Vedlagt dette brevet ligger kopi av et brev fra partiets leder og sekretær som alle medlemmer i Nordland mottok noen dager før fylkesårsmøtet i Nordland NKP skulle avholdes (15. februar) i Narvik. Pga værforhold (jeg satt værfast i Vadsø/Tromsø) valgte fylkesstyret å utsette årsmøtet. Vedlagt er også rapport fra landsstyrerepresentant fra Nordland Asbjørn Hortman. Jeg ber dere lese vedleggene før dere leser videre i dette brevet.

Brevet fra partiledelsen ble ikke forelagt fylkesstyret for kommentar, men ble sendt til medlemmer uten at fylkesstyret visste om saken. Isolert sett er det svært alvorlig at partiets ledelse gjør dette. Når de gjør det, kan det ikke tolkes på annen måte enn at partiledelsen forsøker å påvirke fylkesårsmøtet i en eller annen retning. Dette er en ureglementert opptreden som vi ikke kan leve med og som alle distriktsstyrer og landsstyrerepresentanter er nødt til å ta alvorlig. Den praksis partiledelsen her legger seg på, skaper bare helt uholdbare tilstander i paritet. Det er en synliggjøring av at demokratiet er satt ut av spill i

organisasjonen til fordel for en fordummende sentralisme.

Når jeg sier fordummende så henviser jeg til innholdet i brevet. I brevet skriver ledelsen at jeg like etter landsstyremøtet ”satte i gang en organisert internett-kampanje mot landsstyret og sentralstyret”. Det ledelsen her sikter til, er den debatten som ble (og fortsatt blir ført) på

e-post i forbindelse med eksklusjonssaken mot Kim Runar Gjelstenli.

For det første oppstod denne helt spontant og kan overhode ikke sies å være organisert. Bl.a deltok (og fortsatt deltar) relativt mange av landsstyrets og sentralstyrets representanter i debatten. Jeg kan f.eks nevne at Zafer Göseth, Tarald B. Ellingsen og Hans Berger har hatt flere innlegg i sakens anledning. I så tilfelle er de like delaktig som alle andre som deltar i den

organiserte ”småborgerlige ”internett-ligaen”” som driver partifiendtlig virksomhet. De kan jo ikke selv delta og samtidig frita seg selv for ansvar, mens alle andre som deltar, driver organisert undergravingsvirksomhet. Dette vitner om en svært umoden retorikk.

For det andre startet denne debatten lenge før landsstyremøtet. Den startet som en følge av at sentralstyret la lokk på informasjon om eksklusjonssaken mot Kim Runar Gjelstenli. Dersom partiledelsen hadde evnet å behandle denne saken i tråd med partiets lover og vedtekter, ville situasjonen som nå eksisterer i partiet aldri oppstått.

I brevet står det også at ”partikamerater som kjenner til e-post virksomheten fra Nordland snakker åpent om kupplaner mot den valgte ledelsen i partiet”. Konspirasjonsteorier er jo en velkjent teknikk for å avlede oppmerksomheten. Men det er samtidig svært alvorlig av den sentrale ledelsen å antyde at jeg skulle stå i spissen for å kuppe NKP. Jeg håper de har noe

mer konkret å fare med enn å sitere fra en e-post melding jeg vissnok skal ha sendt og som løsrevet sier: ”de må finne seg i dette litt til”. Denne form for argumentasjon er mer

kompromitterende for den sentrale ledelsen enn den er for meg og partikameratene i Nordland.

Det henvises også til en rapport som sentralstyret skal har mottatt og som beskriver svært uheldige forhold i partiet. Fylkesstyret kjenner ikke til at noen skal ha avgitt en rapport om forholdene i Nordland. Det er derfor vanskelig å forholde seg til det. Det kan vi ikke gjøre, og vil vi ikke gjøre, så lenge vi verken kjenner til hvem som har laget den eller til noe av innholdet i den. Det er også betegnende for situasjonen at partilederen, på et orienteringsmøtet før konferansen i Narvik, henviste til denne rapporten uten å si konkret hva den inneholdt og hvem som hadde laget den. Han ville ikke legge den fram før på fylkesårsmøtet. I tillegg sa han også på dette møtet at han ikke hadde tillit til meg som fylkesleder. Hvordan skal jeg, som valgt fylkesleder, forholde meg til slike forhold? Personlig kan jeg leve med at partilederen ikke har tillit til meg, men jeg kan ikke og vil ikke finne meg i at partiledelsen på en slik ufin og utilbørlig måte forsøker å manipulere fylkesårsmøtet i Nordland. Ingen i partiet som har et snev av selvrespekt kan tolerere denne form for opptreden, aller minst fra partilederens side. En slik opptreden får saken mot Kim Runar Gjelstenli til å virke latterlig og komisk.

