Men ikke alle ser det slik. Statsminister Bondevik for eksempel slår til lyd for at det nå er på tide å sette sluttstrek for denne viktige epoken i vår nære historie. Narvik feirer i disse dager sitt 100-års jubileum som by. Også derfra hører vi at det er siste gangen krigsbegivenhetene markeres. Narvik, hvor hundrevis av nordmenn mistet livet da panserskipene Eidsvold og Norge ble senket 9. april 1940. Narvik, som ble kjent verden over da den norske 6. divisjon under ledelse av general Fleischer påførte Hitler det første nederlag i krigen. Slikt er ikke verd å huske lenger. Det skal glemmes. Så kan man spørre, hva er da verd å overlevere til de oppvoksende generasjoner av Norges historie? Da må i hvert fall slaget på Stiklestad i 1030 være utgått på dato. Og svartedauen, og Eidsvold i 1814.
|
For støtt der nordmenn væra med, når Norges merke skal hoggast ned , skriver Sivle. Det siste er litt aktuelt også i dag, da Norge ikke noen egen utenrikspolitikk. En kan lure på hva grunnen kan være til at enkelte har slik hastverk med å trekke glemselens slør over vår nyere historie. Det skulle vel aldri være en fordi en sammenligning mellom Norges foresatte USA og Hitler-Tyskland, og mellom president Bush og Adolf Hitler i særdeleshet blir stadig mer iøyenfallende? For begge gjelder/gjaldt: storfinansen som maktbasis, arbeider- og fagbevegelsen som hovedfienden innenlands, og streben etter verdensherredømme, bl.a. Når det gjelder det siste, har jo cowboyen nådd mye lenger enn hva hans forgjenger greidde.
Asbjørn Hortman. |