsvannene og Vensåsseter (9 km) eller fra Skansebakken. Skiløypa gikk før over Rognlivann og til Kampen. Etter at serveringen på Kampen opphørte, ble løypa lagt lenger øst, nær plassen Jonsrudkampen, men følger så det gamle faret opp til Vidvangen, 549 moh, som enkelte påstår har en enda flottere utsikt enn Bessliaasen.
Åsen hører fra gammelt av til gårdsbrukene i Lommedalen, som i sin tid solgte en del tomter i området til ungdomslag og private for bygging av hytter. Grensen mot Løvenskiolds eiendom går nord og øst for Rognlivann, over Danielshøgda. På toppen møtes fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. I skråningen fra veien opp mot toppen finnes et av de gamle L-grensemerkene til tidligere eier av deler av dagens Løvenskiold-gods, Leuch. En nøyaktig beskrivelse finnes i den leseverdige nye boken til Sverre Grimstad: ”Krokskogen på kryss og tvers.” Den er utgitt på Topografisk forlag. L-steinen var post på Kjentmannsmerket fra 1994 til 1996.
På toppen av åsen finnes et 20-talls hytter. I tillegg ligger flere i åssiden mot sør og rundt Rognlivann. Ikke så rent få er eller har vært foreningshytter. Det har vært hytter for flere bygdelag: Østfoldslaget (hytta er nå i privat eie), Østerdalslaget og Helgelandslaget, speiderhytta Fjeros og bedriftshytta til Mustad. Flere av lagshyttene er påbygd og restaurert, Helgelandshytta fikk et moderne påbygg så sent som på 70-tallet.
Fjeros (4.os) er speiderhytta til 4. Oslo speidertropp. Den het Nordstua tidligere, og ble som de fleste av hyttene på åsen satt opp i mellomkrigstiden. Han som bygde Fjeros og sikkert også to hytter til med nøyaktig samme utseende, var visst fiolinmaker. Så er da også arkitekturen spesiell. Hytter med to etasjer er i seg selv sjeldne i Marka, og utseende blir ganske spesielt når 2. etasje kun ligger over kjøkkenet, og takene er flate. Fylkesmannen skriver i en byggesak i 2005 for ”Fjeros II” (eller Sørstua som den nok egentlig heter): ”hytta har et uttrykk som er sjeldent og originalt og at den har en viss verneverdi i seg selv.” Det samme kan sies om Fjeroshytta. Hyttene holdt bra, som fioliner ellers, inntil tømmeret ble behandlet med dekkbeis. Dette ble fatalt. Tømmeret i Fjeroshytta begynte å tyte ut på baksiden, under en kraftig snøvinter. Da veggen ble reparert, ble det avdekket et stokkmaur-bol. Senere er nok et bol påvist og utryddet. Sørstua, som står sydvest for Mustad-hytta, er umulig å redde. Annen etasje har i noen år lent seg utover, og veggen har hengt i beisen. Der er det nylig søkt om riving og nybygging. Til tross for at Bessliaasen ligger i et bevaringsverdig LNF-område med byggeforbud, er det gitt innstilling om tillatelse til det. Se http://www.baerum.kommune.no/files/plsak_099_05.doc
Østerdalshytta er også preget av tidens tann. Særlig i den eldste delen, der det er rundtømmer, har dekkbeisen gjort sitt. Bedriftshytta til Mustad fabrikker (jernindustri-bedrift som lå ved Lysaker), ligger på toppen av den nordre åsen. Hytta ble fullstendig ombygd i 1987, og er nå på 160 kvm fordelt på to etasjer, med omfattende terrasser rundt. Den har innlagt strøm. Den er nesten aldri i bruk.
Merkelig nok opplever vi en tid med stor interesse for friluftsliv, men dalende oppmøte på speiderhytta, Østerdalshytta og Helgelandshytta. Ifølge hyttebøkene for Fjeroshytta og Østerdalshytta var besøket stort helt fram til slutten av 80-tallet. Kanskje er det for primitiv komfort, kanskje er det for bratt opp, kanskje har så mange fått egne hytter å dra til? I alle fall, i 1975, da jeg intetanende ruslet over fra Fjeros- til Østerdalshytta for å se om det var noe liv St. Hans-aften, var tunet fullt, med dans og spill. På Helgelandshytta ble det brukt flere telt for å skaffe overnatting til alle. I dag kan de besøkende på de tre nevnte hytter finne plass til overnatting på én av hyttene.
Hva trekker turfolk til åsen med bratte lier, bærende på bly-tunge sekker? Krokskogen byr på et variert terreng som få steder nær Oslo kan tilby. Åsen har vakre furuer, flotte bjerker med hvite stammer, røsslyng og myrull. Det er ufremkommelige kratt og tett skog, bratte stup og bløte myrer. Elg og folk går rundt på et nettverk av gamle stier som knapt de mest erfarne har full oversikt over. Her er det lett å gå vill i tåke eller stummende mørke. Stiene er mer som bekker å regne etter regn. (Kfr. navnet.) Rognlivann kan by på bading om sommeren, skøyter, curling og ski og vinteren. Det er et primitivt liv, med vedsjau, henting av vann, og enten iskald eller illeluktende utedass. Men ingen glemmer stemningen ute ved et leirbål, i skumringen med lun prat og sang. Eller inne, med tente stearinlys og parafinlamper og frisk fyring på peisen, så stearinlysene på peishyllen bøyer seg og nikker mot deg. Og dagen etter blir du vekket i soveposen på hemsen av en nær ugjennomsiktig, grå stekeos som velter opp fra kjøkkenet, der flere panner bacon freser på vedovnen.
