Jeg har lenge håpet på at dagene skal bli roligere, men hele tiden skjer det noe. Mye møtevirksomhet for å innhente informasjon, og nok å ta seg til på pårørendesenteret hele tiden. Noen ringer, og andre kommer nedover fra Norge for å bearbeide følelser og se stedene.
Khao Lak er nå stort sett ryddet og planert, men søkene pågår fremdeles. Det er nå også gjort søk med hunder, og det er stor aktivitet i området. Til havs jobber marinedykkere fra Royal Thai Navy og US Marines i samarbeid om søkene. De Nordiske politistyrkene er i områdene for å søke direkte, og også for å bistå og observere Thaienes arbeid. Alle tilbakemeldinger går ut på at man er meget fornøyd og tilfreds med deres søkemetoder og innsats.
Vi har nå jobbet hver eneste dag siden vi kom ned, og det er ingen 9-17 jobb. Tidlig opp og sent i seng er stikkordet. Jeg har klart å kaste meg i svømmebassenget 1 gang siden vi kom ned, og det var deilig! Håper det blir tid til et bad eller to til i løpet av kort tid. Det blir mye jobbing, men arbeidet, samarbeidet og tilbakemeldingene fra alle gir meg utrolig mye styrke. Jeg er sliten, men føler samtidig at jeg fortsatt har et stort overskudd til de som trenger meg. Min og Yings kjennskap og kjærlighet til Thailand og Thaiene gjør også at mange ting blir enklere. Har også fått gode kontakter i de hardest rammede områdene slik at de Thaiene som trenger det mest også får hjelp. Mange organisasjoner og frivillige som er inne og yter direkte hjelp og bistand slik at lokalsamfunn kan komme komme igang med de sysler de er så avhengige av. Bare i Phang Nga distriktet hørte jeg at over 500 fiskebåter gikk tapt. Man er nå igang med å bygge båter slik at fiskerne kan komme seg tilbake på havet for å skaffe mat og inntekter. Skoler er også prioritert slik at barna kan komme seg tilbake til hverdagen.

Phuket er i gang igjen! Den første flighten med charterturister fra Norge landet for to dager siden, og andre land har også satt igang sine fly. På Kata- og Karon Beach er det nå vanskelig å se at det har skjedd noe i det hele tatt, og turistene er tilbake på stranda. Patong Beach er også i full gang, med unntak av mange av foretakene nærmest stranda på Beach Road. Mange har åpnet, men det står fortsatt en del arbeid igjen før alt er restaurert. Bangla Road er i full drift, og både turistene og Thaiene ser ut til å ha det trivelig. Khao Lak og Phiphi er så hard rammet at det her vil ta lang tid før alt er tilbake til "normalen", men alle står på, og det går fremover. Det er på ingen måte farlig å reise til Thailand nå, men det er steder man bør unngå eller være varsomme med. Ikke på grunn av epidemier eller sykdommer, men på grunn av inntrykkene. Holder man seg til "turist stiene" burde man være sikret en nokså normal ferie i Smilets Land. For smilet har Thaiene beholdt, selv om det jo er de som har lidd de største tapene. Utrolige mennesker! Jeg vurderer sterkt å "konvertere" til Thai ;-)

Leser i avisene at turistene som kommer tilbake IKKE skal prutte, men derimot betale mer enn det som forlanges når de kommer til Thailand. Det er en god tanke, men til og med Thaiene er bekymret for de uttalelsene. Phuket er fra tidligere kjent for å være blandt de dyreste stedene i Thailand, og hvis man nå stopper å prutte og kanskje heller betaler overpris vil det være veldig vanskelig å komme tilbake til normalen. Dermed vil Phuket bli et dyrt sted å reise, og turistene vil velge andre reisemål isteden. Mindre turister, mindre penger. Så prutt når du handler! At man kanskje ikke prutter like voldsomt som tidligere er helt greit. Phuket skal overleve også om 5 år, og ikke bare i dag og i morgen, og om man betaler overpris vil det være som å ta smertestillende men la kniven sitte igjen i ryggen. Det hjelper der og da, men vil bli mye værre i løpet av kort tid. De som har noe å selge her nede nå er IKKE de som trenger det mest. De som trenger det mest er de som ikke har NOE igjen av det de hadde før 2. juledag...