Når det gjelder eksklusjonssaken refererer brevet til en rapport fra landsstyrerepresentant fra Nordland, Asbjørn Hortman, og det påstås at vi i Nordland NKP gjør et vedtak mot Asbjørns orientering. Som dere vil se av vedlagte orientering er det ingen ting som sier at fylkesstyret har handlet i strid med orienteringen. Det er ikke noe i orienteringen som ber eller antyder fylkesstyret om å la være å reagere i denne saken. Tvert om. Her står det bl.a

- at kontrollkomiteen enstemmig gikk i mot sentralstyrets innstilling og for en utsettelse av saken

- at de to rapportene som ble lagt fram var svært subjektive og sprikte sterkt

- at eksklusjonen ville få store konsekvenser for NKU i Bergen

- at sentralstyret uttrykte at det ville få konsekvenser dersom landsstyret forkastet innstillingen fra sentralstyret

- at Bjørn Kjønli i etterkant har reagert meget sterkt på at hans forslag ikke ble tatt opp til votering og har klaget saken inn for kontrollkomiteen. Han ber kontrollkomiteen underkjenne landsstyrets vedtak.

Faktisk er rapporten innholdsmessig i tråd med fylkesstyret i Nordlands argumentasjon. Det den også sier er at Asbjørn var i mot eksklusjonen, men at det ble lagt et sterkt press på landsstyrerepresentantene for å slutte seg til sentralstyret, jfr. punktet over om konsekvenser dersom landsstyret gikk imot sentralstyrets innstilling. Vi kan ikke annet enn oppfatte partiledelsens påstand som en bevisst fordreining av sannheten.

Det rapporten også sier, og som partiledelsen forståelig nok lar være å nevne, er at Asbjørn hadde meldt avbud til landsstyremøtet av helsemessige årsaker. Dette hadde han informert meg om, og jeg hadde informert sentralstyret om dette og samtidig bedt om å få tilsendt sakspapirer. Jeg fikk bekreftelse fra partilederen at jeg skulle få tilsendt innkallingen.

Den kom aldri. Hva er det som får sentralstyret til å ringe til Asbjørn mens de sitter i møtet 29. november og spør om ikke det er mulig for han å komme. De visste jo at han hadde helseproblemer. Og selv om Asbjørn opprettholder avgjørelsen gir ikke Sentralstyret seg. De ringer Steinar Wiik, får han til å påta seg å kjøre 1400 km slik at Asbjørn kan få assistanse under reisen. Så ringer de tilbake til Asbjørn og på nytt oppfordrer han til å reise. Asbjørn sier i rapporten: ”Da sa jeg meg villig til å møte denne gangen, men min konklusjon var at i inneværende landsmøteperiode vil nok Jan Selmer eller 2. vararepr. representere Nordland”. Jeg kan ikke si annet enn at det oser respektløshet av en slik oppførsel fra sentralstyrets side, og på nytt er det en utidig innblanding i hvordan vi i Nordland velger å håndtere interne forhold.

I brevet nevnes distriktskonferansen i Narvik. Her hevdes det at sentralstyret ikke var orientert og heller ikke invitert til å delta. Dette er direkte usant. Partilederen fikk invitasjon pr. telefon og e-post invitasjon (21.12.01). På et medlemsmøte for Oslo & Akershus, som jeg deltok på og hvor partilederen og sekretæren var tilstedet, fikk sentralstyret muntlig invitasjon og ble ønsket hjertelig velkommen. Jeg understreket at dersom de kom, ville vi naturligvis sette vedkommende opp som en av innlederne. Senere fikk sentralstyret pr. e-post en ny invitasjon (22.01.02). Hvor mange ganger må partiledelsen inviteres før de oppfatter at de er invitert? Selv om vi ikke fikk svar at de kom, gikk det klart fram av vedlagte brev til medlemmene i Nordland at noen ville dukke opp. Av brevet framgår det også at de kun hadde til hensikt å delta på årsmøtet og ikke på konferansen. Den ble stemplet som partifiendtlig virksomhet noe som gjør at alle som var deltakere der måtte oppfatte seg som delaktig i partifiendtlig aktivitet. Nå måtte partilederen, pga. flybilletten overnatte sammen med oss og deltok på konferanse fram til kl. 1300 på lørdagen. Så forferdelig partifiendtlig kan ikke konferansen ha vært.

Vi vil også nevne at partiets nestleder, Svend Haakon Jacobsen, kom for å delta på årsmøtet. Men da møtet ble utsatt valgte han å returnere samme kveld, noe som også førte til at landsstyrerepresentant Asbjørn Hortman (som Svend Haakon transporterte fra Majavatn) også måtte returnere uten å kunne delta på konferansen. I denne sammenheng må det også nevnes at Sentralstyret gjorde et vedtak om å ikke trykke annonsen om konferansen, men etter at en rekke personer la et sterkt press på ledelsen, valgte de å trykke den. Når vi tar i betraktning at NKPs lover ikke bare oppfordrer, men sier at distriktene ”bør” innkalle til distriktskonferanse, er det på sin plass å kritisere partiledelsen for det de gjorde med annonsen.

