| Hvem overbringer dødsbudskap?
Det er som regel politiet eller presten som overbringer
dødsbudskap
Dette skal gjøres ved personlig frammøte,
ikke over telefon
Men det kan også bli vår oppgave å
fortelle dette på grunn av omstendighetene
Fortell hva som hendte
Tid og sted for ulykken/sykdommen
Hva som skjedde
Hva som videre skal skje
Ikke bagatelliser, vær forberedt på sjokkreaksjoner
Vis omsorg, varme, nærhet, ro, trygghet
La dem få reagere
Panikk smitter - vær rolig og behersket
Vis forståelse, aksepter reaksjoner som kommer
Unngå å dømme
Informasjon oppfattes dårlig under slike forhold,
og må gjentas flere ganger
Hva kan vi gjøre som medmennesker?
Lytt til det som den sørgende har å
fortelle
Gi trøst uten å hindre gråt
Unngå tomme fraser
Ikke tilby mer enn du kan stå for
Gi varme og nærhet - varsom hudkontakt roer
Gi hjelp til praktiske forhold, men ta ikke over
kontrollen
Knytt de rammede til langsiktige oppfølgingstiltak
Barn og død
Barn under 5 år ser ikke på døden
som noe endelig, men som noe midlertidig
Barn i 5-9 års-alderen vil ofte se på
døden som straff for noe de har gjort
Fra 7 års-alderen blir døden noe endelig
og uunngåelig
Fra 9 års-alderen forstår barn at døden
er en prosess i tråd med naturlovene
Kommuniser åpent og ærlig med barnet
Forvent leie spørsmål og korte samtaler
Benytt tilgjengelige minner - bilder, besøk
på gravsted osv.
Aksepter barnas lek, de vil ofte leke seg gjennom
leie opplevelser
|
Forrige tema 