ÅPENT BREV TIL

I følge Aftenposten den 11. april orienterte Statsminister Kjell Magne Bondevik Stortingets utvidede utenrikskomité kvelden den 10. april om at Nato-landene undervurderte flyktningestrømmen fra Kosovo. – Det er grunn til selvkritikk i hele det internasjonale samfunnet, uttalte Statsministeren i følge pressen.

Den norske Fredskomité har i våre Åpne brev til Den norske Statsminister av 27. juli og 6. september 1998 tatt opp spørsmål knyttet til atomnedrustning på den nordlige halvkule og en trygg skroting av atomvåpen, som forutsetninger for en sosial og sivil bærekraftig utvikling. I vårt brev av 11. oktober 1998 advarte vi mot konsekvensene av en ytterligere opptrapping av krigsutviklingen i Jugoslavia og i vårt brev av 9. april d.å. motsatte vi oss norsk deltakelse under Natos bombing av Jugoslavia, i det vi viser til at bombingen bl.a. gjennomføres i strid med Atlanterhavs-paktens artikkel 1.

Vi stiller oss bak regjeringen Bondeviks oppfatning om at det fortsatt må stilles entydige krav til ledelsen i Jugoslavia, men vi mener fortsatt at løsning av den akutte krisen i Kosovo og Serbia best fremmes ved å legge til grunn FNs sikkerhetsråds Resolusjon 1199 av 23. september 1998. Bombekostnader Den amerikanske investeringsbanken Leman Brothers har kalkulert seg fram til at kostnadene for en måneds sammenhengende bombing av Jugoslavia beløper seg til tre milliarder dollar, vel 24 milliarder kroner. En anonym militæranalytiker har i den britiske næringslivsavisen Financial Times anslått at en sammenhengende bombing av Jugoslavia koster Nato-landene mer enn 20 milliarder US-dollar over en periode på tre måneder. Begge disse kostnadene er av en slik størrelsesorden at de pr. i dag langt på vei ville ha dekket f.eks. store deler av gjenreisningsplanene for Bosnia-Hercegovina.

Bakkestyrke

I følge Aftenposten 10. april mener norske fagmilitære at det er ren ønsketenkning å tro at Nato kan sette inn en bakkestyrke i Kosovo før om nærmere et halvt år. Major Einar Johnsen som underviser i taktikk ved Forsvarets stabsskole som utdanner norske offiserer og som selv har erfaring fra Bosnia, hevder at det trengs mellom 150 000 og 180 000 mann for militært å gå inn i Kosovo.

• · Å etablere en slik styrke for oppdrag i Kosovo tar minimum tre til seks måneder, sannsynligvis enda lenger tid, sier Johnsen. Den norske Fredskomité er av den mening at Norge ikke har tropper som er trenet og samtrenet til å delta i slike krigsoperasjoner. Vi ber derfor om at Statsminister Bondevik bekrefter at norsk deltakelse med bakketropper i Jugoslavia ikke er aktuell norsk politikk.
  Krysserrakettene og de offensive våpenlagrene

• I følge opplysninger i en NTB-melding gjengitt i pressen begynner Nato å gå tom for krysserraketter. Den amerikanske Kongressen har bedt det amerikanske forsvaret sørge for at det er penger til å fjerne atomstridshoder fra andre krysserraketter og utstyre dem med konvensjonelle ladninger, til bruk i Jugoslavia.

• Fortsetter den USA-ledede Nato-bombingen uforminsket med samme styrke i ytterligere seks måneder - om alliansens offensive lagre av krysserraketter og flybaserte missiler ikke går tomme – anslår vi på bakgrunn av opplysningene fra Financial Times at Nato-statenes kostnader for et seksmåneders bombetidsrom å være 40 milliarder US-dollar eller 320 milliarder norske kroner.

• De totale menneskelige omkostningene i Kosovo, Montenegro og Serbia i Jugoslavia, det totale økonomiske volumet på skadene av krigshandlingene forårsaket av Jugoslaviske styrker, UCK og Natos bombing, det samlede militære resursforbruk og de samlede økonomiske krigskostnadene for det jugoslaviske og kossovoalbanske samfunn, er på det nåværende tidspunkt ikke kjent.

I følge Dagsavisen den 3. januar d.å. skrev The New York Times med henvisning til Pentagon at USAs president Bill Clinton vil be Kongressen om en økning på tilsammen 100 milliarder dollar, eller vel 750 milliarder kroner, de neste seks år. Militærbevilgningene i USA vil derved komme opp i over 2.000 milliarder norske kroner, som er den største amerikanske militærbevilgningen siden Ronald Reagans tid. Den årlige økningen av krigsbudsjettet på ca. 16.6 millarder US-dollar tilsvarer i overkant av en måneds intensiv Nato-bombing i Montenegro, Kosovo og Serbia i Jugoslavia. Fortjenesten fra økningen i det amerikanske krigsbudsjettet, og Nato-alliansens out of area- konsept, vil gjennom produksjonskontrakter med stor sannsynlighet begunstige offensiv militærproduksjon, herunder de store flyselskapene Boeing-MCDonell Douglas og Lockheed Martin og rakettprodusenten Raytheon.

