Styreleder i A-Pressa, tidligere nestleder i LO, Jan Balstad uttaler seg prisippielt, når han i samme nummer konfronteres med at A-Pressa er brutale i forhold til sine ansatte. «A-Pressa må drives lønnsomt - - Sjøl fagbevegelsen forventer avkastning», sier Balstad, som mener at god avisdrift og lønnsomhet er med på å trygge flest mulig arbeidsplasser. Hele intervjuet preges av dårlig, borgerlig tankegang, uten en eneste vye om et bedre samfunn. Er det omgangen med Røkke som har gitt ham slik tro på aksjespekulasjoner? LO har tapt millionbeløp på slike, og som styremedlem i en statlig investeringsinstitusjon har Balstad ikke fulgt med i timen slik det ble milliontap i russiske trelastspekulasjoner. prisippielt bør ikke arbeider-rørsla delta i aksjespekulasjoner, og vil man være med å hjelpe andre land til å utvikle seg, bør arbeiderbevegelsens representanter i dette, i hvert fall ha et minimum av kunnskaper og ansvar. I samme nr. av LO-Aktuelt kommer et annet gammelt Arbeiderpartimmedlem, Odd Andreassen inn på de reelle årsakene til at hans og Balstads parti har degenerert. |
Andreassen viser til at Marx og sosialismen er like aktuell som noen gang, og hvor ødeleggende den politiske kuvendinga partiet foretok i 1952 var, da det la vekk sin sosialistiske ide og slo inn på markedsdyrkelsens brede aveny. Hvor i mitt parti føres det i dag en debatt om arbeidslivets demokratisering eller det borgerlig-kapitalistiske kulturelle og ideologiske hegemoni - slik man engang gjorde? Odd Andreassens hjertesukk gjelder dessverre ikke bar AP, der kuvendinga er total. Men også de andre partiene på venstresida har degenerert. SV viste hvor lite klassebevisst det er, da de støttet USAs bombeoverfall på Jugoslavia. RV og NKP har, trass at kapitalismen viser sin hasardiøse udugelighet, så store sekteriske problemer at de ennå ikke har maktet sin oppgave som marxister. For hele arbeiderbevegelsen gjelder det innledende spørsmålet om via egne massemedier å bryte høyrekreftenes mediehegemoni. Her trengs ikke bare kunnskap i marxismens teorier, men innsikt i tidas samfunnsøkonomi, jordnærhet, kreativitet og ikke minst psykologisk sans. Store ufordringer til de som ikke bar vil forklare, men også forandre og forbedre verden.
Åge Fjeld, |