Musikk-kulturen har alltid stått sterkt. Allerede på sekstitallet var interessen for musikk velutviklet på Fjeros. Mange kunne sin Elvis ordrett og tonerett. Etter hvert bidro Radio Luxemburg med ferske låter rett fra Liverpool og Manchester. Vi kunne alle låtene på topp 20. Vi gikk tur til Kampen på søndager og kjøpte cola. Vi leste høyt fra Aukrust, og lo godt. Fra andre sider av åsen låt folkemusikk med feler, trekkspill, fløyter. Eller visesang med gitarer og kontrabass. I senere år kanskje med munnspill. Noen kan Bellmanns samlede utenat. Noen synger Rotmos viser bedre enn originalen. Flere av de som nå utgjør den hårde kjerne i miljøet har nå kjent hverandre siden 60-tallet, og treffes regelmessig til tradisjonsrike arrangementer.
Kommer denne kulturen til å overleve? Vanskelig å spå. Men vi kan notere at de store lagshyttene på naboåsen, Åmotkollene, med Teknikerhytta og Juristhytta, har stort besøk. Hyttene rundt Rognlivann brukes mye. En polfarer som holder til ved vannet har bygd nytt og forbereder seg til fremtidige ekspedisjoner. Serveringen er dessverre slutt på Kampen, men på Vensåsseter er det nå åpent i helgene under skisesongen. Kanskje er det snakk om et generasjonsskifte før oppslutningen igjen øker? Inntil så skjer er det viktig at de som stadig sliter seg opp på Bessliaasen tar vare på lagshyttekulturen, slik at det blir noe å overlevere.
Nettsteder:
Livet ved Kampen er beskrevet i et intervju med Martin Kampen fra Morgenbladet i 1962: http://www.abporten.no/multimedia/archive/00076/Medlemsblad_2_2005_76246a.doc
4.Oslo speidertropp har egne nettsider om Fjeros:
http://www.fjeros.no/fjeros.html
Helgelandslaget:
http://helgelandslaget.org/index.html
Østerdalslaget:
http://www.osterdolene.no/start.asp?nyhet=42
13.-14.6.09 Vårdugnaden gjennomført men med noe frafall. Bård kom likevel ikke, dessverre. Programmet var tradisjonell samling på tunet, musikk og motorsag. Brønnlokket ble reparert og skjulet fylt opp med ved. Dessuten ble en kjempegran mot utsikten ved kanten av myra felt. Skummelt! Kjøkkenvinduene satt inn og hele karmen ble beiset!
29.-30.5.09 Ekstratur for å hente ned to kjøkkenvinduer til skifte av glass etter haukens herjinger.
29.2.09 Ringkollen Grand Prix dobbelbox gikk av stabelen 28.2 i nydelig vintervær og silkeføre. Bedre forhold enn på årevis. Bård var savnet. Taket ble spadd søndagen. Se beskrivelse og bilder på den offisielle Fjerossiden:
http://www.fjeros.no/d4WCmgRDQYq.15.idium
13.-13.12.08 Det 41. julekjør avholdt i fin stil. Et av de mest vellykede kjørene sier flere av veteranene. Truls Berger ble tildelt 25-års-medaljen. Flere kjørister ligger tett opptil tildeling av 40-gangers-medaljen, men ingen nådde opp iår, viste det seg etter finregning på oppmøte-excel-regnearket, tusen takk til Stein for statistikk-service.
Velkommen igjen neste år! Bård var savnet, men vi håper han stiller på vårdugnaden.
15.-16.12.07 Det 40. julekjør i en ubrutt rekke avholdt med 12 mann på plass. Fin stemning, gang rundt juletreet, grøt og festtale, grøt til Fjerosnissen, mm. Litt kjølig ute, så det var deilig å ha nok ved i skjulet. Søndagstur til Kampen, der vi snakket med Marit og sønnen. Bra skøyte- og curling-is på vannet, og utallige harespor. De har tydeligvis ikke blitt revemat.
15.-16.9.07 Første høstdugnad avviklet. 5 mann! Nils og Sverre stod for påføring av antiparasitt og beis, Stein var koordinator og hadde indretjeneste, BC og jeg tok en tørrgran, 2 bjerk og felt et tre mot utsikten. Flagglinen ble byttet, da den gamle var for tynn og hoppet av trinsen. Aasens rev var på besøk og ble foret. Brønnen var nesten tom. Vanntyveri? Neste dugnad om 2 uker.
2.-3.05.07 Vellykket vaardugnad gjennomført. Bra oppmøte og ved for et par år sikret. Endelig var BC på plass igjen! Kjærkomment. En stygg skade, idet Grot fikk en solid muskelbrist i leggen og besvimte, ved første forsøk på vedbæring. Veggen mot tunet ble behandlet med antiparasit og beis. Det ble besluttet å fortsette beisingen ved høstdugnaden 15.-16.09.
4.3.07 Ringkollen Grand Prix 2007 vellykket gjennomført! I litt vanskelig føre gikk 5 gutter fra Ringkollen, mens 2 bakkemannskaper kjørte sekker, tråkket stien opp og fyrte opp før vi ankom etter nærmere 3 mil i sporet. herlig å ankomme varm hytte. All ære til Jon og Stein! 3 gutter gikk til Fossum søndag.
11.01.07 Brannstigen ferdig montert! Vi venter fortsatt på vinter.
10.12.06 Det 39. julekjøret i en ubrutt rekke ble avholdt 9.-10.12.2006. Litt merkelig med en Bessliaas uten snø på denne tiden, men vi fikk iallefall rimfrost i løpet av natten. Årets dugnad var oppsetting av brannstige til hemsen, velvillig donert av Eivind.
Neste julekjør blir 12.-13.12.09. Høstdugnad-dato er ikke endelig fastsatt, men vi jobber nå med å få til 26.-27.9.09.