Norske tiltak før Nato-alliansens 50-årsjubileum Den norske Fredskomité har i våre åpne brev til Regjeringen før Nato-alliansens 50-årsjubileum henstilt til Statsminister Kjell Magne Bondevik om:

• · Å legge til grunn for Nato-alliansens umiddelbare våpenhvile Resolusjon 1199 fra FNs sikkerhetsråd av 23. september, som stiller entydige krav til ledelsen i Jugoslavia

• · Å trekke norske militære mannskaper ut av Nato-alliansens militære angrepskrig mot Det allianse frie landet Jugoslavia. Det er tretten Nato-land som aktivt deltar i Natos krigsoperasjoner mot Jugoslavia. De 6 Nato-landene: Hellas, Island, Luxemburg, Polen, Tsjekia og Ungarn deltar ikke i krigsoperasjonene.

• · Å avvikle all alliert offensiv treningsbombing ved Halkavarre flyøvelsesfelt i Finnmark og ikke stille norsk land, sjø og luftterritorium til disposisjon for andre offensive militærøvelser. Gjennom out of area eller Krig i fellesskap- konseptet - har USAs militære elite i ly av den Nato-ledede utstyrsstandardiseringen gjennom Partnerskap for fred, den relative avspenning gjennom CNF- og Start-prosessen og samarbeidet i Arktisk råd, Det euro-atlantiske råd, Barentsrådet og Østersjørådet og Nato-utvidelsen innarbeidet en offensiv og krigsutløsende militær kapasitet i Natos militære strukturer.

• · Å imøtekomme behovet for å utvikle en ny all-europeisk og global defensiv militærpolitisk og sikkerhetspolitisk dimensjon innen Nato-alliansen. En suveren, demokratisk, selvstendig sikkerhetspolitikk og sosial militærpolitikk som utfordrer det militære ressursforbruket til UCK, Det alliansefrie landet Jugoslavia og Den amerikanske offensive rustningsindustrien og dens krigs- og allianse-hegemoni innen Nato.

• · Å følge bestemmelsene i Atlanterhavs-pakten og klargjøre de verdimessige, etiske og økonomiske rammer for vårt lands territorielle og defensive militære vernepliktforsvar.

• · Å medvirke til at Nato på alliansens 50-årsdag avvikler offensive militære doktriner, out of area-konseptet, førstebruksdoktrinen for atomvåpen, doktrinen om trussel om bruk og bruk av atomvåpen. Fortsatt krig i Jugoslavia er med på å destabilisere store deler av Balkan. Den svekker Nato-alliansens politiske evne til å videreføre den militær nedrustning gjennom CFE- og START-prosessen, for gjennom videre nedrustning innen OSSE-området og på Den nordlige halvkule å fremme globale defensive militære strukturer, og gjennom nedrustning og konvertering befordre denne omstillingen, for på terskelen til Vårt årtusen å fremme en global militærpolitisk stabilitet bygget på Palme-kommisjonens konsept om sikkerhet i fellesskap og Vår felles og globale New Deal. Norge, OSSE og FN

Statsminister Kjell Magne Bondevik har nå en gyllen anledning til å rette opp Norges, norsk OSSE-ledelses og Nato-alliansens midlertidige militærpolitiske vurderingsfeil før Natos 50-årsjubileum, men da må Regjeringen stille på Agenda 21:

• · Et direkte krav om jugoslavisk aksept av Resolusjon 1199 fra FNs sikkerhetsråd og samtidig kreve at Nato innstiller alle krigshandlinger mot landet.

• · Nordisk Råds anbefaling nr. 4./94 på Åland om å opprette Norden som atomvåpenfri sone.

• · Den parlamentariske forsamlingen i OSSEs vedtak i Stockholm vinteren 1996 om å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.

• · Bilateralt og multilateralt fremme et holdningsdiplomati som krever at folkegrupper, stater og allianser ikke virker for å tilspisse konfliktene på Balkan, i Kaukasus, i Tyrkia, Irak og i Midt-Østen gjennom økte militære budsjetter og ved bruk av militære midler og resurser.

