
Kl.16:01 (ett minutt etter åpningstid) står Svømmeklubbens utsendte foran inngangspartiet, som er en firkantet portal i fjellveggen som danner ramme rundt to tredører som fører inn til en lett kurvet, innesteng-luktende gang. Etter noen meter kommer man til foajéen. Der finner vi en brusautomat til venstre, garderober til høyre, gang innover til treningsrom langs høyre vegg, og rett fram en billettluke av den gode, gamle sorten. Der står en meget vennlig og informativ dame som veileder svømmerne gjennom det praktiske før svømmeturen med myk Toten-dialekt:
- Skapnøkkelen med strikk utleveres her direkte med ferdig tildelt skapnummer mot den lave summen 30 kroner. For noen er dette et minus da de ikke kan få velge skap selv, men for de fleste andre betyr det at man slipper å tenke på tier og denslags. Undertegnede får skap nr.2.
- Verdisaker oppbevares gratis i små skap inne i billettluka, og blir voktet av den ansatte damen med nebb og klør.
- Svømmetiden er normalt 1 time, men dette praktiseres meget løst sålenge det ikke er fullt i bassenget og/eller mangel på skap.
- Badehetteplikt er et noe sjeldent fenomen de har her. Svømmeklubbens reporter så ikke skiltpåbudet før han entret garderobe og basseng, men slapp unna påbudet pga sin meget tynne hårmanke. Det samme gjorde en pensjonist med skallet isse, mens resten av bassenget var preget av en uvant stor andel spraglede badehetter med og uten bobler. De er tydeligvis redde for dyr, håravfall og andre uhumskheter her inne i fjellet.- Salg og leie av svømmeutstyr utføres for de trengende.
- Vanntemperaturen blir opplyst til å kun være 25 grader denne dagen, mot normalt 28-29 grader. Svømmeklubben tar likevel sjansen.
Garderoben består av den sedvanlige skofrie sonen, to hårtørrere, grønne heldekkende garderobeskap på begge sider av rommet, samt renslige toaletter. Dusjene er delt opp i to-manns båser (jfr.Tøyenbadets tre-manns og Tønsberg Svømmehalls enkeltbåser) med rikelig med varmt vann. Badstuen blir av ren plikt inspisert, og man finner her et lite og intimt rom med benker som både ser og lukter nytt. Tempen er lav, men viser seg å stige noe da den blir besøkt igjen (meget kort) etter endt svøm.

To badevakter i shorts og røde T-skjorter passer på svømmerne, og en periode er det faktisk en badevakt pr.svømmer tilstede. Pga av lavt besøk denne ettermiddagen får undertegnde hele bane 5 til fri disposisjon for seg selv. Luksus! Ellers er klientellet en blanding av noe eldre kvinner med store og fluffy badehetter, yngre menn med blandede forsøk på hhv. brystsvømming og crawl, en eldre mann uten badehette og ett stk. ungt kvinnemenneske med svømmebriller.
Inne i hallen finner man også et lite meget grunt barnebasseng, utsikt gjennom glassvegg til styrkerommet på den ene kortsiden og tilsvarende utsikt inn mot Fjellhall-caféen på den andre. Der kan man risikere at det står japanere med fotoapparat og beskuer svømmingen som en turistakttraksjon, og man føler seg unektelig som en fisk i et akvarium (man blir ikke forsøkt matet). Denne caféen er ikke tilgjengelig fra svømmehallen, og man må løse billett til selve Fjellhallen for å få tilgang til denne. Ikke bra.
Alt i alt er Gjøvik Svømmehall en hall uten de helt store fasiliteter. Den er noe preget rent interiørmessig av et tiår mange av Svømmeklubbens medlemmer kun husker iført bleie, men virker ren og fin. Til tross for negative trekk som mangel på café, stirrende japanere og noe kaldt vann denne dagen, velger undertegnede pga gode svømmeforhold og sikt, et eksotisk tilsnitt pga plasseringen inne i fjellet, og en dose bypatriotisme å gi hallen karakteren 6.
Helge Harstad - 250800.