Nå er det på tide å gjøre noe mer fornuftig igjen. Det er valgdag i Thailand i dag, men jeg får ikke lov til å bli med å bestemme. Ying har derimot gjort sin plikt, så da får vi se hvordan resultatet blir etterhvert.

26.01.05
Beklager at det har tatt lang tid siden forrige oppdatering, men det skjer noe stort sett hele tiden her nede. Siden sist har jeg flytt Pårørendesenteret fra Pearl Hotell i Phuket Town, og ut til Garden Home i Kata. Selve flyttingen av utstyret gikk kjapt, men det står igjen en del innredning før alt er på plass. Men kontoret er operativt, og ser ut til å fungere greit.

Det skjer som sagt mange ting hele tiden, og jeg har i mange dager trodd at det skal roe seg, men det er fortsatt komplett umulig å planlegge dagen. Det eneste som er fast er to daglige møter. Et koordineringsmøte hver dag kl. 17:00 med representanter fra Konsulatet, Politi, Helseteam osv, og et møte 18:00 hvor pårørende er tilstede for siste nytt og generell info. Samarbeidet med de forskjellige instanser er nå veldig bra.

De aller fleste av de overlevende Thaiene oppe i Takuapa District ved Khao Lak bor fortsatt i flyktningleirene som ble etablert. Noen har vært så heldige å kunne flytte inn i provisoriske skur isteden for telt, men det er ikke mange skur som er bygget enda. Heldigvis er det ikke regntid nå, så det er tørt i teltene, men varmen kan man bare forestille seg. Jeg vet selv hvordan det er å våkne opp i et telt i Norge en sommer morgen... Her nede ligger temperaturen på 30-35 grader om dagen, og kryper kanskje ned til 23-25 grader om natten. Vi har fått noen gode kontakter i området som vi ringer til og konfererer med før vi reiser til området, da behovene endrer seg fra dag til dag. Det som er viktigst nå da de har mat og vann er å innvestere i noe som er varig, og som de kan ta med seg hjem den dagen de har et hus å flytte inn i. Vi er også i kontakt med noen forskjellige organisasjoner, og vil vurdere nøye hva som vil være det beste å gjøre med de midlene vi har til rådighet. Èn ting er iallefall 100% sikkert, og det er at ALT skal gå direkte til Thaiene, og da fortrinnsvis til barna, og vi skal personlig følge opp for å se og forsikre oss om det.

Det er så mye mer jeg gjerne skulle skrevet, men tiden strekker desverre fortsatt ikke til. Håper alle har forståelse for det. Ferien vi begge hadde gledet oss til er definitivt avlyst, men jeg tror til syvende og sist at dette gir oss mer energi allikevel. Tar nok noe tid å få alle inntrykkene litt på avstand, men etterhvert må livet tilbake til det "normale" igjen. Men det vi har vært og fortsatt er midt oppe i har helt klart forandret mye. Prioriteringene i årene fremover blir nok noe anderledes...

19.01.05
Det har igjen vært noen utrolig hektiske dager. Var tilbake i Kao Lak området i går, og der oppe skjer alt i en utrolig hastighet. Vi var der tidlig på dagen og alt sto urørt. Da vi kom tilbake på ettermiddagen var de i ferd med å jevne hotellet med jorda, og planere området. To timer etter at vi reiste tror jeg det var vanskelig å se at det hadde stått et flott hotell der.
Fiskelandsbyene i området var nesten ikke rørt enda.