• · At OSSE i samarbeid med alle stater og folkegrupper i Sør-Europa – inklusive Tyrkia, Irak og de kurdiske bosettingsområdene – etablerer et eller flere Forum bygget på Palme-kommisjonens konsept om sikkerhet i fellesskap og starter en prosess for fredelig mellommenneskelige forbindelser og gjensidig fordelaktig samarbeid mellom stater for å fremme menneskeretter, omfordeling mellom arbeid og kapital og en sosial og sivil bærekraftig utvikling.

• · Innstille planene om en ny runde med Nato-utvidelser, som kan bringe flere europeiske land under de alliansemessige atomvåpenparaplyene til USA, Storbritannia, Frankrike og Russland og inn under de økonomiske diktatene til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken.

• · Innlede en politisk og diplomatisk offensiv for å få Den russiske Dumaen til å ratifisere START-II avtalen ved at OSSE tildeles et utvidet mandat for å starte START-III forhandlingene om avskaffelse av alle atomvåpen innenfor det geografiske området som utgjør den nordlige halvkule. FN

Statsminister Kjell Magne Bondevik og den norske utenriksledelse har et stort ansvar for den videre utvikling. Vårt land må i dagens situasjon utvikle samarbeidet med Sverige som leder Sikkerhetsrådet og i god tid før FNs Generalforsamling:

• · Innlede en politisk og diplomatisk offensiv for i 1999 å få innkalt FNs 4. spesialsesjon for nedrustning for å fremme:

• · En global reduksjon av de offensive krigsstrukturene og de militært relaterte utgiftene på 25 % innen år 2005.

• · En global reduksjon av de offensive krigsstrukturene og de militært relaterte utgiftene på 40 % innen år 2010.

Dette representerer en global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 40 % innen år 2010 og innebærer globale reduksjoner i militærutgiftene på omlag 2.500 milliarder US-dollar eller tilsvarende ca. 2,5 år av verdens militære forbruk.

Resurser brukt til militære formål i USA, i Nato-alliansen, i Jugoslavia, andre stater på Balkan, Tyrkia, Russland og i verdenssamfunnet skal reduseres og må konverteres til sosiale og sivilt bærekraftige formål for folkene innen militæralliansene, for folkene på Balkan, i Tyrkia, Irak og Midt-Østen, De alliansefrie staters bevegelse og i den 1., 2., 3. og 4. Verden.

Vi må i lys av lidelsene i Kosovo og Norges deltakelse i Nato-alliansens bombing av Jugoslavia ikke glemme lidelsene i Serbia eller at det er 1,3 milliarder mennesker i verden som ikke kan spise seg mette, hvorav 800 millioner mennesker som er kronisk underernærte, deriblant 200 millioner barn og at 12 millioner barn hvert år dør av sult relaterte årsaker. Vi går ut fra at Regjeringen i likhet med oss slutter seg til Olav Duuns utsagn:

Det vonde dreper man ikke med øks.

Våpenhvile og stabilitet for fred

Innstilling av Den Jugoslaviske hærens militæroperasjoner i Kosovo og Nato-bombingen av Jugoslavia og en våpenhvile mellom Jugoslavia og Nato-alliansen er en av forutsetningene, for etter en avtale med Jugoslavia og andre aktuelle Balkan-land, å sette inn en internasjonal sammensatt militær styrke underlagt FNs sikkerhetsråd.

Freden skal medvirke til å sikre at alle statene innen Nato-alliansen og på Balkan respekterer et hvert folks rett til å velge sin utviklingsvei, menneskerettighetene og etniske minoriteters rettigheter. Freden skal gi Kosovoalbanere, serbere og andre fordrevne folk som ønsker det rett til å vende tilbake til sine hjem og hjemtrakter, for å ta fatt på gjenreisningen av hjem, regioner og folkestyret i deres samfunn og deres land.

• · En annen av forutsetning er avvæpning av UCK som i følge avisa Klassekampen den 9. april ledes av folk med røtter fra de fascistiske avdelingene som sloss sammen med italienerne og tyskerne under 2. verdenskrig, som Jashari-familien som nå har kommet inn i ledelsen av UCK.

• · En tredje forutsetning er nedvæpning av paramilitære styrker og avvæpning av bander i Jugoslavia.

• · En fjerde forutsetning er at Clinton-administrasjonen opphever direktiv nr. 54/1982 og 133/1984 fra USAs nasjonale sikkerhetsråd om "undercowerarbeid" i Jugoslavia for å destabilisere landet og bringe det inn i "det frie markedssystemet".

• · En femte er at G-8 landenes forestående møte entlediger Det Internasjonale pengefondet og Verdensbanken fra økonomiske operasjoner på Balkan, og at OSSE, EFTA og EU-landene sammen med Russland og landene i det tidligere Jugoslavia, alle nabolandene i regionen og De alliansefrie staters bevegelse virker for våpenhvile, stabilitet, fred og en sosial og sivil bærekraftig utvikling gjennom opprettelsen av en ny finansieringsinstitusjon oppnevnt av De alliansefrie staters bevegelse, OSSE og FN.