Nordland NKP er kritisert for sin måte å bruke hjemmesiden på. På vår hjemmeside, som var en av de første for NKP, har Øistein Olsen har lagt ned et betydelig arbeid for å gjøre partiet, våre klassikere og f.eks. NKPs partiskole kjent på nettet. Dette utgjør 99,9% av det han har på hjemmesiden. I tillegg til dette ligger forskjellige debatt innlegg. De aller fleste er tatt inn i Friheten eller andre aviser. Noen av disse ble sensurert av Frihetens redaktør. Vi var uenig i denne sensuren. Hvilke vedtak i partiet har vi overtrådt ved å legge disse ut på nettet? Er dette partifiendtlig virksomhet? De artiklene Øistein selv har skrevet under overskriften ”Hvorfor forsvarte ikke den russiske arbeideren revolusjonen?” er viktig for hele NKP, ikke nødvendigvis fordi man må være enig i det han skriver, men fordi vi ikke kan lå være å ta den debatten. Dette er oppbyggende virksomhet, ikke nedbrytende som noen tydeligvis tror.

På nettsiden ligger også informasjon om og fra Nordland NKP. Disse sidene forteller ganske åpent om hva vi gjør, og det kan nok oppfattes at vi er for åpen. Men sidene inneholder ikke personopplysninger utover et som allerede er kjent, eller annen opplysning som skulle være skadelig for partiet. Vi syns tvert om at flere distrikt burde legge seg på samme linje. Det gjør det enkelt å informere om partiets virksomhet, samtidig som det er med på å sveise partiet sammen. Vi ser ingenting negativt i det, bare positivt. Å ta ned linken til Nordland NKPs hjemmeside ser vi derimot på som et grovt overtramp fra partiledelsen.

Fra den 9-punktslista fra vår uttalelse som partiledelsen forsøker å imøtegå, skal jeg bare kommentere to punkter. For øvrig bør det nevnes at relativt mange distriktslag har sendt uttalelse til kontrollkomiteen og bedt om at saken behandles på nytt. Bare det skulle tilsi at noe har vært aldeles galt i behandlingen av eksklusjonssaken. Saken kommer også opp på kommende landsstyremøte.

Når vi sier at saken ikke er politisk mener vi følgende. Det ingen som i noen sammenhenger har nevnt at uenigheten dreier seg om prinsipprogrammet, arbeidsprogrammet eller andre vedtatte politiske program. Når saken ikke dreier seg om det, kan ikke saken betraktes som en politisk sak. Da er det er en sak som må karakteriseres som personalsak. I NKP er det bare ett organ som er uhilda nok til å behandle slike saker, og det er kontrollkomiteen. Det var derfor en stor tabbe av sentralstyret at de i det hele tatt begynte å behandle saken. Konsekvensene ser vi i dag. Det nytter ikke å skyve landsstyret foran seg. Vedtak i landsstyret fritar ikke sentralstyret fra ansvaret over at saken omtrent er kommet ut av kontroll. Denne sakens kjerne dreier seg svært lite om at det har skjedd ureglementerte hendelser på en utenlandsreise. Saken dreier seg om hvordan vi behandler slike klager. Flere av punktene i vår uttalelse tar utgangspunkt i denne forståelsen. Vi tror det er en ryddig måte å ta tak i slike saker på.

Det andre punktet jeg vil kommentere her er habilitet/inhabilitet. Inhabilitet har ingenting med om folk oppfatter det eller ikke. Det dreier seg om han er interessent eller på andre måter er knyttet til den med egeninteresser. Akkurat her et det helt åpenbart inhabilitet fra Taralds

side. Det forbausende er at leder og partisekretær gir seg til å argumentere over dette punktet som enhver utenforstående forstår dreier seg om, ja nettopp - inhabilitet. Hvis ikke Tarald her er inhabil finnes ikke fenomenet.

Vi i Nordland NKP tror det er mulig å utvikle NKP til en organisasjon som kan få innflytelse i norsk politikk. Men det forutsetter at vi finner fram til en bedre måte å organisere arbeidet på. Ny teknologi gjør det mulig å ha en annen arbeidsfordeling, gi en bedre informasjon til og fra alle ledd i organisasjonen og gjennomføre viktige debatter. Vi har i flere sammenhenger foreslått hvordan dette kan gjøres (bl.a nyhetsbrev, e-postlister og diskusjonsforum) og vi stiller gjerne opp for å sette disse forslagene ut i livet.

Vennlig hilsen

Jan Selmer Methi

Nordland NKP

Leder