Konferansen er en oppfølging av vedtaket på FNs København-konferanse i 1996, men politiske problemer i forkant av konferansen kan føre til at toppmøtet ikke helt vil nå fram til FNs generalsekretær Kofi Annans målsetting. Hans målsetting for konferansen er : En tidfestet målsetting om dobling av de rike lands bistand til utviklingslandene. Denne målsettingen har møtt motbør og protester særlig fra USA og Japan. Konferansen kan derfor ende opp med å vedta en slutterklæring full av gode intensjoner, men blottet for konkrete, tidfestede og forpliktende målsettinger. Men det finnes ennå muligheter for politiske løsninger i Monterrey. Arrangørenes håp er at toppmøtet i det minste skal bidra til å stoppe nedgangen i bistanden, som nå ligger på et historisk lavmål etter kraftige kutt det siste tiåret. Bare fra 2000 til 2001 ble bistanden kuttet fra 53 til 36,5 milliarder dollar (fra 470 til 320 milliarder kroner), i følge ferske tall fra Verdensbanken. Aktivister fra 260 grasrotorganisasjoner, som har vært aktive i forkant av toppmøtet, er svært kritiske til utkastet til slutterklæring, det såkalte Monterrey-konsensus. De krever kutt i u-landsgjelden og en konkret tidsplan for økt bistand. - Vi ønsker ikke smuler. Det vi ønsker er en endring i reglene, for å stoppe blodtappingen av landene i Sør, sier Alejandro Villamar, en talsmann for grasrotorganisasjonene, til nyhetsbyrået AFP. Til tross for problemer i den innledende prosess i forhold til erklæringen fra toppmøtet, har man ikke gitt opp. Fokus er nå sterkt rettet mot at de forberedende rundene ikke lykkes med å ta opp de underliggende problemene som hindrer en rettferdig, økonomisk globalisering. Norske organisasjoner på Mexico-møtet kommenterer dette i en uttalelse. - Regjeringene svikter sitt ansvar for å gjøre verden til et tryggere og mer rettferdig sted for alle. Regjeringene klarte å bygge en internasjonal koalisjon mot terrorisme på under en måned. Det må nå¨forventes at man evner å bygge en internasjonal koalisasjon mot fattigdom, uttaler de norske organisasjonene. Det er etter de grufulle terroranslagene mot World Trade Center og Pentagon den 11. september 2001 med en hel verdens støtte og sympati til de uskyldige ofrene, deres pårørende og hele det amerikanske samfunn, etisk uakseptabelt at rike OECD-land som Japan og USA ennå aksepterer at:
|
- 1 000 000 000 en milliard mennesker er delvis eller helt arbeidsledige i verden. Tallene er hentet fra sysselsettingsrapporten til Internasjonal Labour Organisation (ILO). Dette utgjør en tredel av den yrkesaktive befolkningen i verdensmålestokk, hvorav 180 000 000 er helt arbeidsløse. Mange av de som har arbeid, er sysselsatt så lavt at det ikke dekker deres basisbehov for en menneskelig tilværelse. Norge har derimot gjennom en årrekke gjennom skiftende regjeringer sikret at landet vårt sammen med de andre skandinaviske land og nå også Nederland og Luxemburg har innfridd våre FN forpliktelser fra 1972 om å bevilge 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt, BNI, til utviklingsformål. USA ligger nå på bunnen av OECD-landene med 0,10 prosent av BNI. President Georg W. Bush varslet den 17. mars at USA skal øke u-hjelpen med 5 milliarder dollar over en treårsperiode fra 2004, mens USA øker de militære utgiftene til US-dollar 379billion av hvilke US-dollar 50billion er stilt til disposisjon for War on terrorismen, i følge tall fra Independet media center. 45billion US-dollar av dette beløpet burde heller vært stilt til disposisjon for å avskaffe den globale arbeidsløsheten og for å fremme en global utvikling med velferd for alle. Når rike OECD-land som USA og Japan ikke vil bevilge mer penger til u-hjelp enn de gjør, bidrar deres politikk til å opprettholde den strukturelle volden i verdenssamfunnet. USA og Japan demonstrerer i dette spørsmålet et klart mindre positivt verdisyn enn de øvrige OECD-landene. USA og Japan har derfor også allerede langt på vei tapt den globale verdikampen om ansvar og etikk om de da ikke nå under sluttfasen av Monterrey-konferansen evner å endre sine foreldede verdiposisjoner. I september 2000 vedtok FN de såkalte millenniumsmålene for utvikling, blant annet å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015. Skal det være oppnåelig, må rike land bli mindre gjerrige. Bistanden må i løpet av noen år dobles, fra 50 til 100 milliarder dollar i året, konstaterte Kofi Annan og Verdensbankens president James Wolfensohn. Toppmøtet i Monterry kan bidra til å innfri det målet med eller uten USA og Japans medvirkning. EU, og Norge, støttet et utkast til sluttvedtak som gikk inn for en dobling av de rike landenes bistand i løpet av noen år. Men selv om USA og Japan ennå sier nei kan de ikke stanse Tusenårsalliansen og den verdensomspennende bevegelse for: En global New Deal som sikrer retten til arbeid og utvikling med velferd for alle.
Knut Vidar Paulsen |