Vilje til våpenhvile, fred, medmenneskelighet og stabilitet er en forutsetning for å lindre lidelser, avskaffe sult og nød, og for å fremme Vår felles og gobale New Deal.

Folkesuverenitet og Vår felles og globale New Deal

Det norske og svenske folk sikret i 1905 sammen med kloke militære ledere en fredelig oppløsning av Unionen mellom Norge og Sverige. Ved det tyske angrepet på Norge den 9. april i 1940 erklærte vår daværende utenriksminister Halvdan Koth Tyskland krig. Når Norge den gang ble bombet, invadert og hærtatt sluttet folket rekkene, og vårt folk gikk inn i en fem års lange motstandskamp til vi samlet gjenvant vår fred og frihet den 8. mai 1945.

Vårt folk har gjennom to folkeavstemminger i etterkrigstiden forsvart folkesuvereniteten og to ganger stemt nei til EU-union og mer markedsmakt. Vi har merket oss at Statsminister Bondevik og Regjeringen nå har lagt de markedsdoktrinære bestemmelsene i Ramboullet-"avtalen" døde. Det er en handling som er i samsvar med norsk tradisjon og en Nei-regjerings suverenitetspolitiske og norske ståsted.

For å styrke freden og ta fatt på gjenreisningen på Balkan og i de øvrige delene av verdenssamfunnet trenger Europa en ny all-europeisk giv, nye økonomiske institusjoner og samarbeidsområder. Det internasjonale pengefond og Verdensbankens økonomiske politikk har vært brukt som lydig redskap for de internasjonale aktørene i den globale børs- og spekulasjonsøkonomi. Disse institusjonene har ikke lenger noen oppgaver å utføre på europeisk jord.

De har fremmet sosial urettferdighet og har gjennom den økonomiske krisen i verdensøkonomien utspilt sin rolle i Asia, Mexico, Brasil, Russland og nå etter den amerikanske ledelsen av Nato-krigføringen på Balkan også i Europa. Disse institusjonene har i alt for mange år fungert som økonomiske redskaper for i hovedsak rent spekulative amerikanske interesser. Respekten for FN-paktens bestemmelser og OSSE er en forutsetning for å styrke folkestyre, demokrati og fremme en sosial omfordeling mellom kapital og arbeid som sikrer fred og en allmen sivil bærekraftig utvikling. Norge er et lite land, men vi har et globalt utsyn og Norges stemme blir hørt internasjonalt. Vi krever at Regjeringen virker for at Nato innstiller krigshandlingene i Jugoslavia før Natos 50-årsjubileum nå i april. Atlanterhavspaktens bestemmelser er utformet for at alliansen og våre allmenne norske verdier ikke gjennom krigshandlinger skal utfordre samholdet innen alliansen. I dag vet vi at krigshandlingene i Jugoslavia har vært med på å utløse den største humanitære katastrofe i Europa etter den annen verdenskrig.

Vi ber Statsminister Kjell Magne Bondevik framføre dette budskap klart og tydelig under alliansens 50-årsjubileum, og at han gjentar dem under Statsministerens statsbesøk til Russland i mai. Krigshandlingene må stanses og luften renses. Vårt land og alle europeiske folk og lands rettigheter og trygghet må bygges gjennom en felles sikkerhet som åpner for videre nedrustning og konvertering av militære resurser til sosiale og sivile formål. Vår frihet er ikke frihet fra ansvar, men en frihet for velferd for alle i Europa og på vår klode.

Verdenssamfunnet trenger fred og våre nordiske og norske synspunkter. Det trenger Vår felles og globale New Deal på terskelen til Vårt årtusen.

Kopi:

• Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl,
• Sametingspresident Svein Roald Nystø,
• Utenriksminister Knut Vollebæk,
• Forsvarsminister Eldbjørg Løwer,
• Bistandsminister Hilde Frafjord Johnson,
• Statsminister Gøran Persson, Sverige,
• Generalsekretær Koffi Annan, FN
• Den norske Atlanterhavskomité,
• Den norske Helsingforskomité,
• Norges Forsvarsforening,
• Landsorganisasjonen i Norge,
• Næringslivets Hovedorganisasjon,
• Norges Fredsråd,
• Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule,nedrustning og konvertering,
• Pressen og media

  ---

  ---

  ---

  (KLIKK HER.)
  TIL MARXISTISK LITTERATUR.
  INNFØRINGSKURS I MARXISME.
  

  ---

  Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P.	For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene.	For å lese Det Kommunistiske Manifest.	For å lese arbidspogramet til NKP.	Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.

  ---

  ---