Har også jobbet mye med Sjømannskirken og i kveld skal jeg bare foreta en rask oppdatering av siden, og deretter pakke sammen alt utstyr her og flytte kontoret til Garden Home i Kata. Der har Sjømannskirken funnet et flott sted som ligger meget sentralt, samtidig som det er tilbaketrukket, fredelig og flotte omgivelser. Pårørendesenteret vil da få bruke samme lokaler, og jeg tror det vil bli en perfekt løsning for alle parter. Stedet er et lite hotell hvor pårørende og andre kan leie flotte rom til en rimelig penge, og selvfølgelig vil det bli vafler der også. Ying tok med vårt vaffeljern fra Kathu og laget vaffelrøre, og stekte de aller første vaflene som ble laget på Sjømannskirken i Phuket på den offisielle åpningen i går kveld. Mange gjester var innvitert til åpningen fra Ambassade, Politi, Helsetjeneste, Presse og flere andre, og Sjømannskirken var også representert med Generalsekretæren. Alle syntes det var morsomt og flott at de første vaflene ble laget av en praktiserende Buddhist ;-)  Men så er det også et Buddist tempel i toppetasjen av samme bygget. Utrolig flott å se at alle, uansett rase eller religion, jobber så godt sammen.

Jeg må nesten også få med at jeg ble oppringt 03:45 natt til lørdag. Det var en utrolig hyggelig samtale. Det var Berit Tjøll i Telenor som ringte fra en sammenkomst Telenor hadde i Oslo hvor det var over 1000 Telenoransatte i salen. Hun fortalte meg at Telenor ville gi meg Telenors Hederspris for det jeg har gjort og fortsatt gjør. Prisen var på 10.000,- som jeg vil bruke direkte til Thaiene i de værst rammede områdene. Jeg har tidligere sagt at jeg ønsker å bli værende her så lenge jeg føler at jeg gjør en innsats som betyr noe. Telenor har tydeligvis snappet opp dette, og jeg fikk beskjed om at jeg har lønn derfra i denne perioden. Snakker om forsinket Julepresang!!!

Nå må jeg desverre gi meg for i kveld, men jeg må begynne å pakke sammen. Jeg hadde håpet å få flytt i kveld, men det er snart ikke flere timer igjen av døgnet.

15.01.05
Ting begynner å komme på plass i Phuket. Thaiene rydder opp og åpner sine restauranter, barer og butikker igjen. Patong Beach er fortsatt preget av katastrofen, men ikke i det omfang som var tidligere. Man skal ikke gå så langt fra strandpromenaden før det yrer av liv, og på Beach Road pågår arbeidet for fullt med å gjenoppbygge og gjenåpne hoteller og butikker. På Karon Beach og Kata Beach er det nesten ikke mulig å se at det for under tre uker siden var kaotisk. De aller fleste hoteller er åpne, og man ser faktisk en del turister i gatene. Ikke mange, men de som er der ser ut til å trives godt. Nå ble heller ikke Kata og Karon rammet så hardt, men allikevel.
Kamala er hardere rammet, og det er mange hus og hoteller som for øyeblikket ligger i ruiner. Men også der pågår gjenoppbyggingen for fullt. Jeg hørte i går at Kamala Beach Hotel planlegger og åpne igjen allerede i mars. Skolen i Kamala ble helt utslettet, og i flg. har elevene fått bruke suitene på et hotell i Kamala som allikevel ikke har turister. Elevene synes det er flott, og liker at det er aircondition i suitene;-)

