"Når klokkene ringer for krig, gjør Satan Helvete bredere" sier et svensk ordtak. Knapt noen krig har vært mer ondskapsfull enn den terror NATO bedriver overfor det serbiske/jugoslaviske folk. Via Rambouillet-diktatet, via et overfladisk og lite reflekterende massemedium (og dermed nærmest ensidig propagandering), via et storpolitisk "jødehat" rettet mot serberne, har NATO skaffet seg støtte og legitimering i den vestlige (rike) verden til en massiv bombing av et fattig broderland. Med et stinkende humanitært alibi.
Befolkningen i den vestlige (rike) verden har gjennom media blitt forledet til å utpeke serberne (særlig deres folkevalgte ledere) som de lite forhandlingsvillige og umulige i den opprinnelige Kosovo-konflikten. Media har stort sett ikke vært villige til å gå inn på Rambouilletavtalens faktiske innhold og omfang. Ingen selvstendig stat kan godta et dekret forkledt som en avtale, der den ene part må oppheve sin egen suverenitet.
Før R.avtalens eksistens godtok Jugoslavias styresmakter avtalepunkt som ingen vestlige land hadde godtatt, (f.eks. ville ikke Storbritannia akseptert internasjonal innblanding i Nord-Irland-konteksten som berørte britiske suverenitetsspørsmål). Nettopp Jugoslavias vilje til avtale ble deres banesår via R.-dekretet. USA ønsket ingen løsning, men konstruerte en avtale som ingen suveren stat kunne akseptere. Når det iettertid viser seg at Stortingspolitikere som har støttet bombingen av Jugoslavia ikke har lest avtalens innhold blir hatet og massakreringen av serberne og andre krigsofre bisarr.
I motsetning til NATO erkjenner undertegnede at der har forekommet overgrep på begge sider i Kosovokonflikten. Den har mange kompliserte fasetter og innholder historiske stridsspørsmål (faktisk tilbake til 1300-tallet) som ikke lar seg personifisere gjennom den folkevalgte presidenten, S.Milosovich. Med USA i spissen forenkler NATO disse kompliserte entnisk/kulturelle spørsmål ved å tegne et svart -hvitt bilde av virkeligheten.
Samtidig som de kompliserer de fatale og banale fakta at man bomber i sund et land og påfører alle berørte parter enorme lidelser. Hva med det lille Kosovoalbanske barnet som pga. krigen blir drevet på flukt, hva med det lille serbiske barnet som bor i gymsalen som nylig ble bombet? Hva med de fiender av folket som ikke leste avtalen før de støttet en bevisst og planlagt bombing??
Krigen har gitt nytt blod til gamle motsetninger, og man kan ikke unngå at den siden som får støtte fra mektige vestlige nasjoner vil ta imot og bruke det som et vindu mot verden. Da er det viktig å ha litt kjenskap til konfliktens historie og vestlige storpoltiske interesser.
Det virkelige teatralske i denne motbydelige scenografien er USA/NATO sitt humanitære motiv. Det konstrueres en avtale som kun kan føre til krig, der USA nok en gang får vise verden hvem som er sterkeste gutten i klassen (ingen korrelasjon mht. hvem som er klokeste gutt i klassen). De får utløp får sitt ekstreme aggressive språk. Dette blir 1 av 220 militære innblandinger USA har på fremmed jord, samtlige med humanitære alibi. Våpenindustrien med sterk politisk påvirkning blomstrer, og ikke minst søker man å knuse et sosialistisk folkestyre. De kapitalistiske iteressene er opplagte og er dessverre de oppriktige motivene i denne skammens krigføring mot våre brødre.
Spørsmål:
Hvor er NRK, TV2, Akersgata og andre store nyhetsformidlere, når direktør ved Fredforskningsinstituttet i Lund i Sverige, Jan Øberg, konkret viser til 23 (tjuetre) punkt i Rambouillet-avtalen som er uakseptable for enhver suveren stat? Hvor er den opplagte journalistiske kritiske søken etter andre motiv enn de USA skisserer opp, der de sammen med NATO utvider sitt revir med å pisse bomber og ldelser ned over Jugoslavia som en 50-årig våryr hannbikkje? Hvor er spørsmålene om USA og NATO`s ignorering av FN-vedtak, av Sikkerhetsrådets mandat, av andre land og kulturers syn i konfliktspørsmål hundrevis av mil borte fra USA? Hvor er de journalistersom prøver å forstå konfliktens historiske helhetsbilde, der man til tross for stor etnisk uenighet har klart å unngå massiv bombing og utrenskning før den rike del av verden tar et klart historieløst sidevalg for å pleie markedskreftenes imperalistiske interesser?
Hvor er de som i retrospekt ser at USA er blitt vår planets blodtørstige, våpenproduserende diktator?
Hvor er de som stiller seg kritisk til at Norge er blitt diktatorens mest lojale underdanige?
Hvor er er de som setter spørsmålstegn med at Norge er med på overlagt massedrap?
Hvor er de journalister som står frem og viser til den ensidige vestlige pressedekningen og setter fokus hvem og hva det er som får dem til å tie?
Ved å stille disse spørsmål vil en i Norge bli sett på som en ytterligående radikaler. ved å søke etter en forståelse fra alle sider i en konflikt for dermed muliggjøre ekte diplomatiske forsøk til fredelge løsninger, vil en fra NATO og Norges ståsted bli betraktet som en ekstremist. Undertegnede føler seg ikke som en ekstremist. For meg er krigen i Jugoslavia ekstrem: For meg er kapitalismens argumentering for massedrap ekstrem. For meg er total lydighet til heleriske drapsmenn utkledd som inkarnasjonen på demokrati ekstrem.
Morten Samsonsen
 |
 |
 |
 |
 |
|---|---|---|---|---|
| Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. | For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. | For å lese Det Kommunistiske Manifest. | For å lese arbidspogramet til NKP. | Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur. |