Jeg og Ying var oppe i Khao Lak området onsdag igjen for å besøke noen av fiskelandsbyene i området. En landsby som heter Bahn Nam Kem er det så godt som ingenting igjen av. De har fått ryddet unna og planert mye allerede, men det vil gå lang tid før landsbyen er bygget opp igjen.
Vi gjorde også noen innkjøp i Phuket kvelden før vi reiste for å lage noen pakker til barna som for tiden bor i "flyktning leirer" i området Bang Muang/Ban Nam Khem. Vi kjøpte inn litt godteri, gele, kjeks, vitamin melk, yoghurt og vann  og hele familien til Ying og jeg satt om kvelden for å lage fine forundringsposer av det. Vi produserte 150 pakker som vi tok med oss opp og fikk levert. Gleden og takknemligheten vi så da vi ga posene til barna er ubeskrivelig! Vi håper og tror at vi brakte litt glede og avveksling til barna. De trenger også noen små lyspunkter nå. Følelsen av å komme som "Farang" (utlending) og bli mottat på en slik måte som jeg har blitt alle steder vi har vært gir meg en god følelse av at det jeg gjør virkelig BETYR noe og er viktig. Jeg har trodd at jeg har gjort nyttige ting tidligere, men nå VET jeg at jeg er på rett plass.
Vi hadde også med ca. 300 liter vann, vitamin melk, vitamin drikk, og masse andre ting som de har bruk for og trenger. I tillegg var vi innom to leirer og templer for å donere penger. Det er minst 10 forskjellige "flyktning leirer" i området fra Thap Lamu til Ranong oppe ved grensen til Burma med ti tusenvis av mennesker, så det er umulig å få hjulpet alle. Men jeg vet det er fler enn meg og Ying som gjør så godt vi kan, og da blir forhåpentligvis summen betydelig. Tusen takk til alle som bidrar hjemmefra.
Det hele ble et fullt lass på Pick-up'en (noen bilder følger under). Neste gang vi skal oppover, trolig allerede i morgen søndag, skal vi kjøpe det vi kan av symaskiner i Phuket og levere i leirene. Vi har snakket med mange av de som arbeider der, og vi følger deres anbefalinger. Symaskinene vil få folk i arbeid slik at de kan ha noe å gjøre og samtidig tjene noen kroner, og de vil kunne bruke maskinene i mange år fremover. De har fått store mengder klær, men mye av det er dårlig. Thaiene har derimot en fremragende evne til å lage flotte ting av ingenting, og med en symaskin og noen gamle klær kan de få til underverker.

I dag har jeg igjen vært med Sjømannskirken og noen pårørende for å se på lokaler til Sjømannskirken som skal opprettes her nede. De har funnet et flott tilbaketrukket hotell i Kata som vil bli perfekt for deres arbeid, samt pårørendekontoret som skal få bruke de samme lokalene. Noen bilder og en reportasje finner du i Aftenposten i dag. Vi håper vi kan få flytt fra kontoret vi bruker på Pearl Hotell i Phuket Town allerede i begynnelsen av neste uke. Dette vil bli et flott sted for pårørende å komme til, og vil gi bedre arbeidsro.

Litt på siden; Phiphi, gutten som mine svigerforeldre passer, hadde bursdag i går! Han fylte 8 år, og familie og venner kom i store mengder. Alltid morsomt å være med Thaiene på feiringer, men for en stille og rolig nordmann kan det etterhvert bli i meste laget. Mat i store mengder, og huset ble etterhvert temmelig fullt. Da vi passerte 40 personer, mistet jeg tellingen;-) Så etter noen timer trakk jeg meg stille og rolig tilbake, og reiste isteden inn til Phuket Town for å møte Jan-Erik Loland på pårørendekontoret og noen pårørende. Godt for alle å komme seg litt vekk fra den "hverdagen" vi har her.

Nå er det kvelden og mørkt, og dagen har igjen vært lang. Så nå skal jeg komme meg hjem (vi bor ikke i leiligheten, men hjemme hos Yings familie. Vi føler begge at det er det beste nå) for å få slappet av litt til i morgen.

Send oss som sagt gjerne en e-post om det er noe vi kan hjelpe med eller om det er noe som er uklart av det jeg skriver. Kan ikke love umiddelbart svar, men så fort jeg får en ledig stund  skal jeg iallefall svare.

Jeg forsøker å få lagt ut noen biler, men det er ikke alt jeg vil legge ut nå. Men jeg har plukket ut noen som viser litt av hva som er igjen av Khao Lak. Det er umulig å ta bilder slik at man kan få et overblikk, da områdene er så utrolig store.
Da jeg ikke har det beste verktøyet her nede til å redigere siden vil jeg bare legge ut bilder fortløpende, og uten noe særlig forklarende tekster. Hvis noen har spørsmål til bildene så send meg en e-post på phuket